Mo i Rana er jo ikke akkurat verdens navle, sier de. Jeg griper meg i å tenke…Hva! er det ikke det?

Starten: Jeg og mine venner ble inspirert til å gjøre noe. Dermed var Jenter i sentrum et faktum, skriver Wenche Bakken.Foto: Øyvind BRatt

Starten: Jeg og mine venner ble inspirert til å gjøre noe. Dermed var Jenter i sentrum et faktum, skriver Wenche Bakken.Foto: Øyvind BRatt

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Wenche Bakken er skribent i På en lørdag og vil ha deg med på å skape liv i byen vår.

DEL

På en lørdagOver 100 dager, 100 onsdager har Jenter i sentrum holdt sitt treffpunkt på KOKS i Mo i Rana sentrum. I mai var det to år siden vi startet.

En solrik dag i mai møtte jeg fire venninner på utekafe. Solbriller, hvitvin, klemmer, gode samtaler og vennlig omsorg. Hvordan har du det? Behandler livet deg fint? Livets gull er vennskap, og selv er jeg velsignet med de beste venner man kan tenke seg.

Du vet den følelsen du får hvis noen sier noe ufordelaktig om barnet ditt?

Denne maidagen for to år siden var stemningen amper. Vi som er så fulle av latter, sarkasme og rappe i replikken, var mutte og stille. Vi var slitne og lavmælte. Vi undret oss over hvorfor vi var alene ute, og snakket om de folketomme gatene i sentrum etter kl. 16. Vi utvekslet meninger og erfaringer og snakket om hva andre mennesker tenkte om den byen vi lever i.

Det er tidvis mye kritikk mot Mo i Rana. «Hyttebyen». Der og da fødtes JENTER I SENTRUM. Alt skjedde fort: Vi tok det navnet fordi vi var jenter som var initiativtakere, fordi vi ville appellere til å få jentene ut, fordi vi syntes guttene var flinkere enn oss til å gå ut allerede. De ser fotball på storskjerm sammen, og har gjort det i årevis. Her hadde vi noe å lære.

Du vet den følelsen du får hvis noen sier noe ufordelaktig om barnet ditt?

Hvordan du automatisk får et behov for å forsvare det. Hvordan ordene ja men!!!! Presser seg frem i deg.

Men det hjelper ikke, det er det at det til daglig ikke er folk her, det er ikke folk i bybildet.

Vel, sånn har jeg kjent det. Hvordan jeg måtte beskytte og forsvare Mo i Rana blant annet ovenfor gjester som kom for å jobbe på teatret.

Når de drar så sier de ofte: Nordland Teater er et fantastisk teater, men byen er fullstendig død. Det er deprimerende.

Jeg hører meg selv si: Ja, men naturen, fjellet, kysten, nærheten til Sverige, festivalene osv. Men det hjelper ikke, det er det at det til daglig ikke er folk her, det er ikke folk i bybildet. Det er ikke engang fin arkitektur her. Ja ja, Mo i Rana er jo ikke akkurat verdens navle, sier de. Jeg griper meg i å tenke…Hva! er det ikke det?

Jeg og mine venner ble inspirert til å gjøre noe. Dermed var JIS et faktum. Vi opprettet en FB side, og før vi visste ordet av det hadde vi over 2800 følgere.

Masse folk kom på våre arrangementer. Vi ble kontaktet av bedrifter som syntes dette var et så fint tiltak at de ville gi en gave som vi kunne lodde ut. Dette har utviklet seg, og til gjengjeld får bedriften litt reklame på FB siden vår, samt 4-6 minutter med taletid på arrangementet vårt.

«Folk er flinke til å gå søndagstur her i byen. Men hvorfor går de ikke inn et sted og tar en kopp kakao? Slår av en prat?»

Vi har blitt sponset av alt fra optikere til Bilforhandlere. En stor takk til et generøst næringsliv som med dette viser at også de ønsker et mer levende sentrum.

Noe av det gjeveste er at andre steder har blitt inspirerte av oss, og de har startet opp JIS i Sandnesjøen og i Bodø.

Når jeg reiser på turne i Nordland fylke så ser jeg steder som har en helt annen kafekultur enn oss. I Svolvær som har rundt 4500 innbyggere, finnes noen av Norges flotteste kafeer, og de er nesten alltid fulle. I min omgangskrets så har vi nesten sluttet å gå hjem til hverandre. Vi møtes ute i det sosiale rom for å være med på å urbanisere Mo.

Tenk hva vi kan få til. Hvis vi trekker i samme retning. Det er bare VI som kan gjøre endringer, skape den byen vi vil ha. De gangene denne byen er urban etter min smak, er når det er festivaler her, når foajeen i teaterbygget er fullstappet før innslipp til forestilling. Man kan kjenne det syder, det pulserer, jeg kjenner at jeg lever. Folk koser seg sammen. De fleste opplevelser er bedre sammen.

Jeg har blitt kjent med en verdensmester. Jeg visste at hun bodde her men jeg hadde aldri snakket med henne

Hvordan har disse JIS kveldene vært for meg personlig? 100 onsdager, over 100 onsdager, og så fremt jeg er på Mo er jeg å finne på KOKS disse kveldene. Jobben min krever at jeg tidvis er på reise, men da følger jeg med på nett og sjekker om det har vært mye folk ute.

Så nå vil jeg at du skal komme ut for å bidra til at det skal være viden kjent at på onsdager i Mo i Rana - da er det liv i sentrum

Jeg har blitt kjent med en verdensmester. Jeg visste at hun bodde her men jeg hadde aldri snakket med henne. Jeg har møtt nyinnflyttere. Jeg har møtt vennegjenger som skal lufte seg litt, jeg har møtt folk som går en trimtur, stopper for å ta noe å drikke, også går hjem igjen. Jeg har sett folk spille brettspill, danse, diskutere og le, og alt dette på en onsdag!

Så nå vil jeg at du skal komme ut for å bidra til at det skal være viden kjent at på onsdager i Mo i Rana - da er det liv i sentrum. Det skal være innplantet i hele Norge at skal du til Mo i Rana så bør du sørge for å komme på en onsdag for da er det liv i byen.

Folk er flinke til å gå søndagstur her i byen. Men hvorfor går de ikke inn et sted og tar en kopp kakao? Slår av en prat?

Det er ingen steder som har åpent. Det finnes ikke en kafe som er åpen en søndags formiddag. Grunnen til det, er selvsagt at etterspørselen ikke har vært der, og bedriftene må skrenke inn på åpningstiden. Kom igjen, la oss skape etterspørsel! Legg gåturen din innom sentrum.

JIS står ovenfor en forandring. Vi mente aldri å ekskludere gutta. Heldigvis har vi sett gutter ute hver eneste onsdag, men vi får hele tiden tilbakemelding om at navnet indikerer at dette bare er for jenter, og sånn kan vi ikke ha det. Personlig syntes jeg det var rart, jeg tenkte at der det var jenter dit ville gutta, men når jeg spør meg selv om jeg ville gått ut på et sted som het gutter i sentrum???

Hva slags assosiasjoner ville jeg fått da? Tenker umiddelbart på øl, fotball og ting i den retningen som ikke interesserer meg. Så hvis gutta tenker om JIS at vi holder på meg stereotype ting som sminke, håndarbeid og matoppskrifter, så skjønner jeg. Sånn kan vi ikke ha det! Det vi starta er for alle, det ble bare startet av jenter, og vi appellerte til jenters omsorg for familie og hjem. Ba dem vende den omsorgen ut mot byen sin. Vel vel, det er en endringer i vente.

Har du ikke trykket liker på JENTER I SENTRUM sin side på FB? Gjør det hvis du ønsker å følge med på hva som skjer onsdagskveldene i Mo i Rana.

Vær med, skap bypuls!

Wenche Bakken

Produsent, Nordland Teater

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags