Rana Blad felt i PFU

Av
DEL

Rana Blad har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten i PFU-sak 034/20.

Pressens faglige utvalg uttaler:

Klagen gjelder en artikkel i Rana Blad om et utested i Mo i Rana. Politiet hadde bøtelagt stedets grunnlegger og tidligere eier, nå ansatt, fordi politiet mente han hadde skjenket ulovlig på en etterfest i mars 2018. Mannen nektet å vedta boten og måtte derfor møte i retten. I artikkelen ble flere historier om lange etterfester og ulovlig skjenking omtalt. Den ansatte ble pekt på som pådriver for festene.

Klager er den omtalte mannen. Klager mener avisen har publisert grunnløse rykter. Han viser til at han bodde i Latvia da de påståtte festene fant sted. Spesielt reagerer han på påstanden om at han hadde et ønske om at det kun skulle være jenter på fest. Klager mener avisen har tegnet et svært dårlig bilde av ham, og opplever både identifiseringen og omtalen som svært belastende og skadelig.

Rana Blad avviser å ha publisert grunnløse rykter. Det anføres at artikkelen er bygd på en rekke intervjuer med forskjellige kilder, både åpne og anonyme, samt en offentlig tiltalebeslutning. Avisen skriver at den jobbet med å få de anonyme kildene til å stå frem, men lyktes ikke. Det opplyses at avisen har ettergått det de har sagt grundig, og mener at det som kom frem hadde en åpenbar offentlig interesse. Etter avisens mening var det relevant å identifisere klager, gitt den kommende rettssaken og hans rolle på utestedet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at presseetikken ikke skal beskytte det kritikkverdige, men de presseetiske normer skal hjelpe redaksjoner til ikke å påføre mennesker en unødig lidelse. Det er blant annet derfor et hovedpunkt i VVP handler om at mediene skal utvise omtanke og saklighet i innhold og presentasjon, jf. VVP 4.1.

Utvalget er enig med Rana Blad i at klager har en sentral rolle ved utestedet, både som tidligere gründer og eier, og som bookingansvarlig. Utvalget mener det var akseptabelt å identifisere klager i forbindelse med den kommende rettssaken, jf. 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Det er ingen tvil om at klager må svare for én fest, den han skal i retten for.

Men Rana Blad går lenger. Klager blir pekt på som pådriver for en rekke forhold som kan være ulovlige.

Vær Varsom-plakaten stiller strenge krav til kildekritikk og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2. Når mediene publiserer rammende anklager mot enkeltpersoner, og opplysningene kommer fra anonyme kilder, skjerpes dette kravet.

Utvalget registrerer at Rana Blad opplyser at de over lang tid har mottatt tips om ulovlig skjenking, skjenking til mindreårige og ulovlige etterpåfester på utestedet. Utvalget er enig med avisen i at forhold rundt utestedet hadde offentlig interesse, og at avisen hadde rett til å undersøke dette nærmere. Utvalget mener imidlertid at avisen ikke hadde et godt nok grunnlag for å knytte forholdene så tett til klager. Selv sier klager at han bodde i utlandet på tidspunktet da de andre hendelsene angivelig fant sted.

Slik utvalget ser det, skulle avisen opptrådt mer kildekritisk og kontrollert påstanden om at klager var pådriver bedre, jf. VVP 3.2. Avisen skulle også tatt større forbehold i mellomtitlene; «Drakk gratis fra baren» og «Gratis servering». Her konstaterer avisen det en anonym kilde hevder.

Rana Blad har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 26. august 2020


Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken