Hvis jeg hadde bestemt hadde dans vært på resept

DEN STRENGE: Fra Tip Toes juleforestilling Frost i fjor høst. Wenche Bakken sier at hennes jobb er å være den strenge som gir beskjeder og sørger for logi stikk og sikkerhet. Foto: Øyvind Bratt

DEN STRENGE: Fra Tip Toes juleforestilling Frost i fjor høst. Wenche Bakken sier at hennes jobb er å være den strenge som gir beskjeder og sørger for logi stikk og sikkerhet. Foto: Øyvind Bratt

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Vår skribent i På en lørdag er Wenche Bakken.

DEL

På en lørdagJeg har jobbet i mange år som inspisient og produsent ved Nordland Teater. Et privilegium. Men jeg har faktisk jobbet enda lengre hos en annen viktig kulturaktør her i Mo i Rana, nemlig Tip Toe Dansestudio som nå i 2016 feirer 30 utrulige år.

I 30 år har tusenvis av barn, unge og voksne gått opp trappetrinnene i Kirkegata 8.

I 30 år har Tip Toe arrangert elevforestilling ved juletider. I 30 år har Nils Chr. Hansen på lys, Kari Britt Nilsen på kostymer og meg selv som inspisient vært leid inn av Tip Toe (alle 3 fra Nordland Teater) for å få en så profesjonell ramme rundt forestillingene som mulig, og for å gi barna en absolutt maksimal og autentisk opplevelse av det å stå på en scenen å skinne.

Når vi 3 kommer inn i bildet, er jobben allerede gjort. All koreografi er ferdig innstudert. En kjempejobb så stor og krevende at det er helt i overkant av hva man kan makte. Jeg kommer inn i bildet for å hjelpe til under tilpasningen til scenen i Kinoteatret og da ser jeg barna sitte overalt med leksebøker, julebrus og mandariner mens de venter på at det er deres tur til å prøve på scenen. Min jobb er å være hun strenge som gir beskjeder og sørget for logistikk og sikkerhet.

Når jeg blir leid inn blir jeg alltid informert av pedagogene om de elevene som trenger ekstra beskyttelse. Jeg har sett barn med kreft, barn som er utsatt for overgrep, barn som er tatt ut av hjemmet og bor i fosterhjem, barn av narkomane og alkoholikere, i det hele tatt, hele registeret.

Jeg har sett hva det betyr for disse ungene med dette fristedet der alle blir tatt godt imot, og alle blir stilt krav til og behandlet på lik linje. Jeg har sett hva det betyr for dem når scenelyset skinner på akkurat dem.

Iblant tenker jeg at Tip Toe har spart samfunnet for store summer. Det er mye god terapi i å bli sett og å få lov til å utfolde seg fysisk i et felleskap.

Så hvis jeg hadde bestemt, så hadde dans vært på resept.

-30 år i Kinoteatret, et hus som overhode ikke egner seg for et arrangement med 500 aktører. Alle de rundene man i vår kommune har gått for å få et kulturhus. Jeg gjør meg mange tanker når man nå velger det aller dyreste alternativet i skoledebatten. Hvorfor ikke bruke deler av de pengene på kulturhus.

-Vi smykker oss med tittelen Kulturbyen Mo i Rana. Og det er den. Vi er virkelig en kulturby. Med 2 dansestudio, Mo Hornmusikk, alle korene, kunstforningen, teatret og festivalene.

Hva gjør kommunen for danse Rana eller kor Rana eller korps Rana for den del. Det kan virke som at det er på tross Tip Toe har fått til alt dette. I en by uten kulturhus. Hvis jeg hadde bestemt, så hadde vi hatt kulturhus for minst 20 år siden.

-En privat aktør som utdanner seg reiser til London som 16 åring og kommer hjem igjen og fargelegger byen. Det er akkurat det Sissel Venes har gjort. I kjølvannet av hennes arbeide har rundt 15 personer utdannet seg profesjonelt i dansens tjeneste. Valgt det som levevei. Det er ikke et fett liv.

Det er hardt å jobbe med kroppen som instrument og godt tjener man heller ikke. Men disse menneskene hadde ikke noe valg tror jeg.

Sissel Venes kom hjem etter endt utdannelse og bygde sin egen etage i Kirkegata 8. Med sine 2 studioer hvor gulvet er spesialkonstruert med den rette svikt for å unngå skader i kroppen på elevene. Studioet er bygd til formålet.

Tip Toe Dansestudio ligger i sentrum. Jeg tror det er viktig. Foreldrene kjører barna på trening og handler mens de venter. Dessuten får barn og unge en følelse av at det er i sentrum det skjer. Hvis jeg hadde bestemt, så hadde det meste ligget i sentrum.

-Pedagoger fra USA og England har vært ansatt ved studio. Janne D. Kristiansen og Stine J. Skog som nå er ansatt ved studioet, danset sine barneår der. Det er vel ikke mange arbeidsplasser som kan skilte med det at elevene får så stor kjærlighet til det de gjør at de etter endt utdanning kommer tilbake for å jobbe og legge igjen livsverket sitt der.

-Årets Elev. Hvert år gjør Tip Toe stas på en person som har utmerket seg spesielt. Hva er det som gjør at en haug med ungdommer velger å tilbringe 20 timer i uken med å danse på fritiden?

Hvis jeg hadde bestemt, så hadde alle blitt årets elev.

-Art Factory, Kompani 7, Kraft Dansekompani, Kompani Trondheim og Janne & Company er en noen av de dansekompaniene som har dukket opp i kjølvannet av den dansekulturen som har vært og er i Rana.

Hvis jeg hadde bestemt, hadde alle disse dansegruppen fått en årlig sum av kommunen slik at de kan fortsette å vokse og å være kreative uten å stoppes av økonomi.

I disse dager prøver Mye i Media ved journalist Hedda Hiller Elvestad å lage en bok over alle disse 30 årene. I skrivende stund står det på finansieringen. Jeg håper at kommunen og andre store aktørene står klare som sponsorer for å være med å realisere denne historiske boken om dansen i Rana. Hvis jeg hadde bestemt, hadde kulturkontoret i kommunen betalt hele greia.

Gratulerer Tip Toe! Gratulerer med dagen! For en prestasjon, for en stayerevne. Jeg gleder meg til de neste 30 og lover å være med så lenge jeg får lov (for det! Det bestemmer ikke jeg)

Wenche Bakken

Wenche Bakken

Wenche Bakken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags