Fagmiljøet i Sandnessjøen var selv med på avgjørelsen om å stoppe kreftkirurgiske operasjoner ved sykehuset, for at tallene som skapte bekymring kunne sjekkes ut. Så skrev de leserbrevet som gjorde saken offentlig

I orienteringen som Helgelandssykehusets administrerende direktør, Hulda Gunnlaugsdottir, gir til styret i Helse Nord, går det fram at fagmiljøet ved sykehuset i Sandnessjøen har vært med i avgjørelsen om midlertidig stans i kreftkirurgien. Det bekreftes også av møtereferat som er lagt ved saksframstillingen.

I orienteringen som Helgelandssykehusets administrerende direktør, Hulda Gunnlaugsdottir, gir til styret i Helse Nord, går det fram at fagmiljøet ved sykehuset i Sandnessjøen har vært med i avgjørelsen om midlertidig stans i kreftkirurgien. Det bekreftes også av møtereferat som er lagt ved saksframstillingen. Foto:

Opplysningene som kommer frem i møtereferatene stemmer overens med informasjon som Rana Blad er gjort kjent med tidligere, men står i kontrast til bildet som blant annet det kirurgiske fagmiljøet i Sandnessjøen har bidratt til å skape rundt den midlertidige stengingen.

DEL

Rana Blad er felt i PFU for denne saken: Rana Blad har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten i PFU-sak 045/20.


Rana Blad gjør oppmerksom på at den opprinnelige saken er oppdatert med en kommentar fra Ingeborg Steinholt. Les den lengre nede i saken.

Den midlertidige stansen i tarmkreftkirurgi ved sykehuset i Sandnessjøen skjedde i dialog med det aktuelle fagmiljøet fredag 10. januar. Det kirurgiske fagmiljøet i Sandnessjøen meddelte via sin enhetsdirektør til foretaksledelsen i Helgelandssykehuset 11. januar, at de «hadde besluttet at det heller ikke ville bli utført tarmkirurgi 13. januar».

Det går fram av møtereferatene om tarmkreftkirurgi mellom sykehusledelsen og enheten i Sandnessjøen datert 10. januar 2020, og som ligger ved sakspapirene til styret i Helse Nords møte 5. februar. Opplysningene stemmer overens med informasjon som Rana Blad er gjort kjent med tidligere, men står i kontrast til bildet som blant annet det kirurgiske fagmiljøet i Sandnessjøen har bidratt til å skape rundt den midlertidige stengingen.


Inviterte til dialog om tiltak

Utgangspunktet var tallene fra Kreftregisteret som viste at det ved sykehuset i Sandnessjøen for perioden 2016 til 2018, var 14,3 prosent dødelighet 100 dager etter tarmkreftoperasjon. Det er fem ganger høyere enn landsgjennomsnittet på 3,3 prosent. Tilsvarende tall for sykehuset i Mo i Rana var 0 prosent.

Møtet med kirurgiske leger i Sandnessjøen om effektuering av tiltakene, altså gjennomgang av de aktuelle 35 journalene fra 2016 til 2018, foregikk på Skype. Ifølge møtereferatet deltok Hulda Gunnlaugsdottir, Kåre Løvstakken, Ida Bukholm, Tore Bratt, Rachel Berg, Rose Rølvåg, Petter Stausland Dahle, Knut Magne Augestad, Leszek Markiewicz, Roar Sandøy, Ingeborg Steinholt, Fred A. Mürer. Forut for dette hadde foretaksledelsen i Helgelandssykehuset hatt møte med ledelsen på enheten i Sandnessjøen, om samme tema. Møtene ble holdt klokka 12 og deretter klokka 14., begge på dagtid.

Sterke reaksjoner etter leserbrev

Først deltok fagmiljøet i Sandnessjøen 10. januar på dialogmøte om tiltak i den aktuelle situasjonen, etter invitasjon fra administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir. To dager senere skriver de et leserinnlegg der de gir uttrykk for at «foretaksledelsens avgjørelse om å stenge tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen slo ned som en bombe i sykehuset sent fredag ettermiddag».

– Saken ble gjort kjent for offentligheten gjennom dette leserinnlegget publisert 12.01, går det fram av Helgelandssykehusets orientering om kreftkirurgisaken, til styret i Helse Nord.

I leserbrevet hevder prosjektgruppe, kvalitetsprosjekt for gastrokirurgi ved Sandnessjøen sykehus, signert Ingeborg Steinholt, lege i spesialisering i kirurgi, Knut Magne Augestad, gastrokirurg, Ann Karin Larsen Kjeldsand, kvalitetsrådgiver, og Petter Stausland Dahle, lege i spesialisering i kirurgi, at «Helgelandssykehuset Sandnessjøen opplever en intern krise påført oss av egen foretaksledelse».

Rana Blad gjør oppmerksom på at den opprinnelige saken er oppdatert med følgende kommentarer fra Ingeborg Steinholt:

Ingeborg Steinholt, lege i spesialisering i kirurgi ved sykehuset i Sandnessjøen, reagerer kraftig på at orienteringen fra Helgelandssykehuset til styret i Helse Nords møte 5. februar, gjengis i Rana Blad som om fagmiljøet i Sandnessjøen selv var med på avgjørelsen om å stoppe kreftkirurgiske operasjoner.

- Vi (det kirurgiske fagmiljøet i Sandnessjøen, journ. anm.) har hele tida vært tydelige på at vi var uenige i beslutningen om å stenge. Jeg er sikker på at alle andre møtedeltakerne som var til stede, også fra administrasjonen, kan bekrefte det, sier Ingeborg Steinholt.

I kjølvannet kom det sterke reaksjoner fra flere hold. Det oppsto høy grad av uro og engasjement, ikke minst på politisk nivå i kommuner sør for Korgfjellet. Administrasjonen i Helse Nord med ny administrerende direktør Cecilie Daae grep inn 13. januar, og styret i det regionale helseforetaket ba om et ekstraordinært styremøte. Innen det fant sted 20. januar, hadde en faggruppe med representanter fra Helse Nord, det kirurgiske miljøet i Sandnessjøen, UNN og fagavdelingen i Helgelandssykehuset gått gjennom de aktuelle journalene. Det resulterte i at kreftkirurgien ble gjenåpnet.

Styret i Helse Nord vedtok likevel å be om «en orientering om bakgrunnen for beslutningen som ble fattet av ledelsen i Helgelandssykehuset, inkludert dialogen med ansatte og brukerorganisasjoner i forbindelse med den midlertidige stansen av operasjoner i Sandnessjøen». Det er den som foreligger nå.

- Pasientsikkerhet alltid viktigst

Gjennomgangen inkluderer orientering om tidslinja i saken. Andre stikkord om innholdet er lavt pasientvolum, Rapporten fra Nasjonalt kvalitetsregister, bekymring i befolkningen og en presisering om at det vesentlige i saken handler om pasientsikkerhet og utfordringene som oppsto da foretaksledelsen ble kjent med at det var planlagt tre operasjoner i uke tre, og én i uke fire – før man fikk undersøkt hva som lå i de aktuelle dødelighetstallene 2016–2018.

– Tiltaket berørte i alt fire pasienter, tre i uke 3 og én i uke 4. Det ble gjort en egen vurdering sammen med fagmiljøet på pasienten som skulle opereres 13. januar. Det var en særdeles kompleks situasjon og en stor påkjenning for en pasient å få beskjed fredag ettermiddag at operasjonen ikke skal gjennomføres mandag. Kirurgene i Sandnessjøen konkluderte 11. januar med at pasienten som var satt opp mandag, ikke skulle opereres. Alle tre pasientene som var satt opp til operasjon i uke 3 ble sikret et videre tilbud, går det fram av orienteringen som er signert administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir.

Fagdirektøren i Helse Nord er holdt løpende orientert. Helse- og omsorgsdepartementet koblet seg også på, og kontaktet fagdirektøren i Helse Nord. Bakgrunnen for det var henvendelse til departementet fra en pasient som var blitt henvist mellom sykehusavdelingene Sandnessjøen og Mo i Rana, som sammen med enheten i Mosjøen, utgjør Helgelandssykehuset.

Rapporten fra Nasjonalt kvalitetsregister forelå 27. september 2019. Denne ble sendt til helseforetakene og Helse Nord RHF.

– Rapporten ble ikke gjennomgått systematisk i Helgelandssykehuset i oktober på grunn av stort arbeidspress i forbindelse med Helgelandssykehuset 2025, et stort antall innsynsbegjæringer og håndtering av varslingssaker, skriver administrerende direktør i Helgelandssykehuset, Hulda Gunnlaugsdottir, i sin redegjørelse.

I regionalt fagsjefmøte 6. desember 2019 ble det presentert data fra de nasjonale kvalitetsregistrene, og blant annet fokusert på dødelighet innen 100 dager etter operasjon for tykktarmskreft for periodene 2013 til 2015 og 2016 til 2018. Ledelsen i Helgelandssykehuset og Helse Nord ble samtidig gjort kjent med resultatene der dødeligheten var 14,3 prosent 100 dager etter tarmkreftoperasjonen ved Sykehuset i Sandnessjøen i perioden 2016 til 2018 og 10 prosent i perioden 2013 til 2015. I Mo i Rana var de respektive tallene 0 prosent for begge perioder og landsgjennomsnittet henholdsvis 3,3 prosent og 3 prosent.

Tabellen som viste dødeligheten begynte å sirkulere i offentligheten 9. januar. Det ble sådd tvil om kvaliteten og pasientsikkerheten i tilbudet med bakgrunn i tallene.

9. januar ble Helse Nord ved fagdirektør muntlig orientert om at tabellen som viste dødelighet sirkulerte i offentligheten. Det samme ble enhetsdirektøren i Sandnessjøen. Samtidig ble det avtalt møter neste dag.

10. januar ble Helse Nord ved fagdirektør informert om saken og tiltakene, går det fram av orienteringen til Helse Nord som fortsetter slik: Fagdirektøren støttet disse tiltakene.

Fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli, bekrefter i et notat som ligger med styresaken, at ledelsen i Helse Nord ble gjort kjent med dataene på fagsjefmøtet 6. desember i fjor. Det går også fram at han ble orientert om at «ledelsen i Helgelandssykehuset etter dialog med det kirurgiske fagmiljøet i Sandnessjøen, har funnet det riktig å iverksette midlertidige tiltak – det vil si stans i kreftoperasjoner i Sandnessjøen mens saken gjennomgås – av hensyn til pasientsikkerhet og for å unngå å skape unødig frykt blant pasienter og befolkning».

I konklusjonene etter møtene mellom foretaksledelse og sykehusledelse i Sandnessjøen og kirurgisk fagmiljø i Sandnessjøen, trekkes det fram som positivt at Sandnessjøen har startet gjennomgang og kontaktet kreftregisteret. Det bemerkes samtidig at administrerende direktør og medisinsk direktør i Helgelandssykehuset skulle vært eksplisitt informert om dette.

- Burde iverksatt tiltak tidligere

Overfor styret i Helse Nord tar Helgelandssykehuset selvkritikk på at formidlingen og prosessen av beslutningen som ble fattet burde vært håndtert annerledes og bedre, men holder fast på at beslutningen om å flytte operasjonen av fire pasienter internt i sykehuset var riktig.

– Foretaksledelsen skulle brukt bedre tid på dialogen med fagpersonene som var involvert, før beslutningen ble tatt, sier Hulda Gunnlaugsdottir i sin orientering.

Det går videre fram at Helgelandssykehuset selv mener det burde satt seg inn i rapporten fra Kreftregisteret i det den ble mottatt i september. Det skulle dessuten vært iverksatt nødvendig gjennomgang av pasientjournaler tidligere og med en bedre intern prosess.

- Da foretaksledelsen den 6. desember ble kjent med de svake tallene, burde det umiddelbart blitt iverksatt tiltak i god tid før de neste operasjonene var satt opp i uke tre. Her ville tett dialog med fagmiljøet i Sandnessjøen gjort prosessen bedre og man ville unngått at det ble en sak som ble opplevd som en hastesak. I etter tid ser man også at disse tiltakene burde vært vurdert tidligere både fra Helgelandssykehuset og Helse Nord RHF, så lenge data tilsa forhøyet dødelighet allerede fra perioden 2013 til 2015, skriver Gunnlaugsdottir.

Som styret i Helgelandssykhuset ble orientert da de fikk saken om tarmkirurgi på sin dagsorden, blir også styret i Helse Nord gjort kjent med at det er utarbeidet faglige tiltak som skal iverksettes, knyttet til videre kvalitetsarbeid med tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset. Det rettes også fokus på tiltak for å bedre arbeidsmiljøet.

– Situasjonen som oppsto internt viste at Helgelandssykehuset har slitasje i organisasjonen etter langvarig lokaliseringsdebatt, og det ble besluttet å ta tak i dette, skriver Hulda Gunnlaugsdottir.




Artikkeltags