Gå til sidens hovedinnhold

Møter voldsomme skjebner - som paret som døpte et barn, giftet seg og døde samme dag

Artikkelen er over 6 år gammel

Selv garvede slekshistorikere lar seg prege av historiene som dukker opp under arbeidet med hele seks nye bøker fra Rana.

- Vi møter noen voldsomme skjebner, som paret som døpte et barn, giftet seg og døde samme dag, sier Ann Elise Altermark.

Rana Slektshistorielags gruppe Gård og slekt i Rana (GOSIR) er i full gang med en gårdshistoriebok fra Rana. Eller rettere sagt; seks gårdshistoriebøker fra Rana.

- Bindet som Anders Frøholm ga ut på 60-tallet, er utgangspunktet for arbeidet vårt. Det vi gjør er en videreføring, en oppdatert videreføring der feil og mangler rettes opp og vi føyer til det vi har funnet fram til, sier Ann Elise Altermark.

Fra Bustnes til Ytteren

Informasjonskanalene i dag er noe helt annet enn da Frøholm satte sammen sin bok «Mo prestegjeld gårdshistorie».

- Frøholm syklet opp og ned dalene for å skaffe seg informasjon, forteller Altermark.

I GOSIRs første bind blir alle gårdene mellom Bustnes til og med Ytteren tatt med og informasjonen kvalitetssikres i flere ledd. Mange av faktaopplysningene ligger allerede i Altermarks private samling.

- Jeg har en database med bortimot 96.000 personposter som jeg har bygd opp over mange år. Det har blitt som et livsverk, men det er ingen garanti for skrivefeil i gamle skrifter om man er aldri så adelig, ler hun og sikter til de skrivedyktiges mange måter å stave navn på. Datoer er heller ikke alltid rett i kirkebøkene.

- Man burde ikke få lov til å være prest før man har lært å skrive.

Jobber i plenum

Når GOSIR møtes to ganger i uka på Skillevollen, jobbes det i plenum der hvert enkelt navn løftes fram på storskjerm og faktaopplysninger og korrektur gjennomgås og dobbeltsjekkes.

Kirkebøker, skifter, gravminner, databaser, eget arkiv samt andres, og personlig kunnskap danner grunnlaget.

- Vi prøver så godt vi kan å unngå for mange feil, men hver eneste bygdebok som har vært utgitt, har nok hatt sine feil, sier Altermark og Arnfinn Småli legger til:

- Vi tar for oss gårdene fra den første kirkeboken i Rana/Hemnes ble skrevet i 1704, og fram til nåtiden. Johan Solbakk har egenhendig skrevet av kirkebøkene fra 1704 til 1819 fra Hemnes og Rana, bokstav for bokstav. Det er bra mange tusen sider han har gått gjennom, og det har vært til uvurderlig hjelp. Vi har navnene i en søkbart word-dokument, og det er ikke for ingenting at han ble æresmedlem på jubileumsfesten vår i fjor vår.

Tragiske skjebner

Lurøy, Rødøy, Nesna og Saltdal er sterkt inne i bildet når opplysninger hentes inn, pluss noen svensker og amerikanere.

I arbeidet dukker gruppen stadig vekk borti skjebner som setter inntrykk på selv garva lokalhistorikere.

- Det er noen voldsomme skjebner, som det paret som døpte et barn, giftet seg og døde samme dag. En annen ting er hvor mange unger som gikk bort. Det kunne være tre-fire unger som døde i en familie i løpet av en uke på grunn av difteri eller skarlagensfeber. Enkelte mistet hele ungeflokken på åtte-ti unger og hadde ingen som vokste opp. I bøkene rører vi imidlertid ikke så mye i historiene, det er brukerne og familiene vi ser på, sier Altermark.

Jul er målet

Gruppa trekker fram Ann Elise Altermark og Synnøve Forsmo som ildsjeler og pådrivere bak prosjektet. De nevner også Gunhild Løvstrand og Johan Solbakk i den sammenheng.

Håpet er å gi ut første bok før jul.

- Men finansiering og sponsing er også inne i bildet. Vi har søkt kommunen om støtte, men foreløpig ikke fått svar. Arbeidet gjøres kun på hobbybasis og vi er alle amatører. I andre kommuner som Vefsn og Sømna, har kommunen ansatt egne folk på et bygdebokkontor, sier Arild Rennemo som bruker mye tid på å oppsøke dagens gårder på jakt etter gamle og nye bilder.

- Vi er interessert i enda mer, og folk som har noe å bidra med, må gjerne ta kontakt.

Kommentarer til denne saken