Villig til å snu i skolesaken

SAMDRIFT: [?] Ved å legge en ny ungdomsskole til Ytteren kan allerede naturlige bånd mellom bydelene forsterkes og en kan hente ut samdriftsfordeler med den planlagte flerbrukshallen til B&Y ved Ytteren stadion, mener politikerne Espen Haaland (H) og Tormod Steen (V). Foto: Øyvind Bratt

SAMDRIFT: [?] Ved å legge en ny ungdomsskole til Ytteren kan allerede naturlige bånd mellom bydelene forsterkes og en kan hente ut samdriftsfordeler med den planlagte flerbrukshallen til B&Y ved Ytteren stadion, mener politikerne Espen Haaland (H) og Tormod Steen (V). Foto: Øyvind Bratt Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

- Å bygge en ny ungdomsskole på Ytteren er en god idé, synes Espen Haaland (H) og Tormod Steen (V). Hva mener du om dette? Si din mening i kommentarfeltet.

DEL

Det synes også den blågrønne posisjonen i Rana som i kultur- og oppvekstutvalget forleden gikk inn for å se nærmere på mulighetene for å samle ungdomsskoleelevene fra Båmo og Selfors i en ny og større skole.

For bare ett år siden hadde pipa en annen lyd da de samme politikerne garanterte at skolestrukturen skulle bestå og at det fortsatt skulle være ungdomsskole på Selfors.

- Justering av kurs, kaller Steen det som nå er i ferd med å skje.

- Skolesaken bidro til at dere vant valget. Hva sier dere til dette løftebruddet?

- At vi gikk inn for en 1.10. skole på Selfors bidro kanskje heller til at vi mistet stemmer, tror Steen.

- Ikke løftebrudd

- Vi la det å beholde ungdomsskolen på Selfors inn i vårt program, men det kjennes helt uproblematisk nå å gå bort fra dette. Vi har nemlig fått en rekke signaler og faglige innspill på at det er mest hensiktsmessig å satse på større ungdomsskoler og dermed justerer vi kursen. FAU på Selfors ønsker ingen 1.10 skoleløsning, sier venstrepolitikeren.

- Vi rir ikke kjepphester og dette er ikke et løftebrudd, heller tvert imot. Vi holder i høyeste grad våre løfter når vi nå går inn for å ruste opp skolene for nesten 600 millioner kroner de neste åra. Hvis det nå viser seg at det blir et ramaskrik blant foreldre og lærere som vil beholde dagens ungdomsskolestruktur, så skal vi være lydhøre og stå ved det vi har sagt om ungdomsskole på Selfors. Det er en stor forskjell på den prosessen det nå legges opp til og det skoleraidet som ble forsøkt gjennomført av det forrige regimet, der svarene på den framtidige skolestrukturen utelukkende var basert på økonomiske forhold, sier Haaland.

- Vi lovte at skole og eldre er vår førsteprioritet, det står vi ved, sier han videre og peker at den gigantiske opprustinga på skolesektoren selvsagt er kostbar.

- Vi har ikke penger til alt og dersom det viser seg at vi nå kan frigi midler til for eksempel skoler ved å finne smarte løsninger på kulturhuset, så er jo det bra, sier Haaland som legger til at det er helt uaktuelt å bygge en kulturhus i 300-millionersklassen når utfordringene på skole- og eldresektoren er store.

- Det kommer ikke til å skje, slår han fast.

- Oppussa skoler rundt om i levende bydeler vil for øvrig fungere som små kulturhus, skyter Steen inn.

Flerbrukshallen

Ett moment som både Haaland og Steen trekker fram er at det selvsagt er enklere å bygge nytt enn å renovere allerede eksisterende skolebygg hvor det skal drives undervisning i en renoveringsperiode. I så måte mener de en ny skole på Ytteren for alle ungdomsskoleelevene på nordsida av byen er ei svært fornuftig løsning.

Akkurat hvor en eventuell ny ungdomsskole på Ytteren kan bygges, er det åpenbart ikke tatt stilling til, men de to politikerne trekker fram at det er helt naturlig å se en ny skole i sammenheng med planene B&Y har om å bygge en flerbrukshall ved Ytteren stadion.

Utfordringa for idrettslaget er å få til ei forsvarlig økonomisk drift i en slik hall. Dette klarer de bare ved å ha drift på dagtid og da er kommunen en naturlig leietaker i forhold til gymnastikkundervisning.

- En ny ungdomsskole på Ytteren kan sikre dagtidsdrift i en slik hall. Jeg kan nesten ikke tenke meg bedre anvendte kommunale kroner. En skole på Ytteren vil bli ei miljøvennlig og god løsning både for idrettslaget og det øvrige nærmiljøet. Skolen vil få et brukbart elevtall, den vil være sikra et godt faglig innhold med forsvarlige valgfagsløsninger og den vil ivareta bånd mellom bydelene, mener Haaland.

- Dere burde kanskje vært mer lydhøre overfor særlig SV som gjentatte ganger har argumentert for at det er faglig uforsvarlig å satse på en 1.10. skole?

- Nå forventer vi at SV backer oss 100 prosent på denne ideen, er svaret fra høyrepolitikeren.

Private løsninger

Hva som skal skje med Båsmo ungdomsskole hvis elevene samles på Ytteren, har verken Haaland eller Steen noe konkret svar på utover at de begge mener det må kunne gi barneskolen der nye og gode muligheter.

Ungdomsskolen på Selfors er i så dårlig forfatning at den er som et rivningsobjekt å betrakte.

Ei oppussing av ranaskolene har lenge vært påkrevd. Nå legges det opp til en framdriftsplan der denne jobben først vil være unnagjort i 2018.

- Dette er frustrerende. Vi er ikke komfortabel med tidsaspektet som framstår som noe langt, sier Haaland som mener det kanskje må tenkes nytt for å komme i mål noe raskere.

Han er ikke fremmed for tanken om å la private bygge nye skolebygg i Rana.

Artikkeltags