Jeg sier ikke at alle skal si ja til å bli donor, men det er verdt at alle tenker gjennom problematikken

TØFF VENTETID: Vegard Skotnes vet han må ha et nytt hjerte fra en donor for å leve videre. Nå ligger han på Rikshospitalet. Han venter på at et friskt og ungt hjerte blir tilgjengelig sammen med mamma Trude Øvermo Skotnes, som har vært gjennom en slik venteprosess tidligere. For syv år siden ventet hun på nytt hjerte til ektemannen Wiggo Skotnes. Foto: Eskil Wie

TØFF VENTETID: Vegard Skotnes vet han må ha et nytt hjerte fra en donor for å leve videre. Nå ligger han på Rikshospitalet. Han venter på at et friskt og ungt hjerte blir tilgjengelig sammen med mamma Trude Øvermo Skotnes, som har vært gjennom en slik venteprosess tidligere. For syv år siden ventet hun på nytt hjerte til ektemannen Wiggo Skotnes. Foto: Eskil Wie

Artikkelen er over 4 år gammel

Rana Blads Arne Forbord skriver om hvorfor han har valgt å bli organdonor i dagens Ke de går?

DEL

Ke de går?KE DE GÅR?: For et par uker siden skrev jeg om 17 år gamle Vegard, som lå på Rikshospitalet og ventet på nytt hjerte. Det var en sterk historie. Hans pappa Wiggo, som selv lever grunnet en hjertetransplantasjon for vel syv år siden, er en ivrig forkjemper for at folk skal ta et valg rundt det å bli organdonor.

LES MER: Vegard (17) venter på nytt hjerte sju år etter at faren fikk nytt hjerte

For min del tok jeg dette valget for mange år siden. Jeg fylte da ut donorkortet og la en kopi av det i pengeboka. Samtidig orienterte jeg min foreldre og søsken om mitt valg om at alt av meg som kan benyttes, skal kunne brukes til å gi liv til andre om jeg skulle gå bort på en måte der hjerte, lunge, nyrer, lever eller bukspyttkjertel kan brukes. Etter jeg ble gift, har jeg fortalt kona om dette valget.

For meg var det å ta dette valget ganske enkelt, siden jeg uansett ikke har behov for de aktuelle organene etter min død. Det ville være mye bedre om noe kunne nyttes og hjelpe andre. Det jeg gjorde etter at jeg laget reportasjen om Vegard var å laste ned et digitalt donorkort på min mobil gjennom en app. Dermed har jeg nå både et digitalt og et gammeldags skriftlig donorkort.

Selvsagt håper jeg at jeg skal få leve lengst mulig og være sammen med mine kjære til jeg blir gammel og grå. Samtidig vet man at det ikke alltid skjer. Heldigvis aner man ikke hva som befinner seg rundt neste sving i livet. På smale veier i Nord-Norge kan det være en trailer med dårlige dekk og dermed kan det skje et pang. Jeg må innrømme at vinterstid er det slik at man av og til føler man kjører med hjerte i halsen. Heldigvis har det gått bra så langt.

I Norge i dag er det slik at pårørende har vetorett til å si nei til organdonasjon, om den aktuelle donor ikke selv har tilkjennegitt for sine omgivelser hva vedkommende ønsker. Det er i dag for få donasjoner her til lands og ifølge Stiftelsen Organdonasjon står det rundt 400 personer på venteliste for et eller annet nytt organ. De fleste av dem står i nyrekøen.

For dem som venter betyr mangelen av et nytt organ at vedkommendes liv er satt på vent. De kan liksom ikke komme videre og få tilbake et aktiv liv uten et nytt organ. I 2014 døde sågar 12 av de på venteliste, fordi de ikke fikk det nye organet man trengte.

Jeg sier ikke at alle skal si ja til å bli donor, men det er verdt at alle tenker gjennom problematikken. Plutselig er det du eller en av dine som trenger et organ. Skulle det skje med en av mine, ville jeg vært glad om mange flere hadde tatt et aktivt donorvalg.

Arne Forbord, Journalist

Ønsker du å holde deg oppdatert på det som skjer på Helgeland? Følg Rana Blad på Facebook og få nyheter, sport, kultur og meninger rett i din nyhetsfeed.

For dem som venter betyr mangelen av et nytt organ at vedkommendes liv er satt på vent. De kan liksom ikke komme videre og få tilbake et aktiv liv uten et nytt organ. I 2014 døde sågar 12 av de på venteliste, fordi de ikke fikk det nye organet man trengte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags