– Norge er kanskje det landet i verden som bruker mest penger på hjelpemidler. Vi kunne blitt verdensledende

UTSTYR: Fredrik Brodtkorb fra Mo i Rana er daglig leder i Krabat, en bedrift i Asker som utvikler utstyr for barn og ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser. Han mener at anbudssystemet i Norge ikke er tilpasset det å få nye ideer inn på markedet, de møter stengte dører. – Systemet er i stor grad er inrettet mot kjente produktkategorier, sier Brodtkorb.

UTSTYR: Fredrik Brodtkorb fra Mo i Rana er daglig leder i Krabat, en bedrift i Asker som utvikler utstyr for barn og ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser. Han mener at anbudssystemet i Norge ikke er tilpasset det å få nye ideer inn på markedet, de møter stengte dører. – Systemet er i stor grad er inrettet mot kjente produktkategorier, sier Brodtkorb. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

NAVs anbudsregimer hindrer nyskapning i norsk hjelpemiddelbransje, mener daglig leder Fredrik Brodtkorb i Krabat.

DEL

– Norge er kanskje det landet i verden som bruker mest penger på hjelpemidler. Vi kunne blitt verdensledende på innovasjon. I stedet bruker vi nesten alt på å importere hjelpemidler fra utlandet, sier Fredrik Brodtkorb fra Mo i Rana.

Han er daglig leder i barnehjelpemiddelprodusenten Krabat, et selskap i Asker som spesialiserer seg på hjelpemidler til barn med fysiske funksjonsnedsettelser.

Flere av produktene deres er prisbelønnet for god design og nyskapende løsninger, både i inn- og utland. Alt Krabat produserer, skal ha en unik funksjon som du ikke finner på andre, konvensjonelle hjelpemidler, skriver Handikappnytt.

Nyskapende hjelpemiddel kan bli Norges gave til verden

Fredrik Brodtkorb Daglig leder Krabat

Og det står ikke på ideene, forklarer Brodtkorb.

– Her har vi samlet rundt hundre produktideer. Men vi tør ikke utvikle dem fordi risikoen blir for stor med dagens system for innkjøp av hjelpemidler, sier han.

Mer livskvalitet

Brodtkorb mener mange ideer som kunne ha gitt mange barn og familier mer livskvalitet, dersom de ble utviklet til ferdige produkter. Krabat lever tett på sine egne brukere. Og ideene kommer fra terapeuter, foreldre og barna selv.

Men så lenge hjelpemiddelformidlingen i Norge er organisert som i dag – med fastlåste anbudsprosesser der pris tillegges stor vekt – blir de fleste av ideene værende i notatboka.

– Å skape et nytt hjelpemiddel koster millioner, i form av utvikling, design, testing og markedsføring. Om du da «bommer» på en anbudsfrist, er du henvist til å selge på dispensasjon de kommende to til fire årene. Det er svært vanskelig. Samtidig vil vinneren av det aktuelle anbudet gjøre det de kan for å hindre at det blir for mange dispensasjoner. Naturlig nok, de vil jo selge mest mulig, forklarer Brodtkorb.

Brodtkorb mener anbudssystemet i for stor grad er innrettet mot kjente produktkategorier. Nye ideer og produkter passer ikke inn og møter stengte dører. Dermed blir det mye vanskeligere å få solgt produktene, slik at utviklingskostnadene kan hentes inn igjen.

Norges gave til verden

Krabat-sjefen mener vi i Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende i å utvikle nye, banebrytende hjelpemidler, dersom vi vil.

– Nyskapende hjelpemidler kan bli Norges gave til verden. Fordi vi har så god økonomi og bruker så mye penger på hjelpemidler, har vi en unik mulighet til å utvikle og teste nye produkter her hjemme. Vi har også vært relativt flinke til å tenke nytt, samtidig som vi er gode til å jobbe tverrfaglig. Hjelpemidlerutvikling krever en miks av ingeniørfag, design og medisinsk ekspertise.

Brodtkorb har ikke noe ferdig fasitsvar på hvordan hjelpemiddelformidlingen bør organiseres for at det skal fremme norsk innovasjon og produksjon av hjelpemidler. Men han er sikker på at det vil kreve mye større grad av bruker- og behovsstyring enn i dag.

– Men politikerne ser ikke begrensningene som ligger i innkjøpssystemet.

– Åpner for nye

Christian Lupke, sjef ved kontor for brukeranskaffelser i Nav, sier at det ikke er riktig at Nav ikke tilrettelegger for innovasjon.

– Nav er opptatt av å stimulere markedet til innovasjon. Vi har medvirket til utvikling av metoden for innovative anskaffelser som har blitt en anbefalt metode både nasjonalt og internasjonalt. Vi gjennomfører anskaffelser etter denne metoden, hvor dialog med leverandørmarkedet i en tidlig fase vektlegges, sier Lupke.

Han sier at de benytter veiledende kunngjøring i alle anskaffelser og tilbyderne blir invitert til én-til-én møter. Så legger brukernes behov til grunn og stiller funksjonskrav.

– Konkurransegrunnlaget legges på høring før utlysningen. Gjennom denne metoden har vi avdekket ukjente brukerbehov, og åpnet for nye produkter, sier Lupke.

Gjennom årlige leverandørdager inviteres leverandører til dialog om utviklingen.

– Vi ser eksempler på nyetablering av foretak som leverer hjelpemidler og at det tilbys nye hjelpemidler i konkurransene, fortsetter Lupke.

Lupke sier videre at de anskaffer hjelpemidler til en årlig verdi av cirka 5,3 milliarder kroner. Hjelpemidlene Nav anskaffer må være innenfor folketrygdens stønadsområde og Navs virkeområde, og leverandører skal likebehandles, uavhengig av geografisk tilknytning.

– I åpne anbudskonkurranser er det forbudt å forhandle om den tilbudte leveransen eller avtalevilkårene, og vi forstår at prosessen kan oppleves som omstendelig og lite fleksibel for leverandørene, sier Lupke.

Krabat

  • Utvikler, produserer og markedsfører tekniske hjempemidler for barn og unge.
  • Fredrik Brodtkorb fra Mo i Rana er daglig leder.

Artikkeltags