Ønsker Naturvernforbundet å stoppe etableringen av 2.500 grønne arbeidsplasser i Helgelandsregionen?

Av
DEL

LeserbrevVi i Freyr har mottatt åpent brev fra Naturvernforbundet med påstander om et hemmelig møte hos NVE med Freyr og Vattenfall. Vi skal forsøke å besvare så godt vi kan, samtidig som det som er spekulativt og fantasifullt rett og slett vanskelig å besvare.

For det første, møtet hos NVE var ikke hemmelig. Møtet er journalført. Når det gjelder referatet og sladding når Naturvernforbundet ber om innsyn, så handler dette om konfidensiell informasjon knyttet til mulige investorer, som kan gå inn dersom de mener betingelsene er riktige. Kanskje oppleves dette fremmed, men i forbindelse med så store investeringer er det vanlig at flere investorer som ser seg interessert, likevel ikke ønsker å være offentlig før de har tatt en faktisk beslutning om å gå inn å investere.

Freyr har ikke noe å skjule, men vi må respektere at andre selskaper setter sine premisser for når de ønsker å være offentlige.

Battericellefabrikken skal bygges først – deretter vindkraftpark

Det påstås fra Naturvernforbundet at Freyr har «plantet» en forestilling om at vindkraft er nødvendig for å realisere en batterifabrikk. Dersom følgende forutsetninger er til stede, vil investorer være interessert i å investere i en battericellefabrikk ethvert sted i Norge og ellers Europa:

• Et godt battericelleprodukt

• Industrikompetanse i regionen

• Lav kraftpris til produksjonen

• Tilgang på råstoffer til battericeller

• Tilgang på egnet tomt for fabrikken

• Logistikk med nær og god tilgang til jernbanebane, havn og vei

Det er først etter at fast-track på 40.000 m2 i Mo industripark og første fase av gigafabrikken på 300.000 m2 er ferdigbygd, at en eventuell vindpark på Sjonfjellet bygges. Hva er fast-track? I denne fabrikken skal vi produsere batterier til 25 000 biler årlig, samt modne teknologien, koordinere med våre samarbeidspartnere og råstoffleverandører – rett og slett luke ut “barnesykdommer” før vi starter gigafabrikken for fullt.

Vindkrafta er viktig for at Rana blir stedet for battericellefabrikk

Det planlegges nå rundt 7 battericellefabrikker i Europa av forskjellige aktører. Det er stor etterspørsel etter batterier til EL-biler fordi hele Europa skal redusere sitt utslipp av Co2. Investorene ser derfor på flere av casene i Europa. De nevnte forutsetningene over har Rana, i likhet med flere industristeder i Norge. Det som gjør Freyrs battericellefabrikk på Helgeland spesielt interessant for en investor, er blant annet hvordan en tilknytning til en eventuell vindpark på Sjonfjellet vil gi 160 millioner i reduserte kraftutgifter hvert år. Det gir en plassering av fabrikken i Mo i Rana en klar konkurransefordel. For Freyr er det viktig å satse på ansvarlige, gode og solide partnere når vi skal bygge opp fabrikken. Slik vi ser det vil det også være uforsvarlig å ta ut 3 Twh – uten at ny grønn energi tilføres regionen som sikrer energi til innbyggere og næring.

Innbyggerne bestemmer om Rana og Helgeland skal få en industriell utvikling innen fornybar energi

Det er i grunnen opp til innbyggerne på Helgeland hvorvidt man ønsker en etablering av 2500 arbeidsplasser skal bli virkelighet. Skellefteå kommun opplever nå allerede en vekst som følge av battericellefabrikken Northvolt og man anslår at etableringen med 2500 arbeidsplasser - totalt vil skape 10.000 nye arbeidsplasser.

Naturvernforbundet vil ha battericellefabrikken til Storforshei

Naturvernforbundet skyter skarpt med påstander om manglende troverdighet hos oss. Vi skal ikke kommentere dette, men vi registrerer at Naturvernforbundet ofte mangler belegg for sine påstander. Freyr bruker Norconsult, SINTEF og en rekke andre anerkjente selskaper som er spesialisert på sine fagområder til å gjøre de kvalifiserte utredningene som kreves.

Naturvernforbundet refererer f.eks i brevet til myrområdet på Stormoen og den Co2 som vil frigjøres til atmosfæren, dersom arealet brukes til batterifabrikk. I samme brev mener Naturvernforbundet at batterifabrikken i stedet må anlegges f.eks oppe på Storforshei innenfor Rana Grubers område.

Når Freyrs gigafabrikk er i fullskala drift vil det kjøre ut EN lastebil per TIME lastet med battericeller fra oss. Vi har ikke beregnet på det økte karbonavtrykket ved å legge gigafabrikken om lag tre mil fra havn for utskiping, mot 7-8 km fra Stormoen, men det betyr to mil ekstra hver eneste time, tur retur, hele døgnet alle dager i uka. I tillegg skal det også fraktes råstoffer til fabrikken. Det finnes heller ikke noen avtaler med Rana Gruber for å etablere en fabrikk på 500.000 m2 innenfor deres anleggsområde – det er vanskelig å se at det vil være forenelig med Freyrs og Rana Grubers drift.

En bærekraftig fremtid krever at vi går bort fra olje, gass og kull

Naturvernforbundet er også svært kritiske i sitt brev til selskaper som i dag faser over fra olje, gass, kull til forretningsområder på grønn energi. Resten av verden ser at det haster å gjøre det grønne skiftet, som betyr at de store selskapene nettopp må vri driften sin over til bærekraftige løsninger.

Transportsektoren i Norge og Europa skal elektrifiseres og dette vil kreve mer energi. Dette vil ikke være et enten eller mht energikilder, men en kombinasjon av vind og vann som sammen skaper en større og stabil energitilgang. Klimakrisen tvinger oss til å handle nå. Det betyr at kullkraft må erstattes og Freyr vil direkte bidra med å få battericeller til 600.000 EL-biler som erstatter fossile kjøretøy.

Freyr vil fortsette sin åpne linje og vi vil i fremtiden besvare relevante spørsmål og der vi ser at det er uklarheter. Når det er sagt, så er vi en liten organisasjon som jobber hardt for å skape verdens beste battericeller som kan erstatte fossil energi. Vi må derfor be om forståelse for at vi ikke kan gi kvalifiserte og grundige svar på alle typer spørsmål som stilles i åpne brev til oss.

Vi ønsker alle helgelendinger en fortsatt god vinter!


Hilde Rønningsen,
Kommunikasjonssjef Freyr AS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags