Aldri før har så mange søknader om å restaurere gamle kulturminner i Nordland kommet inn

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

[Avisa Nordland] For Nordland kom det inn 38 prosent flere søknader til Kulturminnefondet i år.

Interessen har aldri vært større, skriver Kulturminnefondet i en pressemelding.

Søknadsfristen var 1. november, og i år kom det inn 83 søknader fra privatpersoner i Nordland som vil restaurere. I fjor var tallet 60.

I Salten er det søkt om støtte til ett prosjekt i Steigen, to prosjekter i Saltdal, tre prosjekter på Røst, ett prosjekt i Rødøy, ett prosjekt i Meløy, to prosjekter i Gildeskål, to prosjekter i Fauske, fire prosjekter i Beiarn og fem prosjekter i Bodø.

Saltdal kommune søker blant annet om midler til å restaurere stabburet ved det tidligere Vensmoen Sanatorium, og i Gildeskål søkes det om midler til å restaurere taket på bryggerhuset ved det gamle handelsstedet Røssnes.

I oversikten fra Kulturminnefondet skrives det også at det søkes om støtte til å restaurere bakeriet ved det gamle handelsstedet Støtt i Meløy.

Fysiske spor

I alt ble 1236 søknader fra hele landet levert inn før fristen.

– Interessen for å ta vare på fortiden har vært stor lenge. Samtidig er støtteordningen fra Kulturminnefondet blitt stadig bedre kjent, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet i pressemeldingen.

Et kulturminne defineres av Kulturminnefondet som alle fysiske spor som sier noe om hvordan folk levde før i tiden.

Det kan være hus, låver, stabbur og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mye annet.

500 000 kulturminner

Den totale potten fra Kulturminnefondet er på 90 millioner kroner.

– Støtten vi gir har ofte vist seg å være avgjørende for om eiere av private kulturminner går i gang med oppussing. Alternativet er ofte at kulturminnene rives eller forfaller til de forsvinner av seg selv, sier Bjørgen i pressemeldingen.

På 1990-tallet ble det anslått at det fantes rundt 500 000 kulturminner i Norge.

Siden har en god del av dem forsvunnet fordi eierne ikke har kunnet holde dem ved like.  

– Vi må ta vare på våre kulturminner nå, og det koster egentlig lite å bevare dem. Hvis vi ikke gjør det, er det snart for sent. Dette er ikke fornybare ressurser, sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Artikkeltags