Det hersker heller ingen tvil om at flere piler peker i feil retning etter tre år med Høyre og FrP i regjering

Statsbudsjett 2017:    Finansminister Siv Jensen (Frp)  Venstre leder Trine Skei Grande i vandrehallen etter fremleggelsen av regjeringens forslag til    statsbudsjettet 2017 for Stortinget torsdag.Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Statsbudsjett 2017: Finansminister Siv Jensen (Frp) Venstre leder Trine Skei Grande i vandrehallen etter fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjettet 2017 for Stortinget torsdag.Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Artikkelen er over 3 år gammel

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kjell Idar Juvik, er ukens skribent i På en lørdag.

DEL

På en lørdagTorsdag la Regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2017, nå skal den igjennom behandling og forhandlinger i Stortinget før endelig vedtak fattes.

Dette er det siste budsjettet i denne stortingsperioden og det siste før Stortingsvalget høsten 2017. ja noen av oss håper det er det siste som vedtas med en H/FRP regjering.

Det går bra i Nordland, Nordland har nå passert Rogaland og var i august på tredjeplass på eksport av Fylkene. Det viser at det er stor fart i næringslivet. Men det er ikke bare positive sider for eksportnæringen i nord, tilveksten av nye næringer og ny industri har ikke vært så sterk som man kunne ønske i et kraftfylke som Nordland.

«Under denne regjeringen er det så langt skapt 25 000 flere arbeidsplasser, 3 av 4 i offentlig sektor. Da har man ikke lyktes»

Når jeg starter med dette så er det for å få frem at vi ikke snakker ned Nordland og Nord-Norge når vi påpeker at regjeringen ikke forstår Nord-Norge, høyresiden har lagt seg på en retorisk linje hvor de forsøker å fremstille det som at vi svartmaler når vi påpeker konsekvensene for Nordland og landsdelen med Regjeringens politikk.

Men det hersker heller ingen tvil om at flere piler peker i feil retning etter tre år med Høyre og FrP i regjering. Andelen av befolkningen som er i arbeid har ikke vært lavere på 20 år. Andelen av befolkningen som går arbeidsledig har ikke vært høyere på over 20 år.

Skattekuttene er i tillegg urettferdige og øker forskjellene i Norge

Regjeringen prioriterer såkalt vekstfremmende skattelettelser også i 2017, omtrent 25 milliarder kroner på fire år. Regjeringen evner ikke å dokumentere resultater av denne politikken.

Skattekuttene er i tillegg urettferdige og øker forskjellene i Norge, når de 50 rikeste får til sammen 1 milliard kroner i skattelette, så har man prioritert feil.

I løpet av vår tid i regjering ble det skapt 355 000 flere arbeidsplasser i Norge, 2 av 3 i privat sektor. Under denne regjeringen er det så langt skapt 25 000 flere arbeidsplasser, 3 av 4 i offentlig sektor. Da har man ikke lyktes.

For Kommunene og Fylkeskommunene er dette et stramt budsjett, regjeringen forøker å fremstille det som at man har lagt inn 4 milliarder kroner i frie inntekter, av dette går ca. 3 milliarder kroner til kommunen, av dette er nesten all veksten i kommuneøkonomien bundet opp i regninger som kommunene må betale (pensjon, demografi) og penger med merkelapp fra regjeringen (rus, tidlig innsats, rehabilitering). Gode tiltak, men lite eller ingenting igjen til for eksempel styrke kvaliteten i barnehage og eldreomsorg.

Regjeringen burde prioritert velferden i kommunene høyere. Vi vil øke kommuneramma med 3 milliarder kroner. Dette ville gitt Rana Kommune 10 millioner kroner mere og Hemnes Kommune 2 millioner kroner, som nok hadde kommet godt med til å gi et enda bedre tilbud for kommunes innbyggere.

Dette er dramatisk og vil kunne få store konsekvenser for tilbudet til innbyggeren i Nordland

Når det gjelder Fylkeskommunen har regjeringen i hele perioden sin kuttet i Regionale Utviklingsmidler og gjør det ytterligere i 2017 med hele 40 millioner kroner for Nordland. Det ligger heller ingen avklaring på hvordan man skal kompensere for båt og ferge kostnaden, det betyr at Fylker får mindre på grunn av nye kostnadsnøkler, og om dette ikke endres innen 2020, så vil Fylkeskommunen få 284 millioner kroner mindre til drift pr.år. Dette er dramatisk og vil kunne få store konsekvenser for tilbudet til innbyggeren i Nordland.

Regjeringen forsøker å fremstille det slik at Nordland og Nord-Norge har fått et betydelig løft i denne perioden, men det løftet kom fra Stoltenberg regjeringen som økte bevilgningene til samferdsel med hele 50 % i gjeldende Transportplan (2014-2023). Det som nå skjer er at Regjeringen ikke følger opp Transportplan, alle som har jobbet for Vegpakke Helgeland har grunn til å være skuffet over budsjettet, vegpakken blir både kuttet og forsinket.

For å gjennomføre Vegpakke Nord som planlagt mangler det 480 millioner kroner. Dette betyr at prosjektet blir redusert i omfang. Dette vil da gå utover Trafikksikkerhetstiltakene i Hemnes som er nytt kryss i Korgen, G/S- veg Bjerka – Finneidfjord og ny bru på Hauknes, i tillegg til siste del av E6 Nord, Krokstrand-Bolna. Dette er i strid både med intensjon i pakken og regjeringens mål om å bygge sammenhengende og ikke delt.

Så her fjernet ikke bare Samferdselsministeren 300 millioner kroner i bompenger han fjernet også 480 millioner kroner til veg. Så det ser ikke ut til at FrPs sammenhengende vegbygging er like viktig i Nord.

Det kom heller ikke oppstarts midler til E6 Kapskarmo-Brattås-Lien i Grane Kommune i 2017, noe som betyr en forsinkelse og at Vegpakke Helgeland ikke blir ferdig til 2020.

Så skal vi selvfølgelig prøve å glede oss over at det kommer penger til E6 Helgeland Sør, men skuffelsen er større, så det er ikke lett.

Det digitale klasseskillet øker.

Vi er på full fart inn i den digitale hverdagen, for å lykkes med dette må infrastrukturen på plass, da må vi ha høyhastighets bredbånd til alle i hele landet.

Regjeringen til Erna Solberg har ikke prioritert bredbåndsutbygging i distriktene. Det digitale klasseskillet øker på grunn av manglende bevilgninger over statsbudsjett og regjeringens tro på at markedet salene kal løse utfordringene. Markedet bygger ut for fullt, men de gjør det ikke der det er bedriftsøkonomisk ulønnsomt. Og da må det offentlige inn. Regjeringen har satt seg et mål om at 90 % skal ha tilgang til Høyhastighets bredbånd i 2025. For å nå dette må man inn med ca. 3 milliarder kroner i støtte. Da må de årlige bevilgningene økes betydelig.

Kun 30 av 102 søkere i landet har helt eller delvis fått innfridd sine søknader for 2016. Det ble søkt om 465 mill i støtte fra kommunene, og innvilget kun 126,5 mill. i Budsjettet for 2017 har Regjeringen kun lagt inn 93 millioner, sist Arbeiderpartiet var i regjering ga vi 160 millioner kroner. Regjeringen har ikke vert i nærheten av dette nivået og er det heller ikke i dette budsjettet med sitt forslag på 93 millioner kroner. Så får vi se om Stortinget også i år plusser på.

Nå skal budsjettet behandles i Stortinget, reaksjonene fra samarbeidspartene Venstre og KRF viser at dette blir krevende, men det blir neppe en regjeringskrise selv om enkelte spekulerer i dette.

Kjell-Idar Juvik

Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags