Ikke lengre verneverdig

Før ødeleggelsen: Slik så Klemethelleren ut før ødeleggelsen.

Før ødeleggelsen: Slik så Klemethelleren ut før ødeleggelsen.

Artikkelen er over 5 år gammel

Politikerne i Hemnes har nå kommet fram til at restene av Klemethelleren ikke lengre er verneverdig og området er igjen vanlig utmark.

DEL

I 1994 vedtok kommunestyret en reguleringsplan for Klemethelleren. Denne planen tok utgangspunkt i at den gamle samiske boplassen til Klemet Persson, som levde i tidsrommet 1833 til 1915. Planens formål å sikre den verneverdige boplassen som et kulturminne, åpne for en forsvarlig adkomst og legge til rette for en kontrollert ferdsel i området.

Sprengt etter kort tid

Tydeligvis falt vedtaket om vern av denne boplassen noen svært tungt for brystet. Samme år som reguleringsplanen med et vern av boplassen ble vedtatt, hadde noen vandaler tatt turen dit og ødelagt den med sprengstoff. Hvem som sto bak denne miljøkriminaliteten er ikke kjent, siden saken aldri ble oppklart av Hemnes lensmannskontor. Sprengingen førte imidlertid til at man aldri fikk gjennomført hensikten med planen. Etter spreningen var det ikke lengre noen unik boplass å ta vare på.

Tilbake til vanlig utmark

Grunnen til at politikerne i Hemnes nylig fikk en sak om oppheving av reguleringsplanen for Klemethelleren på sitt bord, var at arealområdet i planen strakte seg helt ned til den øverste gården Tverrå i Leirskardalen. Der bygges det nå et kraftverk i Leirelva og et slikt inngrep ville være i strid med planen.

Etter at kommunestyret sa ja til oppheving av planen ble området tilbakeført til ordinært utmarksareal, sier rådgiver Trond Møllersen for planarbeidet i Hemnes kommune.

I plansammenheng fikk det benevnelsen LNF1-område, som er et område for landbruk, natur og fritid og hvor det ikke er tillatt med fritidsbebyggelse.

Artikkeltags