Nybygde Båsmo barneskole, Ytteren barneskole og Gruben barneskole er nye flotte bygg som Rana kan være stolte av. Bydelens barn, unge, lærere og de som ellers benytter seg av byggene om uteområdene rundt har fått en velfortjent oppgradering av lokalene der de går på skole, og driver med fritidsaktiviteter.

Vi har investert mye i Rana. Men vi har fremdeles noe skoler i Rana som ikke har blitt opprustet. For eksempel Skonseng og Storforshei. Som er på overtid i forhold til å også få oppgradert bygningsmassen. Derfor har Rana Sp sammen med resten av opposisjonen flere ganger fremmet forslag om å bevilge penger til å ruste opp skolene på Skonseng og Storforshei. Vi har blitt nedstemt hver gang av Ap, H, SV og MDG.

Samtidig ser jeg i en reportasje i Rana Blad 17. januar at vi har god råd i Rana til å ivareta skolebyggene våre. Så god råd at Rådmannen i Rana kaller forslaget til Freddy André Øvstegård (SVs utdanningspolitiske talsperson på Stortinget) useriøst, når han mener at staten må bla opp og betale for opprustningen av dårlige skolebygg.

«– Det blir helt feil å rope på staten, når skolene er dårlige. Å gjøre det grenser til useriøsitet. Ansvaret for skolene ligger hos kommunene» sier Robert Pettersen i reportasjen i Rana Blad.

Hva rådmannen ønsker å oppnå med uttalelsen fremstår for meg som uklart.

Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor en rådmann føler behov for å stemple et forslag om å bevilge ekstra penger til kommunene for å avhjelpe vedlikeholdsetterslepet som useriøst, i all den tid posisjonen i budsjettmøtene de siste årene har kuttet i lærerstillinger, lagt ned skoler og lagt ned sykehjemsplasser for å spare opp penger til å gjøre investeringer.

Om Rana har så store muskler investeringsmessig at vi skal avfeie slike forslag som useriøse, hadde jeg forventet at dette hadde gjenspeilet seg i prioriteringene i budsjettforslaget for 2023.

At det hadde blitt bevilget penger til å vedlikeholde alle skolebygg, uansett hvor de ligger i Rana. Også på Lyngheim, Skonseng og Storforshei.

Rådmannen sier i reportasjen: «Rana kommune har vist at det er mulig å ta skolegrep, men det krever at politikere tør å prioritere og tidvis ta upopulære avgjørelser.»

Og prioritert har det blitt. Upopulært også.

«Vi er en av landets beste kommuner på skolebygg», sier Pettersen i reportasjen.

Det stemmer kanskje i noen deler av Rana.

For det er vanskelig å ikke legge merke til hvilke skoler som ikke har vært en del av det bygningsmessige «skoleløftet» de siste årene. Dalselv og Alteren skole er lagt ned, Storforshei og Skonseng trenger sårt vedlikehold, men er ikke blitt prioritert. Bussturene har blitt lengre for mange elever. Bydelene Gruben og Båsmo har ikke lenger egne ungdomsskoler.

De som tar seg tid til å lese rådmannens fremlagte budsjett - og økonomiplan for 2023 kan lese at «Plan for framtidig drift ved skolene på Storforshei og Skonseng er under utredning og det er ikke tatt inn forslag til kostnader for byggene i planperioden». Det står også at det skal gjøres en strukturgjennomgang på kultur og oppvekst - feltet som starter allerede våren 2023.

Her står det at Rana skal spare rundt 11 millioner i perioden frem mot 2026 ved strukturtiltak.

Penger til å investere i blant annet parker og nye bygg må tas inn gjennom å kutte på drifta.

En ny strukturdebatt er på trappene.

Spørsmålet er om posisjonen denne gangen velger å satse på skole og barnehage i nærområdet, eller om det blir mer bussing på elevene, oppbrudd fra etablerte nærmiljø og sentraliserende sammenslåinger i nybygg denne gangen også.

Rådmannen erklærer i reportasjen struktur-endringen som er gjort for å være en suksess.

Han er fornøyd med at all motstand som viste seg før valget nå er borte.

Prosessen har vært vellykket siden vi når står med mange splitter nye skolebygg, og de nasjonale prøvene viser bedre resultater.

Det kunne kanskje gjort seg med et øyeblikks refleksjon eller to over at det for de fleste kan synes lite hensiktsmessig å fortsette å yte motstand når skolene er solgt eller revet, og nybygg står oppført.

Og om suksesskriteriet for en vellykket prosess, vellykket skolepolitikk og strukturpolitikk kun skal måles i hvor nye bygg vi har og resultat fra nasjonale prøver, så etterlyser jeg en evaluering med flere faglige parametere for å se om vi virkelig har fått det faglige, store skoleløftet som ble lovet.

Rådmannen ønsker å gi ros til det politiske flertallet som sto i stormen, når det blåste som verst.

Et naturlig spørsmål å stille seg ville kanskje være: hvorfor blåste det til storm i utgangspunktet? Jeg tror ikke det er vanskelig å være enig med meg når jeg påstår at dersom en prosess er god, så brygger det ikke opp til slike stormer som vi opplevde under siste skole-debatt.

Og om noen fortjener ros over å ha stått i stormen, så er det lærerne, elevene og de foresatte i de berørte nærmiljøene.

Når det kommer til bygningsmasse erkjenner Pettersen at Rana kommune var på god vei ned i «sumpen» bygningsmessig for drøye ti år siden. Det har rett og slett ikke blitt satt av nok penger til vedlikehold av byggene våre i årene som har gått.

Det som ikke ble nevnt i reportasjen, er en utredning fra Bedriftskompetanse i et saksfremlegg i kommunestyremøtet den 10. november 2022. Utredningen forteller at det ikke er samsvar mellom faktisk ressursbruk til bygningsdrift og det nivået som er nødvendig for å drive et verdibevarende vedlikehold. Også på de nybygde skolene. De står videre at Rana kommune burde brukt ca 16 mill.kr. mer årlig til forvaltning, drift og vedlikehold. I saksfremlegget oppsummeres rapporten blant annet med at dersom eiendomsforvaltningen for Rana kommunes bygg fortsetter etter samme prinsipp som før, vil forfallet fortsette å øke.

Du trenger ikke å ha eid eiendom selv for å forstå at det å ikke bruke nok penger på vedlikehold er et lite bærekraftig konsept. Om jeg kan si en ting med 100 % sikkerhet, så er det at forfallet ikke venter på noen.

Rana Sp foreslo derfor sammen med resten av opposisjonen å bevilge 16 mill ekstra til KF Bygg drift i budsjettet for 2023. Det ble nedstemt av Ap, H, SV og MDG.

Skal vi sitte og se på at de både de gamle og nye byggene våre siger sakte ned i sumpen igjen?

Og bør vi skryte av det som kommune, når det har brukt så lite penger på vedlikehold over mange år at man har spart seg inn i tunge, store investeringsbehov, og man velger å fortsette på samme viset?

Rådmannen i Rana har god kontroll på økonomien. Og det er bra.

Men de siste årene har jeg som lokalpolitiker fått en sterkere og sterkere følelse av at økonomi, og hvor mye penger vi bruker i forhold til de andre kommunene i Kostra-gruppen vår, har begynt å bli det som er det styrende for hvordan vi velger å utvikle kommunen vår.

Kvalitet dreier seg om mer enn tall. God skolepolitikk dreier seg om mer enn nye bygg, nasjonale prøver og å drive mest effektivt av alle kommunene i Kostra-gruppen.

Når vi nå går inn i en ny strukturdebatt i kultur og oppvekst-feltet, håper jeg for alle sin del at vi har lært noe fra den forrige. Og at også skolene utenfor bynære områder er verdt å satse på.

Av Hilde Lillerødvann

Les også:

Les også

Rana Sp med tilsvar til Gustav Nyborg: Som kommune mener Rana Sp at vi har råd til å bevilge mer penger til helse og omsorgssektoren enn det vi gjør i dag