Utbygging av jernbane i Norge var en prioritet for Tyskland og Adolf Hitler under andre verdenskrig. Hitler beordret at jernbanen skulle bygges helt opp til Kirkenes og det ble bestemt at sovjetiske krigsfanger skulle bidra i arbeidet.

Langs jernbanen lå fangeleirene. Blant annet fangeleiren i Dunderlandsdalen.

Sammen med Rana Museum har Øystein Strømnes tatt på seg oppdraget å samle en gjeng frivillige som skal være med å rydde leiren.

– Jeg skal lede en gjeng som ønsker å bidra å rydde området, sier Strømnes.

Noe kan gjøres med gravemaskiner, men mye må gjøres manuelt for å bevare leiren.

– Museet har ikke nok ansatte til å gjøre alt arbeidet, sier Barbara Priesemann ved Rana museum.

Bildeserie

Tyskerne i Utskarpen

Godt bevart

Torsdag 16. januar holder museet et informasjonsmøte for å fortelle om leiren, og møte potensielle frivillige. Målet er å gjøre fangeleiren tilgjengelig for alle og formidle historien bak leiren og fangene som ble holdt der.

– Denne fangeleiren er en av leirene som ikke ble ødelagt da krigen var over, og siden har den ikke blitt rørt, sier Priesemann.

– Dette er en av de best bevare fangeleirene, sier Alf Kristian Pedersen også kjent som Kikkan.

Museet ønsker å formidle hvordan fangene hadde det, hvilke klær de hadde på seg på kalde vinterdager, og brakkene de bodde i som nesten ikke hadde noe isolering.

Avdelingsleder Kristin Meitz Bru tror alle trenger å lære om hva som skjedde under andre verdenskrig og sette pris på den friheten vi har.

– Og reflektere rundt hva det innebærer å være en fri nasjon, sier Meitz Bru.

Vet lite om krigen

Pedersen er lidenskapelig opptatt av andre verdenskrig og er kanskje den som kjenner fangeleiren i Dunderlandsdalen best. Han merker at folk vet generelt lite om andre verdenskrig, og enda mindre om hva som skjedde her på Helgeland.

Bare 40 minutter unna Mo i Rana ligger fangeleiren i Dunderlandsdalen. Pedersen har funnet dokumenter og kart som viser hva de ulike brakkene ble brukt til.

– Det finnes også dokumenter på hvordan fangene ble drept, sier Pedersen.

Han forteller om en krigsfange som ble drept for å nekte å ta imot en sigarettstump fra en tysk soldat.

– En ble drept under flukt, og han vet vi både hvem han er, hvem kona er og hvor han bodde, sier Pedersen.

Det var også flere ranværinger som jobbet med jernbanen og var vitner til hva krigsfangene gikk gjennom.