Viser fram vond krigshistorie, slik at grusomhetene ikke blir glemt

Assisterende rådmann Rolf Fjellestad i Hemnes kommune håper mange vil delta på 75-årsmarkeringen for starten på et mørkt krigskapittel i Korgen. På fredag er det fredsmarsj opp til toppen av Korgfjellet.

Assisterende rådmann Rolf Fjellestad i Hemnes kommune håper mange vil delta på 75-årsmarkeringen for starten på et mørkt krigskapittel i Korgen. På fredag er det fredsmarsj opp til toppen av Korgfjellet. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Fredag 23. juni 1942 våknet befolkningen i Korgen opp til at mange krigsfanger ble plassert i en leir midt i bygda.

DEL

I løpet av noen hektiske forsommeruker i 1942 bygde mannskaper fra Statens vegvesen opp fangeleirene i Osen og på Fagerlimoen i Korgen. Leirene ble bygget for å huse krigsfanger fra Jugoslavia, som skulle brukes til å bygge veien over Korgfjellet.

– Dette ble noen forferdelige leirer for fangene. Dødstallene er like høye som i de verste konsentrasjonsleirene i Polen, sier Rolf Fjellestad.

Hele 646 personer omkom og det døde flest ved leiren i Osen. Det er en grunn til at veien over Korgfjellet kalles for blodveien.

Ikke i glemmeboka

For at ikke den grusomme historien skal gå i glemmeboka, vil det på 75-årsdagen for fangens ankomst, bli avduket seks informasjonsskilt om dette vonde kapittelet av norsk krigshistorie. Fjellestad forteller at det ligger døde folk under asfaltdekket til veien over fjellet.

– Det gjelder spesielt ved stedet Storskjæringa på sørsiden mot Osen, sier han.

Fjellestad forteller at de fleste fangene døde det første året, da leirene ble drevet av SS.

– Det er verdt å huske på at det også jobbet norske vakter der. Mange av dem var like grusomme mot fangene som tyskerne. Noen var til og med verre enn SS-soldatene, sier Fjellestad.

Viser fram spesielle steder

Skiltene om historien er satt opp ved leirene og steder med spesielle hendelser. På nordsiden skal det stå et skilt ved Kvitbergpallan. I nærheten av dette stedet skal to fanger ha slått i hjel en tysk vakt. Det resulterte i at fire fanger rømte.

– Tyskerne ble svært forbandet og straffet resten av fangene. Ved leiren i Fagerlimoen ble hver tiende fange skutt som hevn. Dermed ble 40 personer skutt. Ved leiren i Osen ble 20 personer skudd av samme grunn., sier Fjellestad, som forteller at lokale folk hjalp fangene med flukten innover til Sverige.

LES OGSÅ: I år er det 75 år siden dette dystre kapittelet - nå skal det mer fram i lyset

Fredsmarsj

I forbindelse med avdukingen av skiltene blir det på ettermiddagen arrangert en fredsmarsj opp til toppen av Korgfjellet. På toppen vil norsk og serbisk ungdom avduke den siste tavla.

– Det kommer serbiske ungdommer hit fra vennskapskommunene Prokuplje og Gornji Milanovac til Hemnes i Serbia, sier Fjellestad, som legger til at den serbiske ambassadøren Suzana Bošković – Prodanović vil delta i markeringen.

Fjellestad forteller at lokalbefolkningen viste omtanke for fangene de fikk plassert midt i bygda. Det ble mange vennlige blikk og mange sørget for å smugle inn ekstra mat til dem.

– Lokalbefolkningens varme omtanke for fangene har dannet grunnlag for et vennskap, som har vart i flere generasjoner, sier han.

Artikkeltags