Det er Rana Slektshistorielag (RSHL) som har invitert Frøholm (83) til Rana, og han vil holde et lite foredrag om arbeidet med gardshistorien.

Rana Bygdeboks gardshistorie ble trykket i 1965, men det var tidlig på 1960-tallet at Anders Frøholm gjorde ferdig det omfattende arbeidet med boka. Hovedredaktør for de tre bindene av Rana Bygdebok var Axel Coldevin, og Mo Sparebank sto for utgivelsen.

På sykkel

– Jeg begynte egentlig å samle stoff til boka i 1948, med avbrudd om vinteren, da jeg studerte, forteller Anders Frøholm. Fremdeles husker han godt folk han traff på sine turer rundt på gardene i Rana for å samle inn stoff til boka, og han kjenner trolig slektene i Rana bedre enn de fleste – til tross for at det er over 40 år siden han utførte arbeidet.

– Folk var hyggelige, og jeg fikk god mat over alt. Og av og til måtte jeg leie losji. Det var ikke noe problem, forteller Frøholm.

Som framkomstmiddel benyttet han sykkel, og han har mange turer opp og ned dalene i Rana for å finne ut mest mulig om alle som har bodd på de forskjellige gardene. Men han syntes det var greit å ta bussen opp Dunderlandsdalen, for så å sykle ned.

Statsarkivar

Anders Frøholm ble anbefalt som forfatter av gardshistorien gjennom banksjef Sigurd Marsten i Mo Sparebank, som var svigerfar til Frøholms søster. Selv har han bondebakgrunn fra Nordfjord, og ser en del likheter mellom Rana og sitt hjemsted på Vestlandet.

– Men her deltok flere i fiske, spesielt Lofotfisket, og så bygde man flere båter i Rana, sier han.

Frøholm ble ansatt i statsarkivet – først i Tromsø i 1953, deretter på Hamar, før han avsluttet de 16 siste årene av sin yrkeskarriere som statsarkivar i Trondheim. Anders Frøholm bor i dag på Stabekk i Bærum.

I tillegg til gardshistorien for Rana, har han skrevet gardshistorien for Vang i Valdres, samt den felles historien for Valdres. Men gardshistorien fra Rana var det første oppdraget hans.

Imponerende

Medlemmene av Rana Slektshistorielag kan slå fast at det var et imponerende arbeid Frøholm utførte. Det originale, maskinskrevne manuskriptet hans ble nylig funnet fram fra museets gjemmer. Det består av mer enn 1250 tettskrevne A-4 sider. En del av dette kom ikke med i gardshistorien på grunn av at boka rett og slett ville ha blitt for omfangsrik, noe enkelte uten tvil har følt sårt.

– Gardshistorien for Rana er veldig bra, og nesten unik i landssammenheng. Til og med navn på åkrer og kyr er tatt med, forteller Anne Lise Altermark i Rana Slektshistorielag.

Arbeidet med å revidere gardshistorien har pågått en tid. Det er et team på 15 personer i RSHL som arbeider med dette.

– Men vi vil gjerne ha med flere i prosjektet, sier lederen i Rana Slektshistorielag, Sigbert Fryxéll, som ønsker velkommen til Rana Bibliotek i dag, hvor Anders Frøholm også vil delta.