Sammen med de over 200 millionene i driftsoverskudd fra de to forgående årene, har Rana en god start for å skape den skolen lokalsamfunnet vårt fortjener

Av

2. kandidat for Rødt i Rana, Line Ellingsen, tar for seg skolesaken i dette leserbrevet.

DEL

MeningerFridager i mai gjør godt for sjela og rom for lesing, og i dag støtte jeg på en artikkel fra Halden Arbeiderblad.Der forteller rektor Jostein Stø hvorfor han velger å si opp sin stilling i den nylig sammenslåtte grunnskolen i Halden. Grunnen til oppsigelsen er at det er «umulig å kunne drive innenfor de tildelte rammene». Han har altså et valg om å drive «etter lovverket eller budsjettet», men hvorfor dra Halden-forhold inn i Rana-politikken?

I all argumentasjon som har ligget i forkant av skolevedtaket i 2017, har Halden vært bruk som et sammenligningsparameter for Rana. Halden og Kostra-13. Det har vært pekt på Halden fordi kommunen skal være ganske lik Rana kommune. Halden har en befolkning på vel 31 000 innbyggere, mens Rana har passert 26 000, og befolkningsveksten har flatet ut i begge byene. Samtidig er begge industrikommuner, men der Halden er en av kommunene i Norge med dårlig økonomi, er Rana, på tross av å være en Terra-kommune, den rake motsatsen.

Heldig nok er Rana rik, og kvitterte ut Terra-tapet over et par budsjett, mens Halden har slitt med store underskudd over år. En annen forskjell er at Halden har et begrenset areal på 596,21 kvadratkilometer, mens Rana har et areal på svimlende 4229,85 km2. Derfor er naturlig nok Rana dyrere å drifte – også i skolesammenheng.

Likevel er det slik at netto driftsutgifter per innbygger fra 6 til 15 år er på 88 986 i landet, 89 594 i landet unntatt Oslo, 85 214 i Halden og 85 487 i Rana. I prosent av kommunens totale utgifter, bruker kommunene i snitt 18,4 % av driftsutgiftene til skole, Halden 18,2% mot Rana på 17,8%. Slik ligger altså Rana prosentmessig under nivået til en nærmest konkursrammet kommune, og planen er å styre Rana til stadig lavere budsjetter. Vil det i et slikt perspektiv være mulig for Rana kommune å drive lovlig eller forsvarlig skole, sett i lys av Halden-saken?

Selv om kommunen har en forhøyet driftsutgift inneværende skoleår fordi både Selfors u og Båsmo u fremdeles er i drift, vil kommunen komme enda lenger under gjennomsnittet i landet i totale driftsutgifter når «strukturtiltakene», det vil si innsparing på lærere, er tredd i kraft. Forslaget som ligger til forhandling i vår gir en effekt på 11 færre lærere i ungdomsskolen, samt 6-7 stillinger ved Rana voksenopplæring, ut fra de lekkasjer som er kommet ut til opinionen. I kommunestyret kommer helt sikkert skole-posisjonen H, AP og SV til å be om flere stillinger som skal gå til «kvalitet i skolen», og overskrifta vil være at de bevilger 5-6 «ekstra lærere».

Hvis vi snur retorikken, kan vi se at skole-posisjonen reduserer antall lærere i ungdomsskolen med 5-6 stillinger, i tillegg til de som fjernes fra Ravo. Slik sett er det reduksjon av lærere som frigir penger til skolemat (ca. to stillinger), for øvrig Ap’s store valgkampsak. Ikke minst koster den administrative beslutningen om iPad som IKT-satsing – der rektorer og lærere ikke var invitert inn som samarbeidspart – ca. 4-6 lærerstillinger.

Derfor vil jeg rykke tilbake til start: hvorfor dra Halden inn i Rana-sammenligningen? Nettopp fordi rike Rana bruker mindre penger på skole enn konkurstruede Halden. SV, AP og H er villig til å skjære helt inntil beinet når det gjelder skole, en lovpålagt tjeneste som er en grunnpilar i ethvert samfunn.

Realismen i prosjektet skole-opposisjonen jobber for, handler om verdiene vi ønsker å ivareta i samfunnet. Tidligere kommunestyrerepresentant, Dan Erik Kjellnø hadde i gårdagens Rana No et innspill på hvorfra pengene kunne hentes til å gjenbygge Rana som et samfunn som satser på ungdom, som rekrutterer barnefamilier og kompetansearbeidskraft til byen vår.

Forslaget er symboltungt og vil stå som et mål for Rødt, og noe vi ønsker hele skole-opposisjonen kan slutte seg til: Et samla krav fra eierkommunene om større utbytte for å finansiere velferd. Det må være god omdømmebygging, både for kommunen(e) og for Helgeland Kraft. Til gjengjeld reserverer Rana utbyttet fra Helgeland Kraft, hvert år, til å investere i skoler. Ved å holde igjen Nord-Norge- tillegget til samme formål, har Rana tydelig mer enn kommuner vi sammenligner oss med, som Halden og Kostra-13-kommunene.

Sammen med de over 200 millionene i driftsoverskudd fra de to forgående årene, har Rana en god start for å skape den skolen lokalsamfunnet vårt fortjener. Det er verken uansvarlig, uvettig eller vågalt – det er en plan for framtida i Rana!

Line Ellingsen

2. kandidat for Rødt i Rana

Artikkeltags