Jeg ønsker alle et godt nytt hardtarbeidende år for å få Rana opp i eliteserien for næringsutvikling

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

OMtanke:  Vi ønsker å vise omtanke i jula, men forventningene er høye og fallhøyden stor, skriver  Stig Frammarsvik.Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen

OMtanke: Vi ønsker å vise omtanke i jula, men forventningene er høye og fallhøyden stor, skriver Stig Frammarsvik.Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen

DEL

KUN 99.- for alt på nett i 2 mnd

På en lørdagJul- og nyttårshelgen er ferie, feiring og tid for å reflektere over fortid og fremtid. Noen vil mener at det meste er fryd og gammen, mens andre vil mene at vi har større utfordringer foran oss enn bak oss. Noen kjører inn i det nye året med full fart og stø kurs, mens andre venter uvær og brottsjøer. Hvordan står det egentlig til?

Norge er et land som på få generasjoner har gått fra å være blant de fattigste i verden til å bli blant de rikeste. De siste 50 åra har vi doblet produktiviteten, noe vi i stor grad har tatt ut i økt fritid. I årene fremover vil roboter stå for en større og større del av verdiskapningen i samfunnet, og dette vil forhåpentligvis øke produktiviteten.

Vi jobber mindre enn de gjør i Sverige, Finland og USA. Vi arbeider også mindre enn gjennomsnittet i OECD. Så kan man jo spørre seg: Ja, hvorfor ikke. Når vi er blitt så effektive, produktive – og rike, hvorfor skal vi ikke kunne ta dette ut i økt fritid. I så fall måtte det være fordi vi skulle få bedre livskvalitet og bli lykkeligere. I følge World Happiness Report 2016 er vi blant verdens lykkeligste. Men det skyldes ikke bare all fritiden; gode velferdsordninger, lave sosiale ulikheter, høy tillit i samfunnet må ta sin del av æren.

Filosofen Lars Fredrik Svendsen minner oss i boka Arbeidets filosofi om at vi aldri har jobbet mindre. Arbeidslivet har endret seg enormt på kort tid, og vi må innrette oss på ny, hevder Svendsen. Han maner til ikke å skru forventningene til arbeidet for høyt opp, og advarer samtidig mot forestillingen om lykken som «frihet fra arbeid». Selv om vi av og til er lei av jobben , ville mange blitt desperate uten de rammene og det sosiale nettverket jobben bringer inn i livene våre. Vi har høye forventninger til hva fritida skal gi oss.

Vi har mer fritid, mer penger. Levealderen øker, vi er friskere. Flere og flere sykdommer er ikke dødelige. Derfor tror jeg at det meste er bedre nå enn før, men vi påfører oss selv et enormt forventningspress.

Jeg tror at de som lykkes klarer å slappe av og lade batteriene, har lave forventninger og mye omtanke, mens de som mislykkes har høye forventninger og lite omtanke

Vi er nå på tampen av jule- og nyttårsfeiringen, hvor mange av oss har tatt en velfortjent ferie. De fleste har minst én uke ferie, og jeg hører at mange tar ut mer eller mindre to uker ferie. Men hvorfor dør det mest folk i desember og januar når vi får kost oss, feriert og slappet av så mye. Det er ikke bevist direkte årsakssammenheng, men forskerne på dette feltet mener at det kan skyldes blant annet stress og tristhet.

Vi ønsker å vise omtanke i jula, men forventningene er høye og fallhøyden stor. Det skal være rent og ryddig. Vi lager masse mat, inviterer venner og går på fest. Alle skal være fornøyd med gavene vi kjøper. Vi ønsker og prøver å være snille med hverandre. For noen funker det, og vi tilgir det vonde som eventuelt har skjedd i løpet av året. Familie og venner samles. Vi skal ha det hyggelig sammen. For andre funker det ikke. Julen blir en tid for krangel, fyll og spetakkel.

Jeg tror at de som lykkes klarer å slappe av og lade batteriene, har lave forventninger og mye omtanke, mens de som mislykkes har høye forventninger og lite omtanke. Da får egoismen overtaket, og hensynet, spesielt til de minste, overskygges av et ønske om egen flukt fra virkeligheten. Begynnelsen av januar er høykonjunktur for advokatene på utarbeidelse av skilsmissepapirer. Filosofen Svendsen mener at det kan være fritiden som sliter oss ut, ikke arbeidet. Eget forventningspress kan i utgangspunktet være bra. Å sette seg høye mål og ha ønske om å prestere presser oss til å bli bedre. Et tips i det nye året er kanskje å senke forventningspresset noe slik at det blir utviklende, ikke hemmende.

Det ser ut som Norge takler den nye oljekrisen på en tilfredsstillende måte. Landet har flere bein å stå på, og andre næringer synes å fange opp mye av arbeidsledigheten. Men er vi forberedt når neste runde skal tas? Skal vi ta ut den økte produktiviteten i mer fritid, seks-timers arbeidsdag eller flere uker ferie? Vi har veldig mange som jobber deltid, og vi har mange sprekinger som slutter å jobbe før de blir 67. Mange slutter ved 62 år, noen før. Vi har i tillegg en oppvoksende generasjon som i stor grad kommer til å kreve.

Jeg tror at mange ville ha godt av å arbeide mer, ikke mindre. Jeg tror at en av de største utfordringene de neste årene blir å få folk til å arbeide mer for at vi skal kunne sikre oss de velferdsordningene som gjør oss til noen av verdens lykkeligste mennesker.

Jeg har vært så heldig å få delta på Agenda Nord Norges samlinger, senest i Alta i november. Målet er å samle nærings- og samfunnsaktører som brenner for utvikling i Nord-Norge.

Vi er et land med lottomillionærer, og det blir fort et problem

Arenaen har etter mitt syn hatt en positiv utvikling. Den har gått fra å være noe innadvendt og selvdyrkende til å være mer ydmyk og ta inn over seg de store utfordringene vi står overfor i Nord-Norge, spesielt befolkningsutviklingen og resultatene i skolene. Når veksten i innvandring nå stagnerer, ser vi at vi vokser for sakte til å ivareta kommende behov. Vi har gått fra å slå oss på brystet til å bli litt mer ydmyke. Vi er for lite folk, og det skapes for lite nye arbeidsplasser. Rana skårer bekymringsfullt lavt når næringslivet vurderer hvilke kommuner som er best å etablere seg i. Vi skårer veldig lavt på områder der vi var veldig gode før, blant annet antall nyetableringer. Her trengs det dugnad, vi kan ikke bare vente på ny flyplass og dypvannskai.

Vi er et land med lottomillionærer, og det blir fort et problem. Nå skal vi ikke hele tiden gå rundt og takke for at vi får være frisk og leve i et land som Norge. Jeg mener likevel at vi med fordel kan bli litt mer takknemlige og tilbringe mer tid i avdelingen for ordentlige problemer, ikke bare i bagatellavdelingen. Fortsett å stille krav til deg selv og andre, men ta ned et unødig høyt forventningspress om å måtte prestere på alle arenaer.

Med dette vil jeg ønske alle en fin nyttårsfeiring og et godt nytt hardtarbeidende år for å få Rana opp i eliteserien for næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser.

Stig Frammarsvik

Daglig leder i Omstillingskompetanse AS

Artikkeltags