Stor innsats mot liten parasitt

Artikkelen er over 15 år gammel

RANA: Rotenonbehandlinga av de Gyrodactylus salaris-smittede vassdragene i Rana og Hemnes er i gang. I går ble tonnevis av død ørret, noen få lakser og en del røye plukket opp av Ranelva.

DEL

Motstanden mot rotenonbehandlinga har forstummet. Nå er prosessen i gang, og om lag 90 personer arbeidet på spreng i hele går med den bestandsreduserende behandlinga av Ranelva. Fiskeforvalter Tore Vatne hos Fylkesmannen i Nordland forventet at ti tonn eller mer - vesentlig sjøørret, ville bli drept av giften i Ranelva og Røssåga. Fire tonn var på forhånd fisket opp fra Ranelva og satt i merder i Finneidfjord. Disse ørretene skal tilbake i elva etter behandlinga.

En god jobb

Direktør i Direktoratet for Naturforvaltning, Janne Sollie, kunne i går fornøyd konstatere at det er gjort en god jobb før behandlinga startet. Hun understreker at Norge har et spesielt ansvar for å bevare den atlantiske laksen, med over halvparten av hele verdens ressurser av vill atlantisk laks - fordelt på 476 lokale laksestammer.

- Rotenonbehandling har halvert forekomsten av Gyrodactylus salaris, og 24 vassdrag er friskmeldt etter behandling, viste Janne Sollie til. Av sju smitteregioner er tre i Nord-Norge. Åtte store og 14 mindre vassdrag er smittet av den laksedrepende parasitten. I Ranaregionen er det Ranelva, Sletterelva, Bjerka, Røssåga, Bardalselva og Sannaelva som er smittet. I den bestandsreduserende behandlinga denne uka blir Ranelva, Leirelva, Røssåga og Bjerka behandlet.

Bruk av aluminium er ikke noe alternativ. Janne Sollie slår fast at det vil bli brukt der det er sannsynlig at det vil virke, og da som et tillegg til rotenonbehandling. Men så langt er metoden ikke gjennomprøvd og skadevirkningene usikre.

Rotenon

Behandlinga startet allerede søndag kveld med rotenonbehandling under turbinene i Rana Kraftverk. Deretter ble det sprøytet ut rotenon fra land og fra båter flere plasser i elva for å sikre at giften kom til i alle hølene. Doseringsstasjonene i Rana Kraftverk og Reinforsen kraftverk ble så satt i gang, for å danne en «propp» med rotenon som ble ført ned elva samtidig med at vannføringen ble økt. Totalt skulle vel 2000 liter rotenon (CFT Legium) sørge for at fisken i elva ble utryddet.

Neste år skal prosessen gjentas.

Avdelingsleder Ketil Skår i VESO, Trondheim (Veterinærmedisinsk oppdragssenter) sier at en gjentatt behandling er viktig får å lykkes med å utrydde lakseparasitten.

- Målet er å slå ut så mye laks som mulig. Behandlinga er lagt til oktober for å unngå gyting mest mulig. Å ta verten er det enkleste. Å ta parasitten er vanskeligere, sier han. I august-oktober neste år vil så hovedbehandlinga av de smittede vassdragene foregå.

- For oss er det også viktig å få ned smittepresset rundt genbanken på Bjerka, sier han.

Brytes ned

Veterinær Ivar Hellesnes ved Fylkesveterinæren i Nordland, sier at dersom det er ett individ med smitte av Gyrodactylus salaris igjen i elva, er det bare et tidsspørsmål når parasitten vil dukke opp igjen.

- Vi har oppnådd 100 prosent utrydding i over 20 elver, slo han fast, og mente at det også vil lykkes i Ranaregionen. Hellesnes viste til at rotenon virker på oksygenopptaket hos fisk, men at giften brytes ned på veldig kort tid.

Til kritikerne av rotenon viste han til at den biologiske forurensninga som Gyrodactylus salaris innebærer, er vanskelig å få bort.

- Men kan en avgrense området, kan en også fjerne verten - og dermed også parasitten.

Effekten av rotenon blir minimal straks den kommer ut i elvemunningen. For fuglereservatet i Engasjyen skulle derfor giften ikke ha noen innvirkning. Måsene som gasset seg i død og døende småfisk så heller ikke ut til å ha noen fare...

Det skal eventuell elvemusling i elva heller ikke ha.

Artikkeltags