Gitt støyen rundt for eksempel skolestruktur i Rana er det mye som tyder på at mer informasjon og involvering hadde vært en god ide

Deltakelse: Folkemøter er en tradisjonell måte å involvere folk på og innebærer som regel i praksis kun å informere om en sak, skriver Maiken Bjørkan. Bildet er fra folkemøte i Øresvik i forbindelse med diskusjonen om kommunesammenslåing.

Deltakelse: Folkemøter er en tradisjonell måte å involvere folk på og innebærer som regel i praksis kun å informere om en sak, skriver Maiken Bjørkan. Bildet er fra folkemøte i Øresvik i forbindelse med diskusjonen om kommunesammenslåing. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Maiken Bjørkan er ukas skribent i På en lørdag.

DEL

På en lørdagPolitikerne våre er valgt for å ta avgjørelser for oss. Siden de er folkevalgte representerer de også samfunnets stemme. Men, det betyr ikke at man kan hoppe bukk over en inkluderende prosess som sikrer medvirkning og dermed legitimitet, tillit og mindre konflikter. Politikerne har plikt til å sørge for medvirkning, altså at vanlige folk blir involvert i prosesser og avgjørelser – jobben innebærer ikke bare å ta avgjørelser.

Hvis vi blir umyndiggjorte og ansett til ikke å være i stand til å delta i saker som angår oss, så er vi faktisk heller ikke i stand til å velge hvem som skal representere oss

Medvirkning kan gjøres på flere måter og strekker seg fra å gi informasjon til å gi folk reell makt. Folkemøter er en tradisjonell måte å involvere folk på og innebærer som regel i praksis kun å informere om en sak. Videre kan man velge å involvere medborgerne direkte i ulik grad på ulike måter. Valg er en variant som gir mye makt til folket. Dette gjøres ofte i samfunnsspørsmål som oppfattes som særlig viktige. Et godt eksempel er Lurøy som nettopp stemte på om de ville slå seg sammen med Rana eller ikke. I den forbindelse spurte Toril S. Alfsvåg (RB 3. juli 2016) om ««folk flest» kan nok om konsekvensene ved et ja eller nei, til å få avgjørende makt i spørsmål som dette»?

Med andre ord: Er folk opplyste nok til at vi kan holde folkeavstemning i viktige samfunnsspørsmål? Dette er et viktig og legitimt spørsmål, og det er klart at alle ikke skal involveres i alt alltid. Det er ikke nødvendig og det har hverken systemet eller folk flest kapasitet til: det er i saker som berører oss i stor grad det er nødvendig. Men om diagnosen er rett (at folk ikke har nok kunnskap til å involveres i spørsmålet om for eksempel kommunesammenslåing) så må det vurderes grundig hva som er rett medisin i de ulike samfunnsspørsmål vi står ovenfor.

Mangler vi som borgere informasjon for å gi gode svar? Her har vi som borgere ikke bare rettigheter men også plikter: vi må sette oss inn i de ulike saker som angår oss. Men, informasjon om planprosesser og andre samfunnsspørsmål er ikke nødvendigvis lett å få fatt i.

Dette er en barriere for oss borgere som er viktig å bygge ned siden det hindrer medvirkning. Gitt støyen rundt for eksempel skolestruktur i Rana er det mye som tyder på at mer informasjon og involvering hadde vært en god ide. Politikerne har ansvar for at vi skal kjenne alternativene i slike spørsmål.

Er vi som «vanlige folk» ikke smarte nok til å bli spurt eller medvirke i noen grad? I så fall må vi som samfunn tenke oss grundig om. For i viktige saker som påvirker oss alle så blir spørsmål rundt folks kunnskapsnivå først og fremst et spørsmål om demokratiet generelt. Demokratiet er avhengig av den myndige, informerte borgeren.

Altså du og jeg. Hvis vi blir umyndiggjorte og ansett til ikke å være i stand til å delta i saker som angår oss, så er vi faktisk heller ikke i stand til å velge hvem som skal representere oss. Dette har også vært tema i flere tidsskrifter etter «Brexit».

Er medvirkning viktig? Ja, fordi det skaper mindre støy rundt vanskelige prosesser, det fører til færre omkamper og mer legitimitet. Er medvirkning riktig? Ja, fordi det er lovpålagt i mange prosesser, men også av de grunner jeg nevner over. Er medvirkning irriterende? Ja, fordi det tar tid, koster og krever kunnskap om slike prosesser samt at det krever at folk både får informasjon og leser informasjonen. I tillegg er kanskje ikke «folk flest» enige med politikerne selv etter å ha fått samme informasjon.

Mye av min forskning har siden 2005 fokusert på medvirkning. All forskning jeg kjenner støtter at mer medvirkning fører til mer legitime løsninger. Dette betyr ikke at man kan gjøre alle til lags i vanskelige spørsmål men man får færre omkamper og konflikter.

Jeg håper og tror at både de folkevalgte og borgerne i Rana kan bli enda bedre på medvirkning i praksis i tiden fremover. I lys av de viktige samfunnsspørsmålene vi står ovenfor har vi nok av muligheter.

MB

Maiken Bjørkan

Seniorforsker, Nordlandsforskning

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags