Retten kan være på din side

Ole Johan Altermark oppdaget ved en tilfeldighet at han har rett til støtte til tannbehandlingen sin, og er kritisk til at denne rettigheten er så lite kjent. Foto: Harald Mathiassen

Ole Johan Altermark oppdaget ved en tilfeldighet at han har rett til støtte til tannbehandlingen sin, og er kritisk til at denne rettigheten er så lite kjent. Foto: Harald Mathiassen

Artikkelen er over 10 år gammel

Ole Johan Altermark gikk på en så sterk psykisk smell midt på 1990-tallet at han ikke klarte å ta rede på seg selv, langt mindre tannhelsa si. Det gir ham rett til støtte fra det offentlige til tannbehandling.

DEL

– Bare tilfeldigheter gjorde at jeg ble oppmerksom på dette. Sosialkontoret, trygdekontoret, Aetat og tannleger var enige om at behovet for tannbehandling var til stede, men jeg måtte betale det selv. Etter å ha gått på attføring i flere år har jeg ikke akkurat kapital å tære på, sier Ole Johan Altermark.

På beina igjen

Han var så langt nede psykisk midt på 90-tallet at han måtte ha omfattende hjelp for å komme seg på beina igjen. Det tok sin tid, og mens den psykiske helsa smått om senn ble bedre, forfalt tennene mer og mer.

– Jeg jobbet 60 til 70 timer i uka, og derfra gikk veien til diagnosen utbrenthet og depresjon. Tannpuss var ikke det som ble prioritert godt nok i denne situasjonen, sier Altermark uten omsvøp.

– Noen må gi elendigheten et ansikt. Det er ikke noe å skjemmes over, fortsetter han.

Ole Johan Altermark kom seg etter hvert på beina igjen, satte seg på skolebenken og tok en bachelorgrad på BI. I dag er han prosjektleder ved Helgeland Museum.

– Jobben krever at jeg deltar i en sosial setting sammen med andre mennesker, internt i prosjektet så vel som eksternt. Da er det ikke akkurat positivt å være tannlaus, konstaterer Altermark tørt.

Lite kjent

Han har år med erfaring fra yrkesrettet attføring, og siterer direktør for NAV Nordland, Harald Jentoft Strand som påpekte "her har vi et enormt forbedringspotensial" og skyter så inn, "det har han jammen dekning for", når han skal forklare mangelen på viktig forbrukerinformasjon i sitt møte med de ulike instanser.

Manglende informasjon til tross; regelverket legger faktisk til rette for riktige tiltak for å reintegrere folk i samfunnet slik at de igjen kan fungere i vanlige sosiale settinger.

De er bare så lite kjent.

– En dag jeg surfet på internett havnet jeg på veiledningstelefonen til NAV-helsetjenester. Der traff jeg en gluping som ikke var så interessert i tennene mine, men i forhistoria til at jeg hadde fått så dårlig tannhelse. Han plukket fram lovbestemmelsen og forskriften knyttet til den som viser hvem som har unntak fra hovedregelen om at de fleste må betale utgiftene til tannbehandling selv, sier Ole Johan Altermark.

En vurdering om Altermarks situasjon og betydningen det har hatt for tannstatusen hans i dag, ble skaffet til veie av hans tidligere behandler og vedlagt anmodningen om å bli henvist til en godkjent spesialist for undersøkelse.

– Fra min tid som tillitsvalgt for studentene ved BI i Rana vet jeg at det er mange som sliter med meget lodne fortolkninger av regelverket i forhold til rehabilitering og attføring. Mange flere enn meg har krav til å få betalt tannreparasjon, men fordi de ikke blir informert råtner tennene på rot bokstavelig talt, påpeker Ole Johan Altermark, en smule opprørt.

Egenandel

Ole Johan Altermark har fått sin vurdering hos godkjent tannlege og kjevekirurg i Bodø. Prislappen for å reparere tennene oppe og ned beløper seg til 298.000 kroner.

Problemet er at NAV bare dekker bare halvparten, og Altermark har ikke råd til egenandelen. Han er imidlertid blitt kjent med et rundskriv til sosialtjenesteloven (RI/1-93). I drøftingen av problemstillingen sier den at brukere i enkelttilfeller har krav på full dekning av utgiftene med utgangspunkt i folketrygdloven og sosialtrygdloven hvis han eller hun ikke har midler selv.

– Jeg er ikke ferdig med denne saken ennå, sier Ole Johan Altermark.

Artikkeltags