Det er alltid en fornøyelse å lese lederkommentarene i Helgelands Blad i Sandnessjøen. Spesielt om flyplass og sykehus. Ført i pennen av en hardtslående redaktør Morten Hofstad.

En av de mest fornøyelige lederkommentarene om sykehus i 2020 var denne (utdrag):

«Men underligst er skriveriene til tidligere sykehusdirektør Jan Erik Furunes, nå kommunaldirektør i Rana.

Som en Darth Vader (Star Wars) lover Furunes at Imperiet kommer til å slå tilbake: «Tyngdekraften vil til slutt avgjøre sykehusstrukturen. Mo i Rana vil fortsatt være tyngdepunkt.»» (sitat slutt)

Denne lederen ble hengt opp på kontordøra mi på Rådhuset. Til skrekk og advarsel for de som planla å stikke hodet innom. Uten at det hjalp noe særlig. Kontoret er nå som kjent overtatt av Stig Frammarsvik.

Forståelsen av begrepet tyngdekraft er også et faktum i det medisinskfaglige miljøet.

En av ekspertene som Helse Nord hentet inn for å vurdere relokalisering av tarmkreftkirurgien, var Hans Wasmuth, spesialist i gastrokirurgi. Han slo fast følgende da han anbefalte Mo i Rana i 2022 (utdrag):

«Sykehuset som ligger ved den største befolkningen, vil derfor ha større tyngdekraft. Dette argumentet gjelder også for rekruttering av spesialister til sykehuset og til den byen der det ligger.» (sitat slutt)

Gastrokirurgen fra St. Olavs Hospital viste også til byggingen av ny stor flyplass i Rana. I kjølvatnet av dette Freyrs planlagte batterifabrikk. Få andre steder opplever en slik vekst, understreket Wasmuth.

Sovjetisk sentralkomité

I 2002 ble de fylkeskommunale sykehusene statlige helseforetak. Det har ikke manglet på kritikk av foretaksreformen. Markedsliberalisme er den kalt, ettersom økonomistyringen bygger på regnskapsloven.

Virkeligheten er imidlertid en annen. Under fylkeskommunen konkurrerte sykehusene om gratis tilskudd til bygg og utstyr. Nå må sykehusene kostnadsføre bygg og ustyr på lik linje med personalkostnader.

Virkeligheten i Helse Nord i dag er enda verre. Ledelsen og styreflertallet i Helse Nord har framstått som en gammeldags sovjetisk sentralkomité. Med sentralstyring og kommandoøkonomi som verktøy.

Uten hensyn til marked og tyngdekraft (les befolkningstyngde og rekrutteringskraft). Og uten hensyn til kunnskap og utredninger fra uavhengige fagmiljø i Norge, spesielt økonomiske bærekraftanalyser.

Derimot er kostnadsdrivende overstyring og detaljstyring gjennomgående fra Helse Nord. Anført av styremedlemmene Inger Lise Strøm og Svenn Are Jenssen med styreleder Renate Larsen på slep.

Dette skjer på tvers av helseforetakslovens tydelige intensjoner om lokal styring, ansvarliggjøring og desentralisering samt statlig utredningsplikt. Her er noen eksempler fra sykehusstriden på Helgeland:

· Kaffepausevedtak i Helse Nord uten utredning om sykehusstrukturen på Helgeland.

· Ledere, stab og støttefunksjoner i Mo i Rana og Mosjøen skal flyttes til Sandnessjøen.

· Nye fagtilbud skal lokaliseres til Sandnessjøen.

· Nye investeringer skal prioriteres til Sandnessjøen.


Skandalevedtaket i 2020 om å flytte tarmkreftkirurgien til Bodø – uten konsekvensutredning for pasienter, ansatte og økonomi – er toppen av isfjellet i Helse Nord. Det rammet pasienter og kostet dyrt.

Disse overkjøringene og stadige omkampene ville ha vært utenkelig under tidligere styreledere i Helse Nord som Olav Helge Førde og Bjørn Kaldhol. Begge fra Tromsø i likhet med Renate Larsen.

Krise i Helse Nord

Denne ukulturen i Helse Nord har også vært et viktig bidrag til den økonomiske krisa i foretaksgruppen. Stikkordet er stillingsvekst. Ei krise som selvsagt måtte resultere i direktør Cecilie Daae sin avgang.

I over ett år har sågar leserskribentene Per Waage og Børge Hundnes advart om at Helse Nord var på vei mot den økonomiske avgrunnen. Styret, direktør og økonomidirektør Erik Arne Hansen har derimot sovet.

Først i høst ble det erklært krise og investeringer stoppet. Det ble i den sammenhengen sparket godt fra styremedlemmer mot underliggende helseforetak. Spesielt Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset.

Tilbake til Helgelands Blad og denne gang journalist Leif Steinholt. En ærlig og dyktig fagperson i sykehussaken. Også i min tid i sykehuset. Han kan hente fram fakta som har bred interesse.

Steinholt fikk i høst hentet ut en oversikt på veksten i stillinger i Helse Nord fra 2019 til 2022 på ledelse og administrasjon (merkantile stillinger). Men den her gangen gikk han glipp av rosinen i pølsa.

Stillingsveksten i kategorien merkantile stillinger var samlet for Helse Nord og helseforetakene 7 %. I sentraladministrasjonen til Helse Nord var veksten i merkantile stillinger på rekordstore 28 %!

Fei for egen dør, tenker nå jeg. Før dere tråkker nedover. Men også her er styremedlemmer i Helse Nord blinde i desperat jakt etter syndebukker. Og direktør og økonomidirektør sitter klokelig stille og tause.

Helseminister Ingvild Kjerkol har vært svært tydelig overfor Helse Nord og alle ordførerne på Helgeland i forrige uke: Her må det ryddes opp i økonomien før det kan investeres ei eneste krone.

Panikken i Helse Nord i Bodø øker nå i styrke. Opp mot jul skal de lansere løsninger på krisa. I mellomtida forvitrer strukturvedtaket for Helgeland. Samtidig øker tyngdekraften i Rana.

10-årsjubileum i 2023

Sykehusstrukturprosjektet på Helgeland har 10-årsjubileum i 2023. Eneste resultat så langt etter utallige millioner, er at hovedkontoret i Mo i Rana flyttes til Sandnessjøen og sykehuset i Mosjøen skal avvikles.

Kaffepausevedtaket i Helse Nord i 2020 har vært tidenes mest ødeleggende sykehusvedtak (støttet av fylkestinget). Ødeleggende for pasienttilbudet – og en katastrofe for økonomien i Helgelandssykehuset.

Dette skråblikket på sykehusstriden kunne ha omhandlet flere tema.

Hva tenkte egentlig tidligere helseminister Bent Høie? Hvordan havnet Helgeland i denne situasjonen? Kan Mosjøen komme seg ut av honningfella til Sandnessjøen? Hva bør helseminister Ingvild Kjerkol gjøre videre?

Det er det ikke plass til her og får bli tema ved en annen anledning. God helg!