Personlig er jeg ikke i tvil om at mange flere boenheter i sentrum vil være en nøkkelfaktor for videre utvikling

Av
DEL

HelgetankerVi må snakke litt om byen vår, Mo i Rana. Jeg tør driste meg til å påstå at den har et forbedringspotensial. Med fare for å fornærme noen har jeg en mistanke om at byen kan bli enda bedre hva gjelder estetikk og utforming, innhold og aktiviteter og antakeligvis også attraksjonskraft.

For noen uker siden var regiondirektør i NHO Nordland, Daniel Bjarmann-Simonsen på besøk. Han utfordret oss på vår egen festaften Gallaria, og gjennom et nylig publisert leserinnlegg, på at vi i Mo i Rana må bli mer femi. Jeg ser ikke bort fra at flere satte kaffen i halsen av den uttalelsen. Videre sa Bjarmann-Simonsen at «Mo bør jobbe med å utvikle de myke verdiene i byen. Skal Mo lykkes med den harde industrien, må vi lykkes med det myke. Fortellingen om Mo må også være fortellingen om muligheten for å ha et godt liv utover jobben. Mange har det i dag, men flere må få det i morgen.» Spørsmålet vi må stille oss er om han har et poeng? Bør vi dvele ved regiondirektørens uttalelser og velmente råd?

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Rana Utvikling vil nå ta initiativ til et konkret byutviklingsprosjekt. Vi ønsker sammen med Rana kommune, Rana-regionens næringsforening og næringslivet å se nærmere på hvordan vi kan legge til rette for, men også støtte opp om det som skjer av byutvikling i Mo i Rana. Utgangspunktet vårt er flere faktorer.

Vi har synkende fødselstall. 2019 er sannsynligvis første år med negativt fødselsoverskudd og det er underskudd av kvinner i alderen 20-40 år (250 færre kvinner enn menn i aldergruppa).

Antall personer over 67 år har vokst med 873 personer i perioden 2005 – 2018 hvor samlet befolkning har vokst med 910 personer

Sysselsettingsveksten har vært 16,4% i perioden 2005-2018. I samme periode har andelen bosatte i yrkesaktiv alder vokst med 4,3%. Økning i antall arbeidsplasser uten tilsvarende økning i befolkningen, betyr synkende bostedsattraktivitet. Det betyr også økende innpendling som følge av at bedrifter i økende grad baserer seg på innleid arbeidskraft.

Det er et tilnærmet fravær av offentlig debatt om selve byen vår. På Mo har det vært en byutvikling med sterkt fokus på biladkomst og gratis parkering hvor den besøkende/handlende på grunn av store avstander bytter parkeringsplass flere ganger på sin by og handlerunde. Parkering for ansatte er et sentralt kriterium ved lokalisering av arbeidsplasser i og rundt sentrum. Vi har en lav andel reisende med kollektivtransport og sykkel til og fra jobb. Vi har et tredelt handelssentrum der eksisterende sentrum taper omsetning i konkurranse med Mo Handelspark og Byporten/Verkstedvegen. Netthandelen spiller nok også en rolle og etablerer nye handle og bevegelsesmønster. Samtidig har mange av butikkene i utkanten av byene attraksjonskraft langt utenfor kommunegrensene.

De senere år har det vært en liten, men positiv utvikling når det gjelder flere boenheter i sentrum. Personlig er jeg ikke i tvil om at mange flere boenheter i sentrum vil være en nøkkelfaktor for videre utvikling av byen Mo i Rana.

Vi skal ikke lenger enn til min forrige hjemby, Bodø, som for noen få år siden fremstod som folketom, grå og kjedelig. På forholdsvis kort tid har det skjedd store endringer i bysentrum av Bodø. Nytt kulturkvartal og svært mange leilighetsprosjekter. Panorama, Sentrumsgården, Bryggerikvartalet, Meierikvartalet, Bodø 360, ByParken, Ramsalt og The Storm (flere av de er verdt et googlesøk) har medført at det nå til enhver tid bor flere tusen nye innbyggere i bykjernen. Prosjektene er blant annet markedsført med lovnader om at det er «tøffelavstand til det meste». Et svært viktig og positivt resultat av at det er flere innbyggere i sentrum av Bodø, er at det nå faktisk er en del folk og røre i bybildet, også på en hvilken som helst tirsdag ettermiddag eller søndag formiddag. Bodøværingene har rett og slett tatt byen tilbake.

Vi kan ikke blåkopiere det som har skjedd i Bodø, og Bodø er langt fra eneste by i Norge som har tatt slike grep i nyere tid. Drammen, Kongsberg, Fredrikstad og Steinkjer har gjort mye av det samme. Men jeg er helt sikker på at vi kan la oss inspirere av andre byer for læring også her hos oss. Jeg vil derfor berømme Rana-regionens næringsforening som har invitert andre byer på besøk og som har dratt ut for å lære.

Derfor setter vi kunnskap og bærekraft øverst på agendaen i et helt nytt prosjekt. Vi ønsker å øke den lokale kunnskapen om bærekraftig og urban byutvikling slik at den blir fakta- og kunnskapsbasert. Vi skal stimulere og motivere for etablering av private og offentlige publikumsrettede tjenester og kontorarbeidsplasser i sentrum. Vi ønsker langsiktig og systematisk jobbing med å videreutvikle vertskapsrollen slik at flere vil etablere seg her. Dette skal vi gjøre gjennom å invitere folk flest og interessegrupper inn i arbeidet med videreutvikling av planverket gjennom seminarer og folkemøter. Innbyggernes ønsker og behov må kartlegges via egne undersøkelser. Det gjelder unge som eldre. Vi skal invitere nasjonale og internasjonale fag og kompetansemiljø til å utarbeide analyser og komme med faglige råd for byutviklingen i Mo i Rana.

Skal vi lykkes med dette må det etableres en god dialog mellom kommunen, gård og forretningseiere, eiendomsutviklere og investorer. Vi må benytte mange av de flotte møteplassene vi allerede har, biblioteket på Campus, rådhuset, byrommene, kjøpesentra, men også arrangement som høstmarkedet og kulturnatta. Vi er fullstendig gjensidig avhengig av hverandre; kommunen trenger eiendomsutviklerne, innbyggerne trenger attraktive tilbud, eiendomsutviklerne trenger en utviklingsorientert kommune. Vi er i samme by.

Ha en riktig god helg!

Ole M. Kolstad,
Adm.dir, Rana Utviklingsselskap

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags