– Hva gjør vi for å sikre boliger på kort sikt? Først og fremst tenker vi å sikre det mest akutte på tjenestesida. Nav kommune jobber for å leie inn boliger på det private markedet. Vi leier inn enkeltboliger som en hybel her, to leiligheter der og den type ting når det oppstår muligheter, orienterte kommunaldirektør for helse og omsorg, Sissel Karin Andersen og fortsatte:
– Utleiere i Rana har vært veldig behjelpelige særlig den siste tida, med å skaffe bolig til folk som står i krise. I tillegg oppføres det fire boenheter, modulbygg, i Langneset. Det er kommunen som skal tildele disse boligene.
Politikerne fikk også høre at Rana kommune er blant de seks største nordnorske kommunene som jobber for å få til et samarbeid, der felles kvalifikasjonsgrunnlag og en «dynamisk innkjøpsordning» ble nevnt spesielt.
– Ble for dyrt
– Det er gjort en innledende runde for å se på hvilke tomter vi har tilgjengelige og status på dem. KF Byggdrift gjør nå en forespørsel ut til det private markedet på ti til tolv leiligheter/hybler for å avhjelpe situasjonen, orienterte Andersen politikerne i formannskapet.
Ei midlertidig styringsgruppe bestående av kommunaldirektører skal bidra til at lederne som har ulike ansvarsområder, tenker likt og jobber i lag med dette sakskomplekset. Det skal lyses det ut ei prosjektkoordinatorstilling.
Den helhetlige boligstrategien som kommunestyret vedtok i 2021, ligger til grunn for tiltakene på kort sikt og lengre sikt.
– Den sier litt om strategier og virkemidler og områder vi skal jobbe på. Så er det sånn, at en god del av de tiltakene og virkemidlene er ting som vi allerede jobber med og bruker daglig, andre må vi utvikles over tid, forklarte kommunaldirektør for Helse- og omsorg Sissel Karin Andersen.
Hun minnet politikerne om opprinnelig plan, som var å bygge flere bofellesskap som skulle være selvfinansierende. Da det viste seg at enhetene ville bli for dyre for den gruppa de var tiltenkt, ble pengene som var avsatt til formålet fjernet av politikerne. 2023 skulle i stedet brukes som et planleggingsår, et hvileskjær opp til strategiprosessene.
– Så ser dere samtidig at kommunestyret valgte å legge inn ei ramme for de neste påfølgende tre årene på til sammen 200 millioner fordi de visste at det måtte gjøres noe på dette området, orienterte Andersen.
I denne campingvogna bor Remi (52). Han er en av de hjemløse i Mo i Rana
Framtida
Kommunestyret gjorde i fjor høst vedtak angående eiendom og arealer, hva som skal selges og hva som skal beholdes samt at det skal gjøres boligsosiale og økonomiske vurderinger rundt det.
I stedet for en stor langsiktig strategi, ble formannskapet presentert planen om å se utvikling i perspektiv på to til tre år, men med en langsiktig retning.
– Jeg ser meg at dette med boliger og bofellesskap må inn i en fase en. Vi bør også gjøre skisser og analyser av enkelte utvalgte områder, altså områder hvor vi i dag har tjenester, hvordan vi kan utvikle dette området videre for framtida. Vi må gjøre valg og eventuelt må det reguleres tomter. Vi ser også på hvordan vi skal regulere tjenestene og ressursene inn i det her. På noen områder går det litt bedre hvis det er menneskelige ressurser til stede, mens det for andre er bedre å bo for seg selv og mestre sine egne liv, sa kommunaldirektøren for helse og omsorg og la til:
– Over tid sikrer vi helheten. Til slutt må det inn i budsjett- og økonomiplanen. Diskusjonen om det starter nå.
Lena kom seg ut av rusmisbruket: – Du klarer det aldri uten en plass å bo. Det berget meg
– Hvordan følges folk opp i dag?
Aps Gerd Jakobsen, for øvrig leder i utvalget for helse og omsorg, hadde flere spørsmål knyttet til tomter og hva som kan gjøres for ikke å samle rusavhengige på en plass.
– Da Rana Blad skrev om saken ga de menneskene som var intervjuet uttrykk for at det å føle seg trygg, er viktig. De må kunne bo en plass uten å være redde for hvem som kommer på døra, kommenterte Gerd Jakobsen før hun pekte på at Rana kommune har fått en pris for oppfølgingen av mennesker som trenger hjelp til å bo.
– Prisen fikk Rana for hjelpa de ga mennesker som ikke hadde god boevne. Hvordan er det prosjektet i dag? Jobber vi fortsatt på samme måte, hva har skjedd? Det viktigste er at mennesker føler seg trygge i framtida. Det må være bakgrunnen for valg vi gjør, presiserte Gerd Jakobsen.
Kommunaldirektør Sissel Karin Andersen pekte på at det er ulike hensyn å ta.
– Når det gjelder tomtene, må vi finne balansen mellom god ressursutnyttelse og fellesskap der det er nødvendig, og hensynet til ikke-opphopning. Det er en vanskelig balanse å finne.
Hva angår oppfølging av mennesker med dårlig boevne, er dagens svar på det tjenestetilbud, «ambulante tjenester».
– I oppfølging av mennesker med dårlig boevne så har vi opprettet ambulante tjenester. Vi fikk noen midler for noen år siden og har fortsatt midler igjen, der vi prøver å utvikle de ambulante tjenestene i størst mulig grad. Det betyr ikke at vi nødvendigvis skal ha folk plassert i boligene, altså ansatte i boligene.
Noe må skje. Og det må skje raskt
– Det blir ikke billigere
Sps Hilde Lillerødvann var opptatt av økonomien, og det faktum at «verden ikke ser ut til å bli billigere med det første».
– Utleiemarkedet er vanskelig og vi er nødt til å gjøre noe med bygg. Vi må se om det er andre løsninger som gjør at vi kan få bygd boliger til denne gruppa, som forskjellige tilskuddsordninger for eksempel. Vi kan ikke utsette i det uendelige, da blir det konstant boligmangel. Det er ikke bra, kommenterte Lillerødvann og spurte:
– Tenkes det i de baner?
Kommunaldirektør for Helse og omsorg Sissel Karin Andersen passet seg for å tråkke i politikernes bed da hun svarte:
– Selvfinansiering er et politisk spørsmål tenker jeg, så jeg har ikke så mye å kommentere på det, men vi ser på alt vi kan av tilskuddsordninger og den type ting. Dette samarbeidet mellom Rana og de fem største kommunene i nord er forsøk på noe som gjør at vi kan komme billigere ut av det enn om vi bygger standard. Økonomien er en utfordring, ja.
