Bare gjennom en bred og tverrfaglig tilnærming kan vi sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag for det grønne skiftet langs Norges gullkyst

Lever sammen:  I Rana har vi Mo Industripark som lever i en symbiose med byen, og vi vet av erfaring at industrip  arken er viktig for mange siden det skapes arbeid både direkte og indirekte, skirver forfatterne av På en lørdag. FotO. Øyvind BRatt

Lever sammen: I Rana har vi Mo Industripark som lever i en symbiose med byen, og vi vet av erfaring at industrip arken er viktig for mange siden det skapes arbeid både direkte og indirekte, skirver forfatterne av På en lørdag. FotO. Øyvind BRatt

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Nordlandsforskere skriver i På en lørdag om hva som bør og må skje for at Helgeland skal ha videre og sunn utvikling.

DEL

På en lørdagHelgeland har «alt». Vi har en produktiv kyst med store muligheter innen havbruk til vann og lands; og vi har viktig industri som nyttiggjør seg de store naturressursene i området. Begge disse industriene eksporterer for store verdier, og bidrar til at Nordland råder på toppen av verdiskapningsstatistikken. Forskningsmiljøet blomstrer også, med blant annet Nord Universitet, Universitetet i Tromsø, Nibio, SINTEF og Nordlandsforskning Vi er alle sammen med på en rivende utvikling her på Helgeland!

Samtidig har mange aktører – politiske så vel som næringsaktører – understreket at vi nå skal satse på det grønne skiftet. Det grønne skiftet ble kåret til årets nyord av språkrådet i 2015, og henviser til «en prosess som innebærer reduserte klimautslipp og forbedret ressursproduktivitet i alle samfunnssektorer og samtidig byr på muligheter for verdiskapning».

Industrien i Nordland, først og fremst frontet av Mo Industripark, har selv tatt regien for å få skape det grønne skiftet i prosessindustrien, gjennom visjoner om å bli verdens mest bærekraftige industripark. Men også bioøkonomien, det vil si landbruk, havbruk og den industrien som omdanner biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi, har tatt sats.

Den «blå åker» gir oss et bilde på hvordan dyrking av vekster i havet (for eksempel tang) vil kunne bidra i norsk og global matproduksjon, som per i dag nesten utelukkende skjer på land. Også utvikling av andre marine ressurser, som restråstoff fra fiskeri og havbruk kan sette oss i stand til å finne løsninger på dagens miljøutfordringer, gjennom fokus på innovasjon i verdiskaping i industrien. Stikkord er sirkulær økonomi, ressurseffektivitet og kretsløpstankegang.

Industrien, både grønn og blå, er viktig for Helgeland og befester nå sin posisjon i i Nordland så vel som i Norge. Vi har til og med blitt stolte av å være herfra, og bærer etter hvert vår industriarv med rak rygg. Identiteten vår er viktig og det er flott at vi nå begynner å skryte av det vi har og kan på Helgeland.

Kunnskap er avgjørende for den videre veksten, og for at vi skal både ta hensyn til naturens grenser og utnytte de fantastiske naturressursene som ligger her på Helgeland. Samfunnsfaglig forskning, teknologi og innovasjon, er sentralt for å få dette til. Forskningsbasert innovasjon skal få nye ideer til å spire, for senere slå rot og gi vekstkraft til atter nye ideer og nettverk.

Industrien, både grønn og blå, er viktig for Helgeland og befester nå sin posisjon i Nordland så vel som i Norge

Men hvordan kan man sikre at utviklingen vi er inne i kommer hele samfunnet til gode? Hva skaper medvirkning, lokal forankring og hvordan legge premissene for en bærekraftig utvikling for alle? Hvordan virker egentlig offentlige virkemidler som skal gjøre det grønne skiftet mulig? Innovasjoner og utvikling skaper vekst, men også kontroverser. I kystsonen handler det gjerne om konflikter knyttet til areal: Det er stadig flere som ser muligheter som vindkraft og turistnæring, samtidig som vi har fiskere, oppdrettere, sterke naturvernhensyn, fridultsliv og hyttefolk. Dette er interesser som noen ganger er motstridene.

I Rana har vi Mo Industripark som lever i en symbiose med byen, og vi vet av erfaring at industriparken er viktig for mange siden det skapes arbeid både direkte og indirekte. Hvilke standarder skal vi strekke oss etter, og hvem kvalitetssikrer disse prosessene? Bidrar industrien egentlig til bærekraft – eller blir det bare med «grønnvasking»? Vi avhenger av MiP og vi er stolte av MiP som fronter den grønne veksten. Men samtidig må vi tørre å stille krav og kritiske spørsmål knyttet til hvordan industrien legger premisser for forvaltning, lokal og regional utvikling. Bare på den måten sikrer vi et sterk og legitimt rammeverk/strategi for en bærekraftig utvikling i vår region.

Innen samfunnsfag er fokus ofte på å forstå ulike perspektiver, og hvordan kunnskap – også naturvitenskapelig – er mer en bare nøytrale, objektive fakta. Vi har et betent eksempel som angår oss på Helgeland især: rapporten om Hauan produsert av Urbanet. Avhengig av «hvilken side» man står på, fremhever man ulike sider ved rapporten, og kunnskapen her blir i høyeste grad utfordret som mer en bare fakta. Ved hjelp av samfunnsfaglig metode, og med utgangspunkt i sosiologi og antropologi vil det være mulig å studere hvordan nettopp kunnskap, verdier, interesser og makt innimellom er sammenvevde størrelser, og hvordan man kan sikre åpenhet og innsyn i dette samspillet.

Samfunnsvitenskapen kan også gi relevante analyser av hvordan ulike oppfatninger noen ganger skaper konflikter, mens det andre ganger virker som en katalysator på sosiale prosesser og verdiskaping. Nordlandsforskning er et regionalt institutt med tette koblinger mot næringene i landsdelen. Gjennom kompetansemegling og VRI (virkemidler for regional innovasjon) jobber vi direkte med bedriftene for å skape kunnskapsbasert innovasjon.

Ved å inkludere samfunnsvitere i utviklings- og innovasjonsprosjekter vil man i større grad kunne kartlegge mulige fallgruver og konsekvenser som vil kunne oppstå. Å synliggjøre disse på forhånd gir mulighet for å planlegge slik at man får minimalisert konsekvensene ved å sette inn tiltak. Alt for ofte er slike analyser fraværende og vi lærer kun av etterpåklokskap. Det er dyrekjøpt erfaring og gir unødig frustrasjoner og belastninger,

De kulturelle, sosiale og økonomiske aspektene ved det grønne skiftet er derfor helt avgjørende – ikke bare for naturen og industrien, men også for menneskene som skal jobbe, leve og forme morgendagens Nordland. Nå som Nordlandsforskning har etablert seg på Helgeland ser vi fram til å samarbeide med industri, myndigheter og andre kompetansemiljøer for å synliggjøre disse spørsmålene. Bare gjennom en bred og tverrfaglig tilnærming kan vi sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag for det grønne skiftet langs Norges gullkyst.

Artikkeltags