Kvinnenes kamprop

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

RANA: - Lønnsforskjeller, vold, seksuell trakassering, Torbjørn Yggeseth. Deltakerne på gårsdagens 8. mars-markering, kunne ramse opp flere grunner til at vi trenger kvinnedagen.

DEL

- Nevn en grunn til at vi trenger markere kvinnedagen.

- Lønn!

Svaret kom kort og kontant fra Marte Mjøs Persen, som var kveldens hovedtaler under gårsdagens kvinnedagsmarkering på Babettes.

- Og han Yggeseth! skjøt Rana RVs Ole-Gunnar Leirvaag inn.

Lønnsgap

Ja, Torbjørn Yggeseth fikk gjennomgå i går kveld. Men også lønnsforskjeller, seksuell trakassering, kontantstøtten, pensjonsreformen og endringene i Barneloven, var temaer som kom opp.

- I gjennomsnitt tjener menn 88 300 kroner mer enn kvinner. Det gapet har økt med 4900 kroner siden 1998, og det øker stadig. Deltidsarbeid er ikke hele forklaringen. Også heltidsarbeidende kvinner har bare 85 prosent av menns lønn.

Dette var bare en av opplysningene som hovedtaler Marte Mjøs Persen, nestleder og kvinnepolitisk leder i RV, kunne komme med.

Klådd på puppene

Omlag 25 mennesker var tilstede på markeringa, som ble arrangert av Rana SV og Rana RV.

Diskusjonen gikk over bordene, hvor det foruten kaffe, også stod øl og drinker. For dagen handlet også om å kose seg, og feire det som er oppnådd på likestillingsfronten.

Men Marte Mjøs Persen hadde flere argumenter for hvorfor hun mener likestilling fremdeles er en sak å kjempe for.

Seksuell trakassering blant ungdom er ikke uvanlig, og Mjøs Persen refererte til Ørebroundersøkelsen fra 2002, som er gjort på ungdomsskoler i en bydel i Stockholm.

- 69 prosent er blitt kalt hore, ludder eller bitch. 61 prosent er blitt tatt på rumpa. 41 prosent er blitt tatt på puppene. 21 prosent er blitt befølt mellom beina. 8 prosent er blitt holdt fast av en gruppe med gutter som klådde på dem.

Vold

Den økende volden mot kvinner, var et tema som ble belyst både av Mjøs Persen og av representanter fra Krisesenteret i Rana, som også talte i går.

- Erfaringa på landsbasis viser at vold mot kvinner øker, og at den stadig blir mer grov, opplyste Eva Monica Hestvik, leder ved Krisesenteret.

- Vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem. Og det blir fremdeles omtalt som «familietragedie», sa Mjøs Persen.

Hun avsluttet med å snakke om unsynliggjøringa av kvinneundertrykking.

- Før var undertrykkingen åpenlys. Det er veldig lett å latterliggjøre feminister i dag, fordi undertrykkingen er blitt usynlig. Men den er der. Vi må bare se etter.

Artikkeltags