Gå til sidens hovedinnhold

Pårørende og kreftpasienter vil ikke godta at pasienter ikke får operasjon innen gitte frister: – Når livet er tapt nytter det ikke med erstatningssøksmål

– Med erfaringa jeg har i dag, ville jeg ikke orket dette tullet. Jeg ville flyttet herfra, sier Kari Sandberg. – Når livet er tapt nytter det ikke med erstatningssøksmål, sier Karen Hagland.

De er sentralt tillitsvalgte på vegne av kreftpasienter og pårørende i Norge og Nord-Norge. Nå reagerer de sterkt på opplysningene fra styremøtet i Helgelandssykehuset 27. mai der det kom fram at Nordlandssykehuset, etter flyttinga av tarmkreftkirurgien ut av Helgelandssykehuset, ikke har kapasitet til å operere alle tarmkreftpasienter fra Helgeland innenfor fristene i pakkeforløp for kreft.

Les også

Medisinsk direktør i Helgelandssykehuset: – Nordlandssykehuset har ikke kapasitet til å operere alle tarmkreftpasienter fra Helgeland innen fristene som pakkeforløp kreft krever

Gjennomføringsevne

– Helgelandssykehuset har en gjennomføringsgrad på 52,5 prosent, men kravet er 70 prosent. Utviklinga har skjedd etter at stedet der kirurgien for tykk- og endetarmskreft utføres, ble endret, informerte medisinsk direktør i Helgelandssykehuset, Fred A. Mürer styret.

– Tidlig oppdagelse og behandling er viktig for kreftforløpet, og ikke minst for utfallet av sykdommen, presiserer Karen Hagland.

Les også

Karen (49) kjemper videre og skal tale pasienter og pårørendes sak: – Gir meg ikke før det er kjølehette ved hvert et sykehus

Hun er advokat, jobber nå som juridisk rådgiver i Rana kommune, lever med en kreftdiagnose og er Kreftforeningens stemme i Brukerutvalget til Helse Nord.

– Jeg får stadig tilbakemelding fra pårørende og pasienter om at tidsfristene som settes i pakkeforløpene gir dem trygghet, forutsigbarhet og sikrer kvalitet i behandlinga. Når fristene blir brutt, har det motsatt effekt, sier Karen Hagland og legger til:

– Kreftpasienter forteller at pakkeforløpene gir dem opplevelsen av å bli sett og ivaretatt. Når dette ikke lenger er tilfelle, kan vi ikke bare sitte og se på at det skjer.

Kari Sandberg er styreleder i Lymfekreftforeningen nasjonalt. Også hun er kritisk til at operasjonskapasiteten for denne pasientgruppa har gått ned som følge av flyttinga fra sykehuset i Rana.

Jeg ville flyttet til et sted med kortere ventetid. Så viktig er det

Kari Sandberg, styreleder Lymfekreftforeningen

– Jeg er ikke kirurg, men venting vet jeg «alt om», og venting er det absolutt verste for en kreftpasient. Det skal være et sømløst forløp, sier Sandberg tydelig også når hun fortsetter:

– Kreftpasienter må gjerne reise for å få utført behandling. Det er ikke problemet så lenge vi får kvalitet i oppfølginga. Men å flytte et tilbud, i dette tilfelle tarmkreftkirurgi fra et velfungerende sted for så å oppdage at det gir lenger ventetid for alvorlig syke pasienter, det holder ikke.

Les også

Livet handler om å komme i orden i nytt hus når Jørgen (33) oppdager en kul på halsen, og Monika (31) blir pårørende: – Dette skulle ikke skje med oss, vi er jo så unge

Kari Sandberg fikk kreftdiagnosen da hun var 38 år, og er nå 62. Hadde hun ikke stått på selv, ville hun trolig ikke fått behandling i tide. Derfor vet hun hva hun snakker om, når hun sier at det ikke bare står om tid, det står ofte også om liv.

– Med den erfaringa jeg har i dag, ville jeg flyttet herfra til et annet helsedistrikt, som Trondheim. Jeg hadde ikke orket dette tullet. Jeg ville flyttet til et sted med kortere ventetid. Så viktig er det, sier styreleder i Lymfekreftforeningen, Kari Sandberg.

Les også

– Nå stopper verden, tenker Kari Sandberg, men på Nesnaveien ser hun bilene kjøre som før og stemmen i telefonen fortsetter selv om da 38 år gamle Kari ikke får med seg et ord. Ikke etter beskjeden «du har kreft»

Flyttingen oktober 2020

15. oktober 2020 avgjorde styret i Helse Nord på et ekstraordinært styremøte å flytte tarmkreftkirurgien ut av Helgelandssykehuset, som en midlertidig løsning. Det ble fulgt opp i et ekstraordinært foretaksmøte samme dag.

Helse Nords Cecilie Daae: – Det er ikke dårlig dialog mellom meg og administrerende i Helgelandssykehuset. Det betyr ikke at vi nødvendigvis er enige i løsninga som ble etablert

Dette skjedde etter at administrerende direktør i Helgelandssykehuset, Hulda Gunnlaugsdottir, 12. oktober avgjorde å samle tarmkreftkirurgien i eget helseforetak, til sykehusenheten i Mo i Rana, en ordning som skulle gå fram til uke 2 i 2021. Dette fikk hun støtte for i Helgelandssykehusets styre, men ikke i Helse Nord.

Jeg forventer at Helse Nord gjenåpner tarmkreftkirurgien ved sykehuset i Rana, som var velfungerende og leverte god kvalitet også på det tidspunktet den ble stengt.

Karen Hagland, Kreftforeningas stemme i Helse Nords brukerutvalg

– Jeg tok den gang dette opp med administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae. Jeg viste forståelse for at tarmkreftkirurgien ble satt på vent i Sandnessjøen, men påpekte at å flytte velfungerende kreftkirurgi fra Mo i Rana, kun bidro til å skape utrygghet og frustrasjon, sier Karen Hagland, som også da etterlyste større grad av åpenhet.

Brukerrepresentanten forteller at hun fikk forsikringer om at Nordlandssykehuset hadde kapasitet til å ta imot pasienter fra Helgeland i påvente av en rekke tiltak skulle iverksettes og en regional kreftplan utarbeides.

Les også

Tre styremedlemmer tok protokolltilførsel i foretaksmøtet med Helse Nord: – Vi mener det ikke gagner pasientene å flytte kirurgien bort fra Helgelandssykehuset

Krever mer åpenhet

Nå sitter hun igjen som et spørsmålstegn.

– Vi får ikke vite hva som skjer på fagsjefmøter som det gjerne henvises til når det stilles spørsmål knyttet til tarmkreftkirurgien og Helgelandssykehuset, kommenterer Karen Hagland.

– Når det blir så lukket, gir det grobunn for spekulasjoner knyttet til om ting er riktig håndtert og om det er noe som ikke tåler offentlighetens lys. Uansett blir effekten utrygghet og uforutsigbarhet, fortsetter hun.

Les også

Eva Monica Hestvik: – Har den dårlige utviklinga i pakkeforløp kreft i Helgelandssykehuset sammenheng med flytting av tarmkreftkirurgien til Nordlandssykehuset, vil jeg adressere en bekymring

Også Kari Sandberg stiller spørsmål ved at beslutningen om å flytte tarmkreftkirurgien kom brått, og ikke baserer seg på en faglig utredning.

– Det treffes stadig beslutninger uten hensyn til fakta. De bare bestemmer. Det skaper usikkerhet hos meg, sier hun.

Fristene i pakkeforløp er en anbefaling, og ikke en juridisk rettighet.

– Så er det alle disse «hva om, hvis om pasienten hadde fått behandling i rett tid». Når livet er tapt nytter det ikke å komme med erstatningssøksmål etterpå, men saker som dette ender ofte som pasientskadesaker. Det er ikke noe å kimse av, kommenterer Karen Hagland tydelig når hun legger til:

– Jeg forventer at Helse Nord gjenåpner tarmkreftkirurgien ved sykehuset i Rana, som var velfungerende og leverte god kvalitet også på det tidspunktet den ble stengt.

Les også

Tarmkreftkirurgi-rapporten er klar: Fagekspertene konkluderer med at kvaliteten er vesentlig bedre i Mo i Rana enn i Sandnessjøen - anbefaler at kirurgi for tykktarmkreft snarest samles til ett geografisk sted på Helgeland

Kari Sandberg er bevisst på at hun skal være pasientens stemme, selv om hun som sentral tillitsvalgt ofte presenteres for de stor linjene.

– Jeg er ingen politiker og jeg tar ingen politiske hensyn. På vegne av pasienter og pårørende vil jeg ikke ha ventetid på kreftbehandling. Vi må sørge for at de får hjelp når de trenger det, sier hun.

Les også

Karen (49) er overveldet og takknemlig: – Endelig får jeg mer tid med ungene mine

Fakta

  • Pakkeforløp er nasjonale standardiserte pasientforløp.
  • Målet er rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid.
  • Kreft i tykk- og endetarm er den nest hyppigste i Norge.
  • Det diagnostiseres årlig rundt 4.000 nye tilfeller og cirka 1.600 dør hvert år av sykdommen
  • Helse Nords regionale kreftplan er utsatt til høsten.
  • Helsetilsynets rapport etter tilsynet i Sandnessjøen er ennå ikke kommet