Får støtte fra sykehus- og flyplassdebattanter i nytt samarbeidsprosjekt for å få folk til å flytte til Helgeland

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

– De siste 20 årene har vi blitt 3000 færre i alderen 20–39 år. Det er 60 busser med folk, bildet er ganske dystert, sier Marlene Jordbru i Kunnskapsparken Helgeland (KPH).

KPH står i spissen for prosjektet «Heile Helgeland», og skal sammen med helgelandskommuner og næringsliv jobbe målretta for å få unge helgelendinger til å flytte hjem og å få ikke-helgelendinger til å velge Helgeland.

– Vi skal starte med å tiltrekke oss folk, det blir det første, forteller Caroline Moen Eide, prosjektleder i KPH.

Eide og Jordbru er begge ranværinger og studerte utenbys før de kom hjem. Den erfaringa tar de med seg når de skal rekruttere folk til hele Helgeland.

– Jeg er ikke motstander av at folk reiser ut og studerer, det gjorde jeg selv. Da jeg flytta hjem var jeg den første av min vennegjeng som gjorde det, sier Jordbru.

Venne-ordning

Prosjektet har allerede fått med seg Helgeland Sparebank som økonomisk partner. Videre skal ledergruppa i Helgelandssykehuset innen kort tid ta stilling til om de vil være med, Mo Industripark har stilt seg positive, og i Helgeland Kraft skal ledergruppa innen kort tid ta stilling. Også her er de positive til å bli med på spleiselaget.

Bak visjonen om å «bli den foretrukne regionen å leve, bo og jobbe i», ligger konkrete tiltak som skal lokke folk til regionen.

– Vi lager noe vi kaller buddy-ordning. Alle vil jo ha venner. Det blir et lavterskeltilbud. Vi oppretter ei facebookside hvor privatpersoner kan skrive at de skal gå en tur i Klokkerhagen og om noen vil være med, eller invitere på kafébesøk eller kino, sier Jordbru.

– Det har jeg trua på, sier Bjørn Audun Risøy, daglig leder i KPH.

– Ja, men da blir du en buddy. Da blir det vel en topptur eller ut i kajakk.

Konflikt

«Heile Helgeland» lanseres midt i to betente strider på Helgeland: lokalisering og bygging av flyplass og sykehus. Prosjekteierne erkjenner at det er noe de må ta inn over seg.

– Når vi er ute og presenterer andre prosjekter og møter unge helgelendinger, møtes vi av og til med «vi vil i hvert fall ikke flytte hjem til Helgeland, der er det bare krangling», sier Jordbru.

På lanseringsmøtet av prosjektet deltok både rådmann i Alstahaug, Børge Toft, og Espen Isaksen fra Mosjøen og omegn næringsselskap. De to tydelige stemmene i de nevnte debattene, er derimot enige med Rana-representantene i prosjektet om at det må til med nye veier for å få folk til Helgeland. Eller som representanten for Vefsn kommune sa det om ikke å bli med: «Vi tør ikkje la va».

– Vi trenger sånne prosjekt for å vise at vi er samlet. Utenfra framstår det som en region med krangling, istemte Lillian Sørensen i Helgeland Kraft.

Millionprosjekt

Strategisk rekruttering kommer ikke gratis. For årene 2019, 2020 og 2021 er det satt opp en budsjettramme på 1,5 millioner kroner. Prosjektet er en arvtaker etter Vi vil heim, som i fjor ble lagt ned. Finansiering skal skje ved at de bedriftene og kommunene som blir med, betaler seg inn basert på hvor mange ansatte de har. De skal få like mye igjen uavhengig av hvor stort beløp de går inn med, forteller Eide.

Remi Nilsskog ved Helgelandssykehuset forteller at de har hatt gående lignende tiltak og har stor motivasjon til å bli med på KPHs prosjekt.

– Særlig dette med å integrering og velkomst at tilflyttere er viktig, at det skapes et sosialt klister som gjør at de ikke kan flytter herfra, sier Nilsskog.

Integrering og velkomst er to sentrale stikkord i prosjektet, men Jordbru og Eide mener ikke med det at helgelendinger er dårlig på dette.

– Det er bare ikke satt i system, sier Jordbru.

Artikkeltags