I 2016 og 2017 ble det skapt over 1.000 nye jobber. I fjor var tallet 280. Og det forventes at det blir enda lavere i år

Svak befolkningsvekst og få nye arbeidsplasser er utfordringer for et Nordland som fortsatt går godt, ifølge dekan ved Handelshøgskolen, Nord Universitet, Erlend Bullvåg.

Svak befolkningsvekst og få nye arbeidsplasser er utfordringer for et Nordland som fortsatt går godt, ifølge dekan ved Handelshøgskolen, Nord Universitet, Erlend Bullvåg. Foto:

DEL

Det er i årets utgave av Indeks Nordland, som legges fram tirsdag, som viser til at det i løpet av 2018 ble skapt 280 nye arbeidsplasser i fylket. Både i 2016 (1.023) og 2017 (1.034) ble det skapt over 1.000 nye arbeidsplasser. Utsiktene for 2019 er at tallet kan bli enda lavere - forventet vekst er 94 nye arbeidsplasser i løpet av året.

Få nye arbeidsplasser er ikke den eneste utfordringen Nordland nå står overfor. Ved inngangen av 2019 var det 243.479 innbyggere i fylket, en økning på bare 144 - eller 0,06 prosent - nye nordlendinger. På landsbasis var veksten på 1,0 prosent. Det er Bodø, Sortland og Rana som har hatt høyest befolkningsvekst i Nordland det siste året. I helgelandsregionen har det vært befolkningsnedgang (-0,18 prosent).

– Svak befolkningsvekst er nå Nordlands største utfordring, konstaterer prosjektleder Erlend Bullvåg, som er dekan ved Handelshøgskolen, Nord universitet, i en pressemelding.

– Det som er spesielt urovekkende er at vi ikke er gode nok på å tiltrekke oss og holde på unge arbeidstakere. Arbeidsledigheten i fjor var på rekordlave 1,9 prosent, og vi står nå i en situasjon da tilgang på folk kan bli en begrensning for ytterligere vekst i næringslivet og påvirke samfunnslivet negativt.

Veiskille

Budskapet er at Nordland fortsatt har store muligheter, men at de riktige veivalgene må tas.

– Pilene fortsetter å peke riktig vei for næringslivet i Nordland, men skal den positive utviklingen fortsette er vi avhengige av kapital, infrastruktur og mennesker som skal bidra til å realisere mulighetene. Det gjør at vi nå står overfor et stort veiskille, sier Bullvåg i pressemeldingen.

– Nordland har fått tidenes fremgang i presang av havbruksnæringen. Næringen har på historisk kort tid tilført Nordland en positiv økonomisk utvikling uten sidestykke. Men havbruk kan ikke utvikle Nordland alene.  Mye av løsningen ligger i nytenking for å øke arbeidsmarkedet gjennom nye bedrifter. Det må en langsiktig og omfattende satsing til for å etablere de jobbene som ungdommene våre flytter til andre steder i landet for å få. Vi må bygge kunnskap og næringsliv knyttet til nye forretningsmodeller og ny teknologi. Vi må få større bredde i næringslivet, og ta en større andel av verdikjedene for det vi produserer.

Bedriftene i fylket har en gjennomsnittlig driftsmargin på 9,8 prosent, noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittlig driftsmargin på landsbasis.

– Her er det viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom de ulike næringene i Nordland. Det er sjømatnæringene som kommer best ut med en driftsmargin på fenomenale 29 prosent, sier Bullvåg.

Middels Helgeland

Næringsbarometeret Indeks Nordland rangerer også de fem regionene i fylket. Her kommer Nordland midt på tabellen - bak Lofoten og Salten, men foran Vesterålen og Ofoten.

I 2018 vokste befolkningen med 10 personer på Helgeland, og det var en vekst i sysselsettingen på 30 personer. Omsetningsveksten i regionen var på fire prosent fra året før, og regionen hadde en driftsmargin på ni prosent. Bedriftene på Helgeland bidro til en verdiskaping på 17,5 milliarder kroner. 

– Helgeland har middels vekst i befolkning og middels vekst i tilstrømning av unge voksne, i tillegg til at bedriftene har middels vekst i omsetning, sier Erlend Bullvåg.

Det er særlig for to av kriteriene at Helgeland peker seg ut.

– Bedriftene i regionen har lavest lønnsomhet i fylket, sier Bullvåg.

– På den andre siden er verdiskapingen høyest i denne regionen, noe som i stor grad skyldes en sterk oppdrettsnæring. Helgeland er dessuten regionen som har hatt jevnest ytelse i rangeringen på bedriftenes økonomi over tid.

Indeks Nordland

Næringsbarometeret Indeks Nordland er et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune, DNB, Nord universitet, Nav Nordland, NHO Nordland, Innovasjon Norge og Kunnskapsparken Bodø.

Fra 2017 til 2018 økte eksporten i fylket med 5 prosent til 28,8 milliarder, noe som er ny rekord. Det innebærer at nordlandsbedriftene i fjor sto for sju prosent av den totale eksporten fra Fastlands-Norge.

Det er fisk, metall og kjemiske produkter som er de viktigste eksportvarene i Nordland. Alene står de for 95 prosent av eksportverdiene og gjør Nordland til det femte største eksportfylket i landet. 

Omsetningen endte i fjor med ny rekord på 223 milliarder kroner, en økning på 4,0 prosent fra året før. Fiskeri og havbruk har den sterkeste veksten i fylket, og omsetningen fra disse næringene utgjorde i fjor 15 prosent av all omsetning skapt i Nordland. Med en andel på 31,8 prosent er det industrien og BA-sektoren som omsetter mest i Nordland og som i fjor hadde en vekst på 3,9 prosent.

Nordlandsbedriftenes driftsresultat var på 21,2 milliarder kroner i 2018. Nordlandsbedriftene når 67 milliarder kroner i verdiskaping i 2018, noe som er en økning på 2,1 milliarder kroner fra året før.

Artikkeltags