Nærpolitireformen - feil benevnelse, men nødvendig reform

Hege Kvalvik Viken

Hege Kvalvik Viken Foto:

DEL

LeserbrevMange mener mye om Politireformen. Fra mitt ståsted, som leder av driftsenhet Rana i Nordland politidistrikt, så kan jeg med store bokstaver og med uthevet skrift si at jeg mener at norsk politi trengte en endring. Det betyr ikke at det vi gjorde før var feil, men det handler om at politiet må tilpasse seg det samfunnet vi skal tjene. Og med fare for å bli oppfattet som sutrete over at vi trenger mer ressurser for å løse vårt oppdrag, vil jeg forsøke å belyse hvorfor mange av våre oppgaver er kompliserte, samt at kvalitet koster.  

Grov kriminalitet tar tid å etterforske og krever kvalitet

Hvis et barn har blitt utsatt for vold, eller noen betaler for å streame pågående seksuelle overgrep, krever dette en omfattende etterforskning. Det er vanskelig både å begripe og forstå at denne type kriminalitet eksisterer. Integritetskrenkende kriminalitet setter ofte dype og vonde spor hos de som blir berørt. Dette er bare en del av de sakene som politiet håndterer, og som forståelig nok skal ha høyeste prioritet. Men arbeidsoppgavene og kriminaliteten som politiet skal bekjempe er langt mer omfattende og etter hvert også blitt mer komplisert. Mye på grunn av at den digitale verden har innhentet oss uten at vi var helt forberedt. Politiet har nå økt fokus på å få på plass den digitale kompetansen, også lokalt, men det tar tid å få til en kompetansehevning på dette området.

Hvis politiet skal sørge for rettssikkerhet, kreves det nitidig arbeid av kompetente etterforskere for å belyse en sak. Vi samhandler langt bedre innad i politidistriktet enn tidligere, blant annet gjennom et felles straffesaksinntak som skal sikre kvalitet i straffesakshåndteringen fra start. Vi samarbeider også i større saker som kan være utfordrende å håndtere av mindre enheter. Det vil uansett være slik at kvalitet koster i form av økt tidsbruk for å bevise skyld, eller uskyld. Det handler ikke alltid om liggetid hos politiet. Og så er det et paradoks at politiarbeid er som å stikke hånden ned i Sareptas krukke. Den blir aldri tom. Jo dypere du graver, dess mer finner du. 

Må prioritere

Politiet er politisk styrt. Vi har strategiske føringer, både kortsiktige og langsiktige.  Det betyr at vi ikke kan prioritere alt. For å klare å innfri forventningene til håndtering av prioriterte saksfelt, må vi prioritere bort noe. Dessverre opplever publikum at dette noen ganger går ut over dem. For eksempel, de som ikke får etterforsket innbruddet på hytta, eller de som ikke får utstedt et pass innenfor et forventet tidsrom.

Trenger flere folk

Medarbeidere avslutter ofte sin arbeidsdag med en følelse av ikke å strekke til. Dette har betydning både for deres vilje og ønske om å løse samfunnsoppdraget, samt deres motivasjon. Jeg ser til daglig medarbeidere som strekker seg langt for å få utført oppdraget med fokus på publikum og på kvalitet. Mange oppgaver ferdigstilles i stor grad av patruljen, blant annet ved at avhør blir tatt på stedet. Politiet er i tillegg hendelsesstyrt. Det er dessverre slik at i noen tilfeller så må planlagte gjøremål utsettes. Og slik må det fortsatt være. Vi må evne å omstille oss og bruke våre tildelte ressurser på en klok måte i tråd med politiske føringer. Men jeg hadde satt pris på om tilgangen på menneskelige ressurser hadde vært større. Det koster å gjennomføre en reform med de forventningene som følger med.

Ytringsfrihet er ikke det samme som tankeløshet

Tydelighet. Eller "juicen" i kommunikasjonen som en tidligere lærer predikerte. Måten vi kommuniserer på har endret seg etter at vi har fått andre plattformer vi kommuniserer på, som for eksempel sosiale medier. Vi kan tillate oss å mene, kommentere og å like. På godt og på vondt. Med lynets hastighet. Kanskje på forhold som vi overhodet ikke har noe kunnskap om. Noen tillater seg å gå langt for å fremme egne meninger, mange er langt tøffere på nett enn de er ansikt til ansikt. Relasjonelt mot. Egentlig kan vel alt sies, det handler kanskje i større grad om måten vi kommuniserer på. 

Politiets viktigste oppgave er å forebygge. Være synlig. Også på andre arenaer, for eksempel på nett, der vi i stor grad møter de unge. En del av reformen handler om at politiet skal jobbe kunnskapsstyrt. For å få kunnskap må vi samarbeide med kommune, helse, barnevern, skole, næringslivet og samfunnet for øvrig. For at vi skal få det riktige bildet. En felles forståelse i de ulike lokalsamfunn. Da er vi langt på vei for å forebygge og å forhindre kriminalitet. Lokalt er vi langt på vei med å få etablert et enda bedre samarbeid med samarbeidende aktører som for eksempel kommune, helse, ulike skoler, sikkerhetsbransjen og næringslivet for å nevne noen etater. Dette gjøres i stor grad gjennom politikontaktordningen, men også på strategisk nivå gjennom Politirådene. Vi ser også at vi har mange av de samme utfordringene spesielt innenfor rus og psykiatri. Politiet har mange oppdrag der vi bistår helse. Til det beste for folket er vi avhengige av å ha et godt samarbeid. Politiet kan ikke løse utfordringene i samfunnet alene.

Ydmykhet

Vi har tatt lærdom etter 22. juli. Vi vet at politiet sviktet. Det har vi erkjent. Og vi skal aldri glemme. Nasjonalt har vi fått på plass et beredskapssenter og lokalt har vi målrettet trening for å øke kompetansen blant de operative mannskapene. Vi har en operasjonssentral for hele Nordland som holder høy kvalitet og som skal sørge for sette inn ressurser der det trengs mest, samt lede ulike oppdrag og aksjoner. Vi kan ikke være på ethvert nes til enhver tid med den geografiske strukturen vi har i Nordland, og vi må derfor bruke de tildelte ressurser på en hensiktsmessig måte. I noen tilfeller kan dette bety at vi dessverre ikke alltid klarer å løse alle oppdrag innenfor det tidsrom som forventet av publikum. Dette beklager jeg.  Det er viktig at publikum har tillit til at vi kommer når det trengs.

Felles forståelse av hvilket politi vi skal ha i Norge

Vi går mot et valg. Av respekt for demokratiet og våre folkevalgte håper jeg vi kan ha en god dialog i tiden som kommer. For å få en felles forståelse for hvordan det er ønskelig norsk politi utnytter sine ressurser, samt hvilken kostnad dette har. Kvalitet koster. Nye arbeidsmetodikk krever kompetente medarbeidere. Selv om teknologi har forenklet mange oppgaver, har kriminaliteten blitt mer komplisert og grenseoverskridende. Vi bruker lengre tid enn tidligere på å løse oppgavene. Det betyr ikke at politiet er tregere. Der vi tidligere gjennomførte ett avhør, tar vi i dag fire avhør. Der vi tidligere knapt gjennomførte åstedsundersøkelser tar vi i dag både åstedsundersøkelser, rettsmedisinske undersøkelser og rettspsykiatriske undersøkelser. Kvalitet koster og er viktig for ofrene, men samtidig går det ut over andre ting. Det er en konsekvens vi må være villig til å akseptere for å oppklare straffesakene våre. Vi har en god oppklaringsprosent i Nordland, men vi bruker også noe lengre tid på straffesakene enn landsgjennomsnittet. Jeg tror ikke det er fornuftig å "slakke" på kvaliteten. Men vi må erkjenne at vi ikke rekker over alt.  

Vi trenger tilstrekkelig med mannskaper for å løse oppdraget uten at det skal gå ut over den øvrige driften. For å skape trygghet på ulike arenaer. For å være et godt norsk politi for folket. Vi vet at vi nå er i særklasse i så måte, men tillit er ferskvare. Det er publikum vi skal tjene. Det er folket vi er til for. For rettssikkerhet. Men vi må også ha forståelse for at vi ikke kan prioritere alt. Til det er Sareptas krukke for dyp.

Hege Kvalvik Viken
Politileder i driftsenhet Rana

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags