Gå til sidens hovedinnhold

Ikke svensk gyrosmitte

Artikkelen er over 6 år gammel

Gyrosmitten i Ranelva stammer ikke fra Sverige.

For Mattilsynet er det et mysterium hvorfor det dukket opp gyrosmitte igjen ti år etter rotenonbehandling og fem år etter friskmeldingen av Ranelva. I den store jakten på hvor lakseparasitten Gyrodactylus salaris kan stamme fra brukes ulike teknikker. Det ene er å lete etter smittet fisk. En annen metode er å sjekke genetiske spor.

Ikke fra Vindelelven

– Man har nå funnet ut at gyroen som dukket opp i Ranelva nå ikke stammer fra elver infisert med gyrosmitte hos vårt broderfolk i øst. Den nærmeste og største elva med gyrosmitte er Vindelelven, sier seksjonsleder Tore Vatne hos miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland.

Han er glad for at en mulig kilde kan strykes fra lista over mulige syndebukker.

– I jakten på gyrogåten kan det blir aktuelt å lete etter smitte i private vannbasseng, hvor det går levende fisk. I den forbindelse tenker man på dammer i tilknytning til gårdsbruk, sier Vatne.

Han forteller også at det kan bli snakk om å samle inn flere små lakseunger fra mindre vassdrag i Ranfjordsystemet.

– Jeg vet at Mattilsynet tenker å sette ned en faggruppe, som skal jobbe for å finne ut hvor smitten kom fra, sier han.

Ønsker svar fra gyrojakten

Seksjonsleder Vatne håper at de skal lykkes i jakten på å løse gyrogåten.

– Selvsagt kan denne jakten ende resultatløst. Skulle det skje, vil man hele tiden ha en usikkerhet for at gyroen uanmeldt igjen kan komme tilbake til vassdraget på en eller annen måte, sier han.

Det vil være et scenario seksjonsleder Tore Vatne, som forvaltningsansvarlig i Nordland, ikke synes mye om.

Kommentarer til denne saken