Maja Eide, Henriette Pedersen og Ane Breimo er sjelden vare. De er kvinner og de er automatikere. Nå baner de vei for flere.

– På landsbasis er bare fire prosent av dem som tar elektrofag, jenter. Da vekker det oppsikt at tre av dem som nylig har avlagt fagprøve i automasjonsfaget i Rana, er kvinner, sier Jonny Ditlefsen ved Opplæringskontoret Nord-Helgeland. Han er ansvarlig for å følge opp bedrifter og alle regionens lærlinger i elektrofaget.

– De er med på å bane vei for at flere jenter får øynene opp for automasjonsfaget, fortsetter han.

Variert og interessant

De tre unge kvinnene angrer ikke et øyeblikk på valget de gjorde. Først ved å søke seg inn på elektro VG1, for deretter å velge automasjon VG2 og VG3. Det er også mulig å gå videre til automasjon fra Teknisk Industriell Produksjon (TIP).

Mens Maja Eide gjennom faren som er ingeniør, visste om mulighetene som ligger i en yrkesutdanning og hadde lyst å lære mer om det, havnet Ane Breimo og Henriette Pedersen mer tilfeldig på elektro.

– Automasjon favner så bredt, det er spennende og variert. Det er teori og praksis. Egentlig er arbeidet tre fag i ett, automasjon, mekaniker og elektro, sier Maja Eide.

I dag har de tre kvinnene sikret seg fagbrev. De sitter på møterommet hos Rana Gruber, der Henriette Pedersen gikk læretida og der hun etterpå fikk fast ansettelse.

– Vi rekrutterer fra lærlingene når vi har stilling ledig og mulighet for å gjøre det. For oss er dette en måte å rekruttere dyktige fagfolk på, samtidig som Rana Gruber i likhet med andre bedrifter som tar inn lærlinger, tar et viktig samfunnsansvar, sier fagansvarlig for automasjon ved Rana Gruber, Karl Edvin Randa.

Ane Breimo tok læretida si ved Nortura Bjerka. Teknisk leder Roger Skjelhaug beklager at han ikke har en stilling å tilby, for da hadde han ansatt henne på flekken.

– Fagprøven til Ane var å lage en 3D-printer. Den bruker vi nå på bedriften. Hun er dyktig, sier Skjelhaug tydelig på at automatikere er en yrkesgruppe Nortura Bjerka er avhengig av.

Gjør en viktig jobb

– Automatikerne er veldig viktig for Rana Gruber, det er de som holder fabrikken i gang. De gjør det meste fra å bytte lysarmatur til å programmere. De bidrar til at logiske tanker blir funksjonelt, sier Randa.

– Faget er ansees som svært viktig for norsk industri. Fagplanene ved Polarsirkelen videregående skole er skreddersydd for Helgelandsindustrien, supplerer Øystein Fagerli som har vært kontaktlærer for de tre automatikerne.

Maja Eide er automatiker på Minikraft på Storforshei, der hun også gikk læretida si. Da hun var ferdig hadde heller ikke hun en fast jobb, men det varte ikke lenge.

Egentlig er arbeidet tre fag i ett, automasjon, mekaniker og elektro

Maja Eide, automatiker

 

– Vi var blitt avhengige av hennes innsats. Da hun dro, måtte vi leie henne inn igjen, for det ble på et vis katastrofe ikke å ha henne der. Etter to uker ble hun ansatt, sier prosjektingeniør ved Minikraft, Petter Høgli med et skjevt smil.

De nyutdannede automatikerne understreker viktigheten av at ulike bedrifter stiller med læreplasser.

– Ellers får ikke vi som tar yrkesfag fullført utdanninga vår slik at vi kan ta fagbrev, sier Henriette Pedersen.

Ikke alle får læreplass. Flere dette gjelder, velger i stedet å ta høyere utdanning, via forkurs ingeniør for eksempel.

Videre utdanning

– Tilbakemeldingene vi får er at søkere med fagbrev kombinert med høyere utdanning, er svært attraktive når bedrifter skal ansette folk. Det er derfor ønskelig at det legges til rette for at flest mulig kan ta fag- eller svennebrev før de eventuelt utdanner seg videre, sier Jonny Ditlefsen ved Opplæringskontoret Nord-Helgeland.

Representanten for opplæringskontoret, kontaktlæreren fra Polarsirkelen vgs og bedriftsrepresentantene understreker det tette og gode samarbeidet mellom skole og næringsliv. Det er vesentlig for å lykkes.

– Jeg vil oppfordre alle bedrifter som ennå ikke tar inn lærlinger om å gå i gang, i samarbeid med opplæringskontoret. De avlaster oss i oppfølgingen og kvalitetssikrer at vi følger planen, sier Karl Edvin Randa.

Han anbefaler også elever å utnytte muligheten de får når de er i praksis under utdanninga, til fulle.

– Det er en måte for oss å bli kjent med dem på og har betydning når de senere søker seg læreplass, sier han.