Regjeringen vil det og ordførerne i store kommuner vil det. Folkeavstemmingene viser at folk ikke bryr seg eller sier nei. Vi snakker om kommunesammenslåing

TIL INNBYGGERNES BESTE: Ordførerne inngår intensjonsavtaler, men gjennom folkeavstemminger skal befolkningen få uttale seg om man skal ta det store skrittet fra blyg forlovelse til giftemål, skriver Stig Roald Frammarsvik. På bildet er det lurøyordfører Carl Einar Isachsen og ranaordfører Geir Waage som tar hverandre i hånda på at de vil slå kommunene sammen til beste for alle innbyggerne. Foto: Arne FOrbord

TIL INNBYGGERNES BESTE: Ordførerne inngår intensjonsavtaler, men gjennom folkeavstemminger skal befolkningen få uttale seg om man skal ta det store skrittet fra blyg forlovelse til giftemål, skriver Stig Roald Frammarsvik. På bildet er det lurøyordfører Carl Einar Isachsen og ranaordfører Geir Waage som tar hverandre i hånda på at de vil slå kommunene sammen til beste for alle innbyggerne. Foto: Arne FOrbord

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Stig Frammarsvik er ukens skribent i På en lørdag.

DEL

På en lørdagRegjeringen har laget økonomiske gulrøtter dersom kommunene slår seg sammen. Ordførerne inngår intensjonsavtaler, men gjennom folkeavstemminger skal befolkningen få uttale seg om man skal ta det store skrittet fra blyg forlovelse til giftemål.

Det er mange fordeler ved små kommuner. Undersøkelser viser at innbyggerne i små kommuner er mest fornøyd på forhold som tjenestetilbud, bostedsforhold, trygghet og demokrati. Noen mener at den norske geografien tvinger frem kommunegrensene og at det er bra slik det er. Det er gjort beregninger som viser at dersom vi reduserer antall kommuner i Norge til 100, vil vi ha de største kommunene i Europa, i hvert fall i utstrekning.

Da danskene gjennomførte sin store kommunereform i 2007 (reduksjon fra 273 til 98 kommuner), jobbet jeg en del i Danmark. Jeg oppfattet at de små nabokommunene til Silkeborg, hvor jeg oppholdt meg mye, hadde et sterkt ønske om å slå seg sammen med storebror da dette ble beste løsning for de små kommunene også. Danskene hadde i utgangspunktet ikke en god begrunnelse for å gjennomføre reformen. Det var imidlertid et flertall for å gjøre det, men de manglet problemet. Resultatet ble at de nedsatte en kommisjon som fikk i oppgave å finne begrunnelsen. I 2012 var man usikker på resultatet, i 2016 er man sikker på at dette var rett.

Tilhengere av dagens kommunestruktur i Norge trekker frem Frankrike. Frankrike har rundt regnet 36.000 kommuner og en befolkning på ca. 66 mill. Det er som vi alle skjønner en betydelig mindre gjennomsnittsstørrelse på kommunene enn det vi har i Norge. Konservative lokale politikere synes å være den viktigste årsaken.

Hvorfor bryr ikke folk seg, og hvorfor er de som bryr seg mot kommunesammenslåing ? Er det fordi «vi har det jo så godt i Norge?» Det ligger i den menneskelige natur ønske om å opprettholde indre stabilitet, i forhold til hvilken som helst situasjon eller stimulans som forstyrrer den normale tilstand eller funksjon. Kortversjon: Vi som mennesker er i utgangspunktet mot endringer. Dette er urmennesket. En normalt intelligent person skjønner at det må skje kontinuerlige endringer. Motstand oppstår når en mangler informasjon om de positive og negative sider ved endringen og er usikker på hvordan det påvirker ens hverdag. Dersom en i tillegg mister makt, posisjon eller innflytelse stemmer en nei. Og helst skal de andre starte å endre seg, jeg kan vente å se…

Det er en tendens til at vi ikke får gjennomført nødvendig tiltak og endringer pga. at det i de fleste tilfeller involverer mange kommuner. Samferdselstiltak på Helgeland er et eksempel på at demokratiske beslutningsprosesser i en fragmentert struktur medfører suboptimalisering, dvs. egeninteressen går foran det som er til det beste for en større enhet.

Kommunereformen i Norge er et eksempel på et forsøk på en kombinasjon av «bottom-up», dvs. folkeavstemming og «top-bottom», dvs. regjeringens økonomiske gulrøtter for å få til sammenslåinger.

Resultatet kan bli at f. eks. Bodø, Steigen, Værøy, Røst, Gildeskål, Saltdal og Rødøy, som forlovet seg 10. mai i år, blir «SuperBodø», mens Meløy, Beiarn og Fauske ikke er med. Det må vel bli en kommunehydrid. Men her trenger vi ikke tenke på diesel, bensin eller strøm. SuperBodø vil uansett gå på supertilskudd fra staten gjennom engangsstøtte, småkommunetillegg og inndelingstilskudd, men blir strukturen optimal?

Strategi dreier seg om å ta beslutninger for å oppnå en ønsket posisjon ut fra de utviklingstrekk vi ser. Struktur dreier seg om å velge den optimale organiseringen for å oppnå dette.

For Kommune-Norge blir da spørsmålet: I lys av de betydelige endringer som har skjedd i samfunnet siden 60-tallet (siste kommunereform); er Norge per dags dato optimalt organisert for fremtiden?

Den generasjonen som i dag er på tur inn i eller er ny i arbeidslivet heter Generasjon Z. De er 15-25 år, kommer ikke til å bli i hver jobb mer enn 4 år og har da et sterkt behov for å gjøre noe annet. Kan dette behovet tilfredsstilles i en liten kommune med nedadgående befolkningsutvikling de siste 25 årene og med 20 % av befolkningen på sykehjem ?

Må ikke utviklingen innenfor informasjonsteknologi ha sterk påvirkning på hvordan vi organiserer oss og tar beslutninger i Kommune-Norge i 2016, når lite har skjedd siden 60-tallet ?

Må ikke kravet til høy kompetanse og ekstreme ytelser vi som fremtidens pensjonister har (vinpakke og fiber på gammelheimen), medføre at vi glemmer kommunegrenser og ser på hvordan vi kan dekke fremtidens utfordringer og behov ?

Konklusjon: Norge er «stinking rich» og har ikke sett behovet for å gjøre nødvendige endringer i tide. Til tross for at store deler av verden, inklusive USA og Barak Obama, ønsker å studere Norge og den Skandinaviske samfunnsmodell, har vi et stort behov for å gjøre forbedringer. Pengene fra olje- og gassaktiviteten har vært sovemedisin.

Vi kan ikke bruke mange år og enorme utredningsressurser på nødvendige tiltak som ligger helt i dagen; kommunestruktur, infrastrukturinvesteringer som flyplass og veiutbygging og sykehusstruktur.

Jeg trodde det var flertall for å gjennomføre betydelige kommunesammenslåinger i Norge. Dersom lokalpolitikerne ikke greier det, stemmer jeg for «et snev av diktatur» fra statens side.

Da vil vi unngå kommunesammenslåinger der en liten kommune ligger som et lite Lichtenstein eller Vatikanstat midt i en ny storkommune fordi de ikke ville. Da vil vi unngå å måtte betale 8.500 ,- Mo i Rana – Oslo T/R fordi vi har en ny stor flyplass. Vi vil ikke kreve å bli operert på St. Olavs Hospital, etter først å ha kjempet for lokalsykehuset. Da har vi fått ET sterkt kompetent sykehus på Helgeland.

GOD HELG

Stig Frammarsvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags