Primærkontakt: - Kom som et voldsomt sjokk!

Aktor, statsadvokat Erik Thronæs, sier at politiets framgangsmåte fortsatt er gjenstand for en gransking av Spesialenheten for politisaker, og er noe som ikke blir behandlet i den herværende rettssaken. Foto: Hugo Charles Hansen

Aktor, statsadvokat Erik Thronæs, sier at politiets framgangsmåte fortsatt er gjenstand for en gransking av Spesialenheten for politisaker, og er noe som ikke blir behandlet i den herværende rettssaken. Foto: Hugo Charles Hansen

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Den tiltalte 62-åringen erkjente mandag å ha stukket politimannen , men nektet straffeskyld. Bevisførselen fortsatte i tingretten i dag.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Da rettssaken etter drapet 21.april i år, startet i tingretten mandag, fortalte den tiltalte ranamannen fortalte hvordan han brukte kniv mot det han oppfattet var noen ukjente som forsøkte å bryte seg inn i leiligheten hans.

Han erkjente imidlertid ikke straffeskyld, og sa han var livredd og handlet i selvforsvar.

Under første dag av rettssaken uttrykte noen av politivitnene at de var usikker på måten oppdraget med å hente den psykisk syke 62-åringen var blitt løst på.

Det kom også fram at i forespørselen om politibistand til transporten av mannen som skulle innlegges ved Nordlandssykehusets psykiatriavdeling i Bodø, ble mannen beskrevet som paranoid, men ikke farlig - til tross for at han hadde blitt sett med kniv dagen før den tragiske hendelsen.

Aktor, statsadvokat Erik Thronæs, har imidlertid gjort det klart at politiets håndtering av oppdraget og den påfølgende politiaksjonen, er under gransking av Spesialenheten for politisaker, og vil ikke fra påtalemyndighetens side bli tatt opp under rettssaken denne uka. Men at det eventuelt får bli gjenstand for en egen behandling.

Tiltaltes forsvarer, advokat Finn Ove Smith, mener på sin side at nettopp politiets valg av måte å løse oppdraget på, fikk vesentlig betydning for at det fikk et så tragisk utfall.

Mens tiltalte selv mandag avviste at han var psykotisk på gjerningsøyeblikket, er det motsatte oppfatningen til de to rettsoppnevnte psykiaterne som har foretatt en vurdering av mannen.

Tirsdagen i retten vil foruten øvrig vitneførsel, blant annet forklaringer til personer som deltok i den omfattende politiaksjonen forut for pågripelsen, også bestå av framleggelse nettopp av rapporten og konklusjonen fra de rettsoppnevnte psykiaterne.

DAG 2:

Pågripelsen

Politibetjent ved Bodø politistasjon, Kjell Johnsen, forteller om pågripelsen av tiltalte på morgenen 22.april.

8 politifolk tok seg opp på verandaen, mens 4 posterte utenfor hoveddøra. Politiet på verandaen ropte inn.

- Ropte at han må komme ut, ellers ville han risikere å bli skutt, forteller Johnsen.

Ut av verandadøra kom det veldig mye tåregass.

Tiltalte flykta inn bak døra på soverommet, med politifolkene etter.

- Tiltalte hadde kniv, og jeg oppfatta at han kommer mot en av de andre politifolkene. Jeg oppfatter som han skal angripe, og jeg slår han midt i ansiktet, for å få han tilbake bak skjoldene våre, forteller Johnsen.

Ved hjelp av hund, fikk politiet kontroll på mannen.

- Sa han noe? vil aktor vite.

- Han sa oj, oj...

- Hvordan oppfatta du situasjonen? spør aktor.

- Først gjemte han seg, så oppfattet jeg det som han angrep oss, sier Johnsen.

- Før det, da vi først kom inn, oppførte han seg så merkelig, han nærmest danset over gulvet, sier politibetjenten.

Bistandsadvokat Kjellnø spør om politibetjenten, som også selv har deltatt i psykiatrioppdrag bruker vernevest.

- Ja, jeg har blitt vant med det, sier Johnsen.

Umiddelbart etter pågripelsen

Politibetjent Kjell Rune Rogstad, fra Bodø politistasjon, som deltok i aksjonen,forteller om tida umiddelbart etter pågripelsen.

- Tiltalte uttrykte at det var forferdelig det som hadde skjedd, men sa: hva annet kunnet jeg gjøre", forteller Rogstad.

- Slik jeg forsto det, uttrykte han Kildal var en person han visste hvem var, og at han skjønte at det var Kildal som hadde vært på døra, sier politibetjenten.

- Slik jeg oppfattet ham, var han "tilstede", og klar over situasjonen, sier Rogstad.

Forsvarer Finn Ove Smith spør om han nå var medgjørlig.

- Ja, han gjorde som vi sa, sier politibetjenten.

- Bruker du vernevest, ved psykiatrioppdrag? spør Smith.

- Ja, det gjør jeg. Men jeg har ikke fått med meg at det er retningslinjer for det, men mer anbefalinger. Det er opp til hver enkelt, sier Rogstad.

Tåregassen

Politibetjent Ståle Nylund, fra Bodø, var også med på aksjonen, og hadde samtale med tiltalte umiddelbart etter pågripelsen og under transport til legevakta og seinere til arrest i Bodø.

- Han var relativt uanfektet av tåregassen, mens jeg selv ikke hadde mulighet å sitte der uten vernemaske, sier Nylun.

- Det var så mye rester etter gassen på tiltalte, at vinduet på legekontoret måtte stå oppe, for at legen skulle greie å være der, forklarer Nylund.

- Tiltalte svarte at han visste hvorfor han var der, men at han ikke ville kommentere det. Han gjorde rede for hvor han var, dato og klokkeslett, opplyser politibetjenten.

Tiltalte ble seinere transportert til arrest i Bodø.

Forsvarer Smith vil vite om Nylund bruker vest på psykiatrioppdrag.

- Det varierer, men normalt gjør jeg det, sier politibetjenten.

- Kulturforskjell i etaten for å bruke vest? undrer bistandsadvokat Kjellnø.

- Stort sett er vel de yngste flinkest til å bruke vernevest, mener Nylund.

Oppfølging fra psykiatrikontoret

Svein Helge Fagermo, seksjonsleder ved kontoret, hadde en rolle som primærkontakt for tiltalte. Tiltalte har fritatt ham fra taushetsplikten.

- Symptombildet da jeg først kom i kontakt med ham, for flere år siden, er mye likt som nå. Hadde medisiner som gjorde at han klarte seg rimelig bra. Paranoiditeten tiltok i perioder, forklarer Fagermo.

- Hadde sprøyter med depotinjeksjoner, som skulle vare fra to til fire uker. Han hadde en tilstand som gjorde at han hadde angst for disse medisinene, sier Fagermo.

Seksjonslederen forteller at medisineringen var bygd på frivillighet, men at tiltalte hadde erfaring med at dersom han ikke tok medisinen kunne det føre til utviklinger som gjorde innleggelser på psykiatriavdeling nødvendig.

I tida før drapet

- I tiden forut for den tragiske hendelsen var han motvillig mot å ta sprøyta, men den 19.april var jeg og lege hos ham, og da sa han at han ville ta sprøyta og det ble avtalt at det skulle skje neste dag, forteller Fagermo.

Neste dag dro Fagermo aleine ut til tiltalte, men da han ringte på, svarte ingen.

- Men ytterdøra sto på klem, og jeg gikk inn. Inne gikk tiltalte rundt med kniv i hånda. Jeg ba han legge kniven fra seg, og så gikk jeg ut i ytterdøra. Han kom etter meg, og da hadde han lagt kniven i sliren. Han spurte hva jeg ville - og jeg svarte at jeg skulle gi ham medisin. Han var avvisende til det. Jeg begynte ikke å diskutere med ham. Det var ikke noe å diskutere, det var tydelig hvor han "var", så jeg tok kontakt med fastlegen for å han til å ordne innleggelse, opplyser Fagermo.

Dagen etterpå tok han kontakt igjen med fastlegen.

- Da sa han at han var innlagt. Jeg trodde han da var allerede var kommet til Bodø, og jeg var lettet. Seinere på dagen, fikk jeg jo beskjed om hendelsen,sier Fagermo.

Tok ikke medisinen

Seksjonslederen sier at det var mange tegn som tydet på at sykdommen utviklet seg, fordi han ikke tok medisinene.

- Han hadde ikke tatt medisin på 10 uker, han ble opplevd frustrert og av og til sint. De siste fem ukene før dette skjedde, var han ikke med ut for å handle og lignende, sier Fagermo.

- Men vi hadde erfaring fra tidligere at det kunne løses før det ble nødvendig med tvangsinnleggelse, sier seksjonslederen.

Fagermo sier at han i sin kontakt med tiltalte opp gjennom årene aldri har opplevd ham som direkte truende.

- Dette kom som et voldsomt sjokk, sier seksjonslederen.

Han uttrykker at de har tenkt mye på om de skulle presset kraftigere på for å få satt sprøyta dagen før.

Forsvarer Smith spør om dette med at tiltalte gikk med kniv.

- Han likte å gå med kniv. Jeg tror det var en del av "beredskapen" hans, når han følte seg utrygg. Det har hendt han har gått rundt i byen med kniven i beltet. Dette var jo en av tingene jeg prøvde å få ham bort fra, å forklare ham at dette ikke var lov og så videre, forklarer Fagermo.

Likte ikke politiet

Bistandsadvokat Kjellnø spør om det hadde vært andre episoder, der tiltalte ble oppfattet som truende.

- Det var vel en episode, der han ble psykisk syk på hytta, på 80-tallet,og hvor han avfyrte våpen. Politiet aksjonerte og tok fra ham våpen da, så vidt jeg vet, sier Fagermo.

-Hva var hans forhold til politiet? spør Kjellnø.

- Han likte ikke politiet og slike etater, sier seksjonslederen på psykiatrikontoret.

- Hva har skjedd når politiet har kommet for å hente han til innleggelser før? spør Kjellnø.

- Da har tiltalte tilpasset seg situasjonen og fulgt med, og det trodde vi nok skulle skje denne gangen også, sier Fagermo.

- Jeg har erfaring for at politiet på Mo har håndtert slike oppdrag veldig bra, sier Fagermo.

Artikkeltags