Bestemor sitter ikke lenger i en gyngestol, men trener til Oslo Maraton, er på vinkveld med venninner og sjonglerer dette mellom både jobb, videreutdanning, bestefar og barnebarn

Arbedisliv: Vår tid preges av store endringer i arbeidslivet. Vi har fått en forskyvning fra manuelt til mentalt arbeid, fra produksjon av gjenstander til produksjon av tjenester.Foto: Hugo Charles hansen

Arbedisliv: Vår tid preges av store endringer i arbeidslivet. Vi har fått en forskyvning fra manuelt til mentalt arbeid, fra produksjon av gjenstander til produksjon av tjenester.Foto: Hugo Charles hansen

Artikkelen er over 3 år gammel

Marit Øvermo er ukas skribent i På en lørdag.

DEL

På en lørdag

Ingen ting er som det en gang var - heller ikke eldre. Vi lever lenger. Og vi er friskere enn før. Vi lever fortsatt ikke evig, men vi har faktisk fått 20 ekstra år - som pensjonister. I 1967 fikk vi alderspensjon fra 70 år. Da var gjennomsnittlig levealder i Norge 72 år. Gjennomsnittlig levealder er nå 84 år for kvinner og 80 år for menn. I dag er gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet 64 år. Hver dag feires en ny 100-åring i Norge. Våre gode velferdsordninger har bidratt til en stadig eldre befolkning. Grovt oppsummert så arbeidet vi tidligere i 50 år, og var pensjonist i 5. I dag arbeider vi i 35 og er pensjonist i 25.

Dette gir oss utfordringer. Og muligheter.

Det har gått opp for meg at jeg snart blir sett på som en eldre arbeidstaker, en senior i arbeidslivet. Når dette inntrer er det ikke heller ikke jeg selv som bestemmer. For når blir man sett på som en senior? Herom strides de lærde:

Selv mente jeg at de som kunne defineres som eldre var de som syntes Vidar Lønn Arnesen var en festlig ungdom. Eller de som synes det svinger skikkelig av trekkspillmusikk. Denne definisjonen skulle vise seg å være noe for snever.

- Senter for Seniorpolitikk (SSP) opererer med en grense på 45+.

Statens Seniorråd ble opprettet som et rådgivende organ for styresmaktene i spørsmål som gjelder levekårene for seniorer og eldre (Arbeids- og Inkluderingsdepartementet 2006-2007). Ifølge mandatet skulle de fokusere på alle arbeidstakere over 50 år.

Forskere mente imidlertid at det var likeså viktig å få en pekepinn på hvordan ulike aldersgrupper ser på hverandre i arbeidslivet, og stilte spørsmålet om når man sluttet å være yngre i jobben. Gjennomsnittssvaret i utvalget var på omlag 39 år.

Når man spør de yrkesaktive selv hvilken aldersgruppe de regner som eldre, ligger

gjennomsnittet stort sett rundt 50-55 år (Lyng 1999)

La oss derfor slå fast: er du bikket 50+ så er du å regne som en senior, en eldre arbeidstaker.

En pensjonist er ikke lenger «utslitt» av hardt arbeid som for noen år siden, selv om det moderne arbeidsliv også skaper andre utfordringer

Lov og avtaleverk, media, og ikke minst våre egne fordommer levner seniorer i arbeidslivet lite «kred». Standard omtale er at seniorer er en gruppe som bør ha en sentral plass i arbeidslivet, til tross for sin biologiske alder.

Arbeidsmiljøloven omtaler eldre arbeidstakere med bakgrunn i å være en «vernelov». Dvs; den omtaler eldre arbeidstakere som en gruppe som skal vernes mot diskriminering, gis tilbud om tilrettelegging og tilpasning, samt redusert arbeidstid. Dette er vel og bra, men likevel veldig stigmatiserende.

IA-avtalen følger opp med begrep som har til hensikt å utrede arbeidsevne, med en begrepsbruk som bidrar mer til forvirring enn avklaring. Dette grusomme begrepet «restarbeidsevne». Det er en sannhet at vi sjelden går fra å være 100 prosent frisk til 100 prosent ufør, og omvendt. Slik kan det også være med eldre arbeidstakeres arbeidsevne. Arbeidsevnen midt i mellom kalles «restarbeidsevne». Dette er en vinkling hvor en sitter igjen med en opplevelse av at glasset er mer «halvtomt» enn «halvfullt».

Vår tid preges av store endringer i arbeidslivet. Vi har fått en forskyvning fra manuelt til mentalt arbeid, fra produksjon av gjenstander til produksjon av tjenester. Vi opererer i større grad som konsulenter, vi møtes i virtuelle møterom, har hjemmekontor. Arbeidet kan i større grad utføres når vi vil og hvor det passer oss. En pensjonist er ikke lenger «utslitt» av hardt arbeid som for noen år siden, selv om det moderne arbeidsliv også skaper andre utfordringer.

Dagens 50-åringer er vesentlig yngre enn de på samme alder var for 20-30 år siden. I dag er disse en generasjon stinn av kompetanse. De har opplevd fødselen til dataalderen og internett, og tilegnet seg den nødvendige kunnskapen for å beherske disse verktøyene. De er den siste generasjonen som har den unike erfaringen det er å ha levd, arbeidet og drevet business i en tid da disse verktøyene ikke fantes og folk måtte forholde seg til hverandre ansikt til ansikt, som et menneske til et annet.

Videre stadfester forskning at:

Eldre i gjennomsnittet er like produktive som yngre.

De fleste eldre i yrkesaktiv elder har både fysiske og mentale evner som ligger langt over de krav som stilles i arbeidslivet.

Eldre er bedre til å tilegne seg helheter og sammenhenger enn yngre arbeidstakere.

Arbeidsprestasjoner er ikke avhengig av arbeidstakerens alder.

Jeg får, naturlig nok, stadig flere bekjente innenfor kategorien 50+. Hva holder de egentlig på med?

De arrangerer festivaler og konserter, og er frontløpere innen sosialt entrepenørskap.

De er trenere og ledere av store arrangement for barn og ungdom, mange år etter at egne barn har sluttet med idrett.

De er på toppturer, sykler Birken og går Marcialonga.

- Bestemor sitter ikke lenger i en gyngestol, men trener til Oslo Maraton, er på vinkveld med venninner og sjonglerer dette mellom både jobb, videreutdanning, bestefar og barnebarn.

Norsk næringsliv drives frem av en sølvfarget skare av dyktige ledere som bidrar til vekst, flere arbeidsplasser, og opprettholdelse av dagens velferdsordninger. De er seniorer i ordets opprinnelige forstand: en person med erfaring, livsvisdom, kompetanse og en kilde man kan hente kunnskap fra for egen læring og utvikling. De gir ansikter til begrepet «seniorkompetanse», ett av honnørordene som brukes når man skal fremheve verdien av eldre arbeidstakere.

Den store utfordringen vi står ovenfor er imidlertid ikke først og fremst helsen til den eldre delen av den arbeidsdyktige befolkning, men antallet av disse. En konsekvens av at vi er friskere enn aldri før, er at vi lever lengre. Den såkalte eldrebølgen vil i tiden framover skvulpe inn over landet, og sette velferdsstaten under press.

Med en stadig større andel som skal «spise» av folketrygden i forhold til de som skal bidra, dvs den arbeidende befolkningen, så er dette en gedigen finansiell utfordring. Dagens offentlige velferd som gratis utdanning, helsevesen, eldreomsorg og en rekke andre offentlige tilbud er avhengig av arbeidsinnsats. Det var ikke oljen alene som skapte verdens rikeste land. Det var kvinnenes inntog og deltakelse i arbeidslivet.

Vår samlede arbeidsinnsats utgjør over 80 prosent av vår nasjonalformue, oljefondet bare 5 prosent. Det er hva vi i fremtiden produserer, og hvor mye vi arbeider, som vil avgjøre hvor god velferd vi har råd til.

Trenden er snudd. Kløsemerkene vil ikke lenger være på arbeidsgivers dør, men på arbeidstakers. Hvordan kan vi motivere, ikke bare verne, slik at seniorene velger å bli i arbeidslivet, fremfor å velge fleksible ordninger for tidligpensjonering som gjør at en stor andel relativt fritt kan bestemme hvor tidlig de skal velge å forlate arbeidslivet?

Dette er en gruppe som er friske som aldri før, og som allerede har lagt planer flere tiår inn i pensjonist-tilværelsen for å realisere sin «bucketlist».

Å tro at gode vernetiltak og lov mot diskriminering alene vil bidra til økt arbeidsdeltakelse er blindvei.

Få seniorer ønsker en jobb der de kan tusle rundt med hvilepuls inn i pensjonsalderen Større arbeidsdeltakelse av seniorer vil kreve helt andre og mer tidsriktige løsninger, der vi motiverer mer enn verner:

Moderne, virtuelle arbeidsplasser med tilgang til arbeidsverktøy og databaser.

Gode muligheter for samspill med andre, og til videreutvikling og utdanning.

Mulighet til å kombinere pensjon og arbeid, og at det blir tilrettelagt for en slik fleksibilitet.

Positiv forskjellsbehandling. Skreddersydde tilpasninger etter hver enkelt ansatts behov, ønsker, helse og kompetanse.

Vi må også tørre å stille oss spørsmålet: Er dagens grense for alderspensjon for lav?

JA. Vi trenger nytt kart og kompass når det gjelder seniortiltak i arbeidslivet. Frykten for at eldre skal fortrenge unge mennesker i arbeidslivet er ubegrunnet. Vi trenger flere eldre i arbeidslivet. Dette utfordrer bredt;

Seniorer; Norsk arbeidsliv er fullt av spennende oppgaver. Kom på banen! Ikke fokuser på hva du ikke kan, gjør mer av det du fremdeles kan.

Arbeidsgiver: Slutt å se på ansettelse av en senior som et «velferdstiltak». Tilsett på grunn av deres alder og erfaring, ikke på tross av!

«En ung jypling roste meg her om dagen for at jeg holdt meg i aktivitet, min alder til tross. «Restverdiredning!», kalte han det, trening for folk i min alder.

«Pøh», tenker jeg og bøyer meg for å knyte på meg joggeskoene, mens jeg tar meg i å tenke «Er det noe mer jeg kan gjøre mens jeg først er her nede.»

God helg!

Marit Øvermo

Daglig leder Din personalpartner

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags