Selv ukjente mennesker spanderte på meg sine hyggelige sommersmil og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått en kopp kaffe i hånden av ei ukjent trønderdame

ENERGI: Øystein Bentzen, som har skrevt På en lørdag, har som vert på Rabothytta opplevd at positive mennesker bringe energi med seg til fjells. Energi som smittet over på han.

ENERGI: Øystein Bentzen, som har skrevt På en lørdag, har som vert på Rabothytta opplevd at positive mennesker bringe energi med seg til fjells. Energi som smittet over på han.

Artikkelen er over 4 år gammel

Positive mennesker er smittsomme skriver Øystein Bentzen.

DEL

PÅ EN LØRDAGI midten av juli erfarte jeg noe nytt. Rettere sagt, – jeg fikk bekreftet noe som jeg lenge har kjent på meg.

Det hadde seg slik at jeg på vegne at Hemnes Turistforening fikk æren og gleden av å være en av sommerens verter på Rabothytta oppe ved Okstindbreen. Ukjent med denne dugnadens innhold ba jeg HTF om en manual, men ettersom 2015 er hyttas første driftssesong hadde ikke foreningen utarbeidet noe slikt. Oppdraget som hyttevert ble dermed oppfattet slik:

Turistforeningene

Ta imot folk så godt du kan og gi de den informasjonen de trenger for å ha det bra. Ta med deg maten du selv trenger og honorar kan du glemme. Du bor gratis, men husk å ta søpla di med deg når du drar.

Turistforeningene i Rana og Hemnes gjør på frivillig basis et svært verdifullt arbeide til glede for vårt fellesskap, og jeg ønsket å bidra noen dager med en liten andel. Lastet med mat og drikke for en hel uke og med klær for alle eventualiteter hundre meter fra en isbre, ble det en stri marsj. Tross en innleid sherpa (min sønn) som både dyttet og dro, ble dette den tyngste av mine turer til nå opp til Rabothytta. Mektig sliten forserte jeg den siste bakken med sekken på ryggen, men selve ankomsten på hytta var akkurat den samme som tidligere: Smilende fjes og oppmuntrende hei og hallo.

Selv ukjente mennesker spanderte på meg sine hyggelige sommersmil og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått en kopp kaffe i hånden av ei ukjent trønderdame. Min sherpa havnet ved et bord sammen med en rogalending som hadde lagd mer biffsnadder enn han orket å ete alene, og i det jeg satte meg i sofaen fikk jeg en halvfull vinflaske i hånden av en som var klar for avreise.

Og slik gikk det slag i slag! I en hel uke fikk jeg stå midt i en oase hvor positivt ladede mennesker strømmet til i både sol og skodde. Skodda var tidvis så tett at en kar som tok seg en kafferast på veg opp, midt i kaffekoppen kunne konstatere at han satt tretti meter fra hytteveggen. Karen smilte like fornøyd da han sto i hyttedøra som de som dagen før spurte om jeg hadde solkrem å selge.

Øl og grillet kylling

Mine mest omsorgsfulle, og muligens lett bekymrede venner tok turen fra Mo med øl, grillet kylling, jordbær og fløte, og jeg ble etterhvert en ræser på å lage vaffelrøre av pulver og isvann. Mitt viktigste gjøremål var å være først opp om morran og gjøre klart varmvann til kaffe og oppvask. De fleste oppgavene utførte gjestene selv med litt vennlig anvisning, slik det skal være på en turisthytte.

Selvsagt er ikke ei hytte 1200 meter over havet tilgjengelig for alle, men det var tydelig at alle som hadde satt seg som mål å nå Rabothytta og brekanten var mennesker med en positiv innstilling til motbakker. I den grad disse folkene hadde noe å klage på så lot de syting og jamring ligge igjen hjemme. I løpet av en hel uke hørte jeg ikke en eneste negativ ytring! Ikke én! Selv tåka var vakker!

Etter et par dager begynte jeg å kjenne at denne energien som folk brakte med seg opp motbakkene var smittsom. Jeg sugde til meg alle smilene, de muntre kommentarene, den vennlige takken for hjelpsomhet og ikke minst denne kolossalt vakre begeistringen mennesker uttrykker når de har nådd et mål de har satt seg. De som kom ned fra breen og fjelltoppene var som beruset av sine opplevelser og fortalte det til alle de så!

I den grad disse folkene hadde noe å klage på så lot de syting og jamring ligge igjen hjemme

For de sprekeste gjestene var Rabothytta bare en kjapp joggetur opp fra parkeringsplassen, men for den eldre damen som sist vinter hadde vært gjennom en større kneoperasjon, var ankomsten en betydelig større seier. For andre var hytta en overnatting på vegen nordover eller sydover i fjellheimen, mens femten personer fra Drammen kom for å sette punktum på en Helgelandssafari med havrafting, fjellklatring på Træna og bestigning av samtlige av de Syv Søstre. Men for de aller fleste fra både inn- og utland var målet med turen å få se denne internasjonalt omtalte turisthytta, og alle uten unntak lot seg begeistre. Samtlige som takket for seg i hyttedøra reiste med en positiv ballast i retur.

Jeg forlot Rabothytta etter åtte dager med en energi det er mange år siden jeg har følt. Uten tvil var samværet med positive mennesker verdifullt for mine mentale batterier, men jeg konkluderer med at det mest verdifulle var fraværet av syting, jamring og baksnakking. I en av verdens beste og rikeste nasjoner har nemlig syting og jamring nådd et nesten helsefarlig nivå. Denne jamring er ødeleggende for kreativitet, pågangsmot og ikke minst for folks livsglede. Det er lite i livet som skaper mer utrygghet og uhygge enn baksnakking, særlig negativ omtale av folkegrupper, asylsøkere og vanskeligstilte.

Kjedsommelig jammer

De som ikke har annet å servere enn sitt kjedsommelige jammer og sin navlebeskuende syting og klaging bør man derfor snakke hardt til! De bør som røykerne jages ut i hagen og sitte der alene med sin elendighet under en paraply til det går over. Passiv jamring bør bekjempes! Vi trenger en jamrelov!

Vel hjemme fra breheimen gikk det ikke mange timene før jeg på nytt møtte Jammerdalens representanter. Seks karer fra en nokså kuriøs og underlig nok velkjent støtteforening hadde tatt avisspaltene i bruk hvor de øste ut av seg om Rana om hvor forferdelig ranværingene er. Jeg ristet på hodet, kastet avisen i ovnen og nøt varmen mens jeg på kameraet bladde gjennom bildene fra Rabothytta, - bilder av begeistrede og smilende mennesker som vil noe positivt og som ser på motbakker som en utfordring som bringer en oppover. Jeg trives best blant slike!

Ha en fortsatt fin helg uansett vær! Husk at man har det som man tar det.

Øystein Bentzen

På en lørdag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags