Kulturelle forskjeller rettferdiggjør aldri vold. Det er viktig å poengtere at de ulike typer vold også er å finne blant etnisk norske

VOLD: Informasjon om vold må etableres på en bedre måte, man må jobbe mot kulturer der vold er tillatt og man må bekjempe tabuene som voldsoffere sliter med, skriver Sandra Huezo Davidsen ¬ Illustrasjonsfoto: Arne Ove Bergo, Dagsavisen

VOLD: Informasjon om vold må etableres på en bedre måte, man må jobbe mot kulturer der vold er tillatt og man må bekjempe tabuene som voldsoffere sliter med, skriver Sandra Huezo Davidsen ¬ Illustrasjonsfoto: Arne Ove Bergo, Dagsavisen

Artikkelen er over 2 år gammel

I På en lørdag spør Sandra Huezo Davidsen om vi kan snakke om vold.

DEL

PÅ EN LØRDAGFor ett år siden, i 26 november 2015, hadde vi en «kick off» i Kvinnenettverk NOOR. Det var en fantastisk mulighet til å etablere vår organisasjon. Tilfeldig, denne dag, feiret vi også den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Ikke mange viste det, men mange skjønner sikkert hva vold betyr.

Den internasjonale konvensjon for avskaffelse av alle former for vold mot kvinnene, fra 1994, definerer hva det er. Fakta er at 35 prosent av alle kvinner i verden vil oppleve vold, på ett eller annet tidspunkt. På noen områder er det imidlertid så mange som 7 av 10 kvinner. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Hvert år blir mellom 500.000 og 2 millioner kvinner offer for menneskehandel. Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år, i følge statistikker fra FN (Forente Nasjoner).

I våre dager mangler vi mer informasjon om de ulike typer av vold, spesielt økonomisk, moralsk og symbolsk vold.

Les mer: Slik kan politiet hjelpe

Økonomisk vold: Unndrar kvinner muligheten til selvstendighet og ha kontroll på sine egne inntekter og kostnader, eller å få en jobb og dermed være økonomisk selvstendig.

Moralsk og symbolsk vold: Viser seg på forskjellige måter av adferd, som truer verdighet, følelser og fysisk og psykisk integritet. Et eksampel på denne type av vold har vært alle kommentarer som noen aviser rundt i verden har uttrykt overfor kvinnene som fikk medaljer i Rio OL 2016. Mange av disse utspillene kastet tvil om kvinnenes troverdighet som idrettsutøvere, og andre situasjoner som beskrev deres tilstand av å være kvinne, før deres suksess.

Partnerdrap er en realitet i Norge, både for kvinner og menn. Da vi må også anse menn som offer av vold

Vold har ingen grenser eller nasjonalitet. I min tid som elev ved RAVO (voksenopplæringen) for å lære norsk, husker jeg at Krisesenteret i Rana kom på besøk og forklarte til både, menn og kvinner, hva det norske lovverket sier om vold. Meldingen fra dem og det internasjonale lovverket er det samme; kulturelle forskjeller rettferdiggjør aldri vold. Det er viktig å poengtere at de ulike typer vold også er å finne blant etnisk norske.

Da har vi noen utfordringer. En del av kvinnene som har opplevd en eller flere typer av vold, er de som har minoritetsbakgrunn. Ofte handler det om «æreskultur».

Ikke alle muslimske kvinner anmelder vold, i følge politiet. Dette skjer også med andre innvandrerkvinner. Mange av dem tenker at seksuelt overgrep ikke er et tema innenfor ekteskapet, eller fordi de vet ikke vet hva som er forbudt etter norsk lov.

Les om Christine fra Rana som levde med en voldelig partner

Kvinner opplever økonomisk og moralsk vold, men ikke bare innvandrermenn er representert i denne statistikken, som voldsutøvere. Mange nordmenn, som gifter seg med innvandrerkvinner, «nekter» dem å få en jobb eller å ha selvstendighet over egen økonomi. Dette gjøres som en måte for å kontrollere hennes situasjon. Dette gjør det, i deres tilfeller, at mange har veldig vanskelig for å integrere seg i arbeidslivet og dernest integrere seg på generelt grunnlag. Denne type av vold er det ikke vanlig at politiet er engasjert i. Dette kan igjen føre til bruk av andre typer vold.

Innvandrerkvinner kan være en sårbar gruppe, som trenger mer informasjon om vold og hva det norske samfunnet definerer som vold og hva som er straffbart. For en kort tid tilbake ble det begått et tragisk drap av en innvandrerkvinne og sin sønn. Drapet ble utført av hennes norske partner. Denne hendelsen viser at problematikken rundt dette er der, ikke synlig, men kan bli til alvorlige hendelser med forferdelige konsekvenser. I denne saken ble det gjort annen type overgrep i forkant av den tragiske hendelsen, med moralsk og psykologisk vold. Hun ble truet til å miste oppholdstillatelsen i Norge hvis hun skilte seg, før det hadde gått tre år, som det norske regelverk krever. Heldigvis er det unntak i loven som også er representert ved «sterke menneskelige hensyn».

Les mer om Krisesenteret i Rana her.

Reglene om familieinnvandring finnes i utlendingsloven §53. Det finnes noe som kalles «Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag» en av sine grunner er samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet. Retten til fortsatt opphold på grunn av mishandling ble direkte lovfestet i 2010. Grensen for hva som er mishandling og hva som er det ovennevnte, er uklart. I forhold til hva andre jurister har uttalt om dette, må jeg si jeg tenker på samme måte. Kvinner må vite at de har en juridiske ressurs, som kan brukes, ved behov under vilkåret som loven etablerer.

Det er viktig å påpeke at dette ikke er ment for at man skal kunne misbruke sine juridiske rettigheter.

Vi har en plikt, som samfunn, å gi viktig informasjon til alle kvinner, på alle nivå i Norge, til å hjelpe å bryte tabuene rundt dette.

Jeg kommer fra en kultur, latinamerikansk, hvor menn alltid har hatt alle fordeler overfor kvinnene. «Machismo» heter denne serie av adferd

Partnerdrap er en realitet i Norge, både for kvinner og menn. Da vi må også anse menn som offer av vold. Dette er ikke så synlig, men det skjer.

Statistikk fra SSB, (Statistisk Sentralbyrå) fra 2015, viser at 2,0 prosent av alle menn hadde opplevd å bli utsatt for minst ett tilfelle av vold i løpet av ett år.

Overgrepene skjer av både menn og kvinner. Dette er ikke bare et juridisk problem, det er et helseproblem, både med tanke på overgriper og offer.

Jeg kommer fra en kultur, latinamerikansk, hvor menn alltid har hatt alle fordeler overfor kvinnene. «Machismo» heter denne serie av adferd, som inkluderer de fleste av alle voldstyper. Med tiden, informasjon og ny lovgivning, gjør at kvinnene har begynt å ta kontroll over sine egne rettigheter. Min generasjon er utdannet til å være selvstendig, av mange grunner; en av dem fordi de fleste menn ikke tar ansvar i familien. Uheldigvis kan ikke bare utdanning forebygge vold, det ligger flere utfordringer som må håndteres, men vi har flere instrumenter til rådighet. Nå det er nye generasjoner av menn i Latin-Amerika, som har vokst opp i et likestillingsmiljø, hvor kvinner, som meg, har et stort ansvar for å unngå mer «machismo», på vår sønner og i noen tilfeller konservative damer.

Les mer: Krisesenteret i Rana med nytt tilbud for voldsutsatte kvinner

Til slutt: Jeg vil ikke kritisere dommen, der tre menn ble frikjent for å ha voldtatt en ung dame, for kun kort tid siden, i Norge. Jeg kjenner ikke hvilke juridiske grunner eller argumenter dette er fundamentert på. Jeg bare inkluderer meg selv i den felles og sosiale bekymringen, der man prøver å forstå hvor grensene på seksuelle overgrep går i våre dager.

Informasjon om vold må etableres på en bedre måte, man må jobbe mot kulturer der vold er tillatt og man må bekjempe tabuene som voldsoffere sliter med.

Nei er nei, nok er nok, og vi har alle rett til å si det. Det kalles «frihet».

Sandra Huezo Davidsen

Advokat

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags