Det går an å profilere Mo i Rana som en kulturby med teater, konserter, musikkfestivaler, danseforestillinger, kunstutstillinger og kino. Kulturelle opplevelser gis i flere lokaler med forskjellige scener. Flaggskipet av lokaler med kulturformidling er Nordland teater. Vi har også konferansesalen på Meyergården, Park22, Mo kinoteater/samfunnshus, kulturskolesalen og aulaen på Mo ungdomsskole med flere. Det er derfor mange lokaler og scener som kanskje kan benevnes som kulturhus i den forstand at det formidles kultur der. Hvordan skal vi plassere visjonen om et nytt kulturhus inn i en slik sammenheng?

Kulturhus – en tilnærming

Forestillinger og meninger om hva et kulturhus er har variert gjennom tidene. En entydig definisjon er ennå ikke landet. Noen ser kanskje for seg at et kulturhus på Mo må være noe som ligner på Stormen i Bodø og Olavshallen i Trondheim, eller i alle fall noe stort og prangende som ikke er økonomisk og driftsmessig realistisk. Andre mener at vi har nok kulturhus i Rana. Begge deler er etter min mening innfallsvinkler som kun er egnet til å torpedere en viktig sak. Diskusjonene har indikert manglende erfaringer og kunnskap om betydningen av kvalitet på en god sal og scene. Det virker som om en ikke forstår hvor mye det betyr for motivasjon, kvalitet og opplevelser å kunne opptre og å oppleve musikk i en god konsertsal.

Holdninger og terskler

Jeg kan forstå at folk som ikke har et forhold til kunst og kultur heller ikke ser verdien av et kulturhus. Det er vanskeligere å forstå ledende politikere som ikke har ambisjoner om å løfte frem kultur som vesentlig for byutvikling, og at de ikke ser hvor viktig det er å tilby eksisterende og nye innbyggere en mye mer variert urban og kulturell tilværelse enn det vi kan by på i dag. Dette dreier seg ikke bare om å bygge et kulturhus, men også det. Det er flere årsaker til at kultur ikke gis prioritet. Det er utfordrende å prioritere mellom mange viktige formål innenfor stramme rammer og med politisk uenighet om hva som er viktig. Den administrative kulturfaglige drivkraften i Rana kommune synes dessverre også å være fraværende. Kulturlivet føler seg sviktet av unnfallende politikere. Gjennom 30 års utmattende motbør merkes slitasjen med å mobilisere et engasjement for å presentere en overbevisende visjon om kulturens betydning, og hvilken verdi et kulturhus kan ha som ett av flere virkemidler for å utvikle en attraktiv bostedskommune.

Ny innfallsvinkel

Kulturlivet bør nok engang samle seg og utforme en strategi for å få politikerne til å sette kultur på dagsorden. De lokale brukere av et fremtidig kulturhus bør bli enige om hva som er kjernen i et kulturhus. Lokale brukere er i hovedsak korps, kor, dansere, grupper som skal formidle musikk, dans og andre kulturuttrykk fra en god scene i gode lokaler. Et kulturhus kan også bli en av de beste arenaer for festival- og konsertarrangører som presenterer forestillinger på nasjonalt og internasjonalt nivå, så de må være med. De aller største show og turne-oppsetningene som forutsetter et veldig stort publikum kan jo fortsatt foregå på Meyergården. At det kan bli en viss konkurranse mellom flere scener kan stimulere kreativitet og fremme mangfold. Det er positivt, og vil kunne styrke Mo i Ranas kulturprofil.

Så hvordan komme videre?

En bør tilnærme seg en løsning med nøkternhet uten at det går ut over krav til kvalitet. Men samtidig må ikke investeringer og driftsutgifter påføre lokale brukere uakseptable leieutgifter. Derfor bør en ta utgangspunkt i det som er kjernen i et kulturhus. Min mening er at det er en konsertsal med en romslig scene som er dimensjonert og godt egnet for å fremføre og oppleve all slags musikk, men som er særlig godt egnet for akustisk musikk. Men også for danseforestillinger og andre sceniske kulturfremførelser, ja til og med for operaforestillinger og symfoniorkester. En konsertsal som blant annet Mo hornmusikk trenger for å kunne fortsette som god ambassadør som et av landets beste korps på den nasjonale arenaen.

Konsertsalen

Salen og scenen bør inneholde profesjonelt lyd- og lysutstyr. Det må være tilfredsstillende garderobefasiliteter, og tilrettelegging for effektiv logistikk av utstyr for de som skal opptre og formidle. Altså en praktisk god akustisk sal for kor, store korps og orkester og med profesjonelt lyd- og lysutstyr for visesangere, jazzmusikere, pop- og rockeband m.fl. Størrelsen kan diskuteres, men salen bør kanskje romme rundt 4-500 sitteplasser. Men den bør også kunne fungere godt for intimkonserter med mer nisjepregede forestillinger for et mindre publikum. En intim storstue til glede og nytte for utøvere og publikum i en sal som yter musikken rettferdighet. Legg vekk ideen om å tilpasse dagens logistisk upraktiske kinoteater, og illusjonen om å kunne kompensere dårlig akustikk der med elektronikk. Det tilsvarer å bytte grus på en grusbane i stedet for å bygge en fotballhall.

Øvingslokaler

Behovet for faste øvingslokaler for alle bynære kor, korps, ensembler, dans og andre kulturaktiviteter kan neppe imøtekommes innenfor en nøktern kulturhusutbygging. Da må dette fortsatt i hovedsak foregå desentralisert slik som i dag. Men det kan gjøres forbedringer slik at korpsmusikanter og sangere skal slippe å fryse i kalde gymnastikksaler når de øver, og slik at de disponerer tilfredsstillende rom for utstyr. Kulturhuset vil likevel bli et viktig senter for aktivitetene i og med at forberedelser til og gjennomføring av konserter og fremføringer foregår der.

Synergier

For å knytte sammen de materielle og kreative ressursene som vi allerede har i Rana, bør en slik konsertsal ligge sentralt nært opp til Nordland Teater, Rana kulturskole og kino/samfunnshus. En bør kanskje se areal og virksomhet i en viss sammenheng. Her kan det kanskje etableres nye møteplasser for kulturelt samarbeid og kreativitet for alle som jobber med kulturformidling og kulturarrangementer i Rana. Med et slikt perspektiv vil det kunne bli en spennende diskusjon om et romprogram for utbygging av ny konsertsal og tilpasninger av eksisterende lokaler i kino/samfunnshus/kulturskole. Nordland teater må jo fortsatt primært være et sted for å produsere teater.

Ny start

Når kulturhusinteressentene har organisert seg og sammen kan presentere en konkret visjon om av hva et kulturhus skal være, må det tas kontakt med kommunens politiske ledelse for å drøfte videre prosess og samarbeid.

Det må utarbeides et romprogram i tett samarbeid med en referansegruppe med brukere. Ansvar for prosessen bør kommunestyret gi til rådmannen. Kommunen har kanskje kompetente fagfolk som kan ta det administrative ansvaret for den innledende prosessen, og så må det eventuelt engasjeres en ekstern faglig kompetent prosjektleder og arkitekt. Muligheter for samarbeid med private investorer har ikke ført frem tidligere, og må eventuelt sjekkes ut raskt for å ikke tape mer tid, og før kommunestyret vedtar å gå videre med planlegging, finansieringsplan, utvikling av et driftskonsept og bygging. Rana kommune har gjennom mange år avsatt fondsmidler til å kunne starte opp, men det ikke tilstrekkelig for å fullføre et slikt prosjekt. Hvis viljen er der kan kanskje et kulturhus lande på ei tomt mellom teateret, kulturskolen og kino/samfunnshus ikke så lenge etter at det første flyet har landet på den nye flyplassen?

Sett i gang

Ranas lysende fremtid er her allerede med industrisatsning, batterifabrikk, dypvannskai, storflyplass, nytt flott hoppanlegg og gode idrettsanlegg. Vi skal ønske mange nye innbyggere med sine kulturelle og sosiale behov velkommen. Kulturlivet vil kunne være en viktig medspiller for å utvikle Mo i Rana som en by det er attraktivt å flytte til og trivelig å bo i, fordi det finnes et mangfold av attraktive sosiale og kulturelle aktiviteter og opplevelser i tillegg til idrett, friluftsliv og uteliv. En slik by er det også godt å bli gammel i!

Jan Reitehaug,
Kulturinteressert pensjonist