Fredag kveld melder leder av Rana Arbeiderparti, Lars Frøysa, at han har sendt et åpent brev til helseminister Ingvild Kjerkol som omhandler Helse Nord og Helgelandssykehuset.
Tittelen på brevet er: – Helse Nord setter nok en gang faglige råd til side, vil Helseministeren gripe inn?
Brevet kommer i kjølvannet av nyheten om innstillingen fra administrerende direktør i Helse Nord om at tarmkreftkirurgien skal legges til Mo i Rana midlertidig fra høsten 2022 for så å overføres til Sandnessjøen i 2024 forutsatt at kompetanse og ressurser er på plass i hovedsykehuset til den tid. Styret i Helse Nord skal 22. juni behandle saken om tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset.
– Oppfølgingen av vedtaket gir stor grunn til uro
– Da tidligere helseminister Høie tok beslutningen om ett sykehus på Helgeland, på to steder – og med hovedkontor lagt til Sandnessjøen, var det ikke vedtaket vi ønsket i Rana og omegn, starter Frøysa i brevet.
Han forklarer så at hovedkontoret har siden foretaksreformen i 2002 vært lokalisert ved sykehuset i Rana. Vedtaket innebærer at ledelsen skal holde til i hovedsykehuset, det skal også ha det bredeste faglige tilbudet ved at tilbudene som er i Mosjøen overføres dit.
– Likevel var det et vedtak vi kunne akseptere. Det gjorde vi ikke minst fordi det også ble slått fast at sykehuset i Mo i Rana, Nord-Norges tredje største, by skulle videreutvikles og styrkes, skriver Frøysa.
Nå er grensen nådd for Rana. Waage varsler at Ranas engasjement i byggingen av Nye Helgelandssykehuset vil opphøre med øyeblikkelig virkning
Helse Nord sitt engasjement i oppfølgingen av vedtaket gir stor grunn til uro, fortsetter Frøysa i brevet til helseministeren og forklarer at selv om vedtaket er akseptert i Rana, virker det ikke som at det er akseptert i Helse Nord.
– Deres tolkning ser ut til å innebære at Rana sykehus på sikt skal minimaliseres eller avvikles gjennom å frata ikke bare stabs- og støttefunksjoner, men også medisinske funksjoner.
For over to år siden ble tarmkirurgien vedtatt stoppet i Mo i Rana, fortsetter Ap-lederen.
– Ikke fordi den var dårlig, men fordi det var spørsmål ved kvaliteten i Sandnessjøen, noe også Statens helsetilsyn konkluderte med. Kvaliteten i Mo i Rana var god, noe flere eksterne granskere har slått fast og nasjonale kvalitetsregistre for tarmkreft-kirurgi viser. Resultatet av Helse Nord sitt vedtak om stopp i tarmkreftkirurgien har vært enda lengre kø-tid for kreftpasienter, ikke bare på Helgeland, men også i andre deler av fylket. Nordlandssykehuset har ikke kapasitet til å behandle alle, skriver Frøysa og fortsetter med denne ukens mye omtalte innstilling til fra administrerende direktør i Helse Nord.
– Helse Nord sin direktør foreslår nå, etter lang tids utredninger, igjen å operere tarmkreftpasienter i Mo i Rana. For så å overføre det til Sandnessjøen i 2024 når de har fått bygd opp spesialistkompetansen der, med gastrokirurger og intensivsykepleiere. Ingen tror dette lar seg gjøre i løpet av to år, nasjonalt er mangelen på legespesialister, sykepleiere og spesialsykepleiere katastrofal, skriver han og fortsetter:
– Absolutt alle faglige vurderinger og argumenter peker tydelig på Mo i Rana som det korrekte valgte for tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset. Entydig! Det har hele tiden vært slik, også i den siste gjennomgangen der helseforetakets egne sakspapirer viser nettopp dette. Man demonstrerer en uforståelig manglende evne til å utøve medisinsk forsvarlighet.
Ekstern ekspert: – Samlet sett er det klart at kirurgene i Sandnessjøen ikke har hatt de nødvendige ferdigheter. Sandnessjøen som navn er svekket for trygg kreftkirurgi
– En trussel mot kvaliteten i tjenestene
Frøysa forklarer så at underskuddene i Helse Nord vokser, i foretaket og i sykehusene.
– Det er en trussel mot innholdet i sykehusene, fordi store besparelser må komme og investeringsnivået reduseres. Det er en trussel mot kvaliteten i tjenestene fordi fagmiljøer forvitrer. Uforutsigbarhet er en trussel mot rekruttering av framtidens leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, men det er en sikker vei mot enda større kostnader, skriver Ap-lederen og konstaterer: Om direktøren i Helse Nord sin innstilling går igjennom har vi ikke noen tillit igjen til Helse Nord.
– Med en økonomi i kraftig utforbakke, faglige råd som ignoreres og, viktigst av alt, med kreftpasienter som lider, forventer vi at helseministeren kommer med kraftig styringssignal om at tarmkreftkirurgien skal tilbake til Mo. Og bli der, skriver Frøysa og avslutter:
– Vi forventer at Helse Nord overholder vedtaket om at også sykehuset i Mo i Rana skal styrkes og videreutvikles. Vi forventer også at Helse Nord lytter til faglige råd. Nå håper og forventer vi at du engasjerer deg i saken. Vi tar gjerne et møte med helseministeren for å klargjøre vårt synspunkt og diskutere veien videre.
Grete har aggressiv tarmkreft og må ha cellegift for å holde sykdommen i sjakk. Nå har Nordlandssykehuset satt henne på vent: – Det føles som en dødsdom
