Ukjente kulturminner i Umskaret

Artikkelen er over 14 år gammel

RANA: Like ved veitraseen til innslaget til den nye Umskartunnelen er det flere gamle hustufter. De er minner fra den første organiserte veibyggingen mellom Norge og Sverige. Dette - og det som kan være rester av ei samisk gamme - kan sette en midlertidig stopp for anlegget.

DEL

Hustuftene er registrert, og skal ikke bli berørt av den nye veien og steinfyllinga i forbindelse med tunnelen. Men det hersker en smule forvirring omkring fornminnene.

Prosjektleder Bjørn Kjønnås i Statens Vegvesen er ikke helt sikker på hvor tuftene ligger, og da MPR-utvalget nylig behandlet en søknad om å flytte på steintipper i området, ble ikke kulturminnene nevnt med et ord.

- Vi har klar beskjed om at dersom det dukker opp kulturminner under arbeidets gang, skal vi varsle ifra til kulturmyndighetene, sier Bjørn Kjønnås i vegvesenet, som ønsker å se nærmere på hva dette dreier seg om.

Fredet

Når det gjelder samiske kulturminner, er disse automatisk vernet dersom de er mer enn 100 år gamle. Rana Blad fikk tips om at det kan finnes rester av samiske boplasser i området. Men slike fortidsminner er ikke registrert her, i følge Arna Haga ved Samien Sijte på Snåsa. På vår vandring i området fant vi imidlertid restene av det som kan være ei samisk gamme. Men vi ser ikke bort fra at også den kan ha sammenheng med de første veibyggerne i Umskardalen. En stein fra sprengningsarbeidet har falt ned bare få meter fra gamma.

Per Jakob Hansgård i Statskog forteller at da tunnelen gjennom Umskaret ble planlagt for tre år siden, ble det foretatt befaring i området. Han var da med på befaringen som representant for grunneier Statskog. Og det ble registrert flere gamle hustufter. Det dreier seg om torvhus med om lag åtte meter lange vegger. Ved to av tuftene er det murt opp bakerovner.

I tillegg til tre tufter ved den nåværende E12, ble det registrert ei slik tuft ved elva fra Fisktjønna, et proviantlager ved utløpet av Bjuråga ved Rauvatnet og ei tuft i Reinfjellia.

Anleggsminner

Rana Blad fikk med Hansgård og Per Pettersen fra Tverrvassgården for å se nærmere på tuftene. Tverrvassgården hadde tidligere seter i området, men den lå et stykke fra anleggsområdet. Vi fant på vår lille vandring restene av nok en boplass - som visstnok ikke er registrert tidligere - på østsida av elva i Umskardalen. I tillegg til ei 8 x 8 meter stor hustuft, og en bakerovn, fant vi det som ligner på restene av ei samisk gamme like i nærheten. Stedet ligger bare et steinkast fra anleggsmaskinene ved tunnelinnslaget.

- Hustuftene er minner fra de første anleggsarbeiderne på veien, visstnok så langt tilbake som fra 1860-årene, sier Per Jakob Hansgård. Veiarbeidet foregikk da over mange somrer, og arbeidsfolkene bodde i torvhusene. Proviant og utstyr ble fraktet over Rauvatnet med båt, og ved Bjuråga ble det satt opp et proviantlager. Restene av dette er godt synlig.

Flere minner fra denne tida - og senere - finner vi på et svaberg ved den gamle veien på nordsida av Umskartjønna. Her har arbeiderne risset inn navn, årstall og initialer: «Israelsen 1890, J. Olsen og Elander», kan vi tyde på berget. Her arbeidet både norske og svenske veiarbeidere.

Avdelingsingeniør i Vegvesenet, Torstein Hansen, som er museumskontakt for Nordland, opplyser at navnene fremdeles finnes på lønningslister som vegvesenet har tatt vare på.

- Israelsen ble ansatt som den første vegvokteren på mellomriksveien, forteller Hansen.

Lokalhistorie

Per Pettersen har et bilde av en arbeidsgjeng på mellomriksveien fra 1901. Det er tatt øst for Tverrvatnet i 1901, og her finner vi kanskje noen av karene som bodde i torvhusene vi finner restene av. En av dem er Israel Reinfjell og hans sønn, Hans. Etter datidens navneskikk skulle sønnen hete Hans Israelsen (Reinfjell) - og kanskje er det han som har risset inn navnet sitt i fjellet ved Umskartjønna - og siden ble den første vegvokteren?

Per Jakob Hansgård kunne ha tenkt seg å bygge opp igjen en av bakerovnene, og ellers gjøre de gamle hustuftene bedre kjent. De representerer en viktig del av lokalhistorien, som hittil har vært ukjent for de fleste. Dette foregikk i ei tid da Norge og Sverige hadde felles konge, og etter 1905 ble det trolig bom stopp for arbeidet med å knytte Norge og Sverige nærmere sammen over Umbukta. I hvert fall for en periode. Mellomriksveien ble ikke åpnet for biltrafikk før i 1939.

Per Jakob Hansgård forutsetter at det blir tatt tilbørlig hensyn til restene etter de første veiarbeiderne langs E12.

- Hvis ikke, er det svært beklagelig, sier han.

Avdelingsingeniør Torstein Hansen i vegvesenet slår fast at alt av kulturminner langs den nye traseen til E12 skal ha blitt registrert, og at planleggerne av veien har ansvar for at dette blir tatt hensyn til. Også han håper at en av bakerovnene ved de gamle tuftene kan bli restaurert.

Artikkeltags