Hjemme i Irak kom IS og ødela 1000 år gamle skulpturer. Derfor ble det ekstra viktig for Farooq å lage en film om skulpturene i Mo i Rana

Kunst som møtepunkt: Irakisk Farooq Isam Qasim tror at kunsten kan være et fint møtepunkt for folk fra forskjellige land. Han ønsker nå å samle alle skulpturene i Rana i en informasjonsfilm.Foto: Øyvind Bratt

Kunst som møtepunkt: Irakisk Farooq Isam Qasim tror at kunsten kan være et fint møtepunkt for folk fra forskjellige land. Han ønsker nå å samle alle skulpturene i Rana i en informasjonsfilm.Foto: Øyvind Bratt

Artikkelen er over 2 år gammel

Da Farooq Isam Qasim kom til Rana ble han så nysgjerrig på skulpturene i byen, at han bestemte seg for å lage film om dem.

DEL

Farooq Isam Qasim kom til Norge som flyktning fra Irak i 2015. Etter ett år i Bodø fikk han endelig oppholdstillatelse, men bodde en liten periode i Oslo før han fikk tildelt Mo i Rana som bostedskommune.

– Jeg ville gjerne til Nord-Norge. I Rana fikk jeg mange flere venner på ett år, enn i Bodø. Jeg liker meg her, sier han.

Allerede som 14-åring begynte Farooq Isam Qasim å hjelpe folk i hjemlandet sitt. Det gjorden han gjennom sin egen organisasjon, Irakisk ungdomsforum.

– Jeg stilte blant annet opp på tv- og radioprogrammer. Jeg jobbet for å hjelpe fattige mennesker, folk som var rammet av krig. Jeg ville også bedre situasjonen mellom sunni- og sjiamuslimer, forteller Qasim.

Da han kom til Norge ønsket han fortsatt å hjelpe. Noe av det første han gjorde da han kom til mottaket på Tverlandet i Bodø, var å undersøke hvilke lover og regler som gjelder her og formidlet det viere. For eksempel fortalte han de andre på mottaket at det ikke er tillatt å irettesette barna sine ved å slå her.

Skulpturprosjektet

Mo i Rana er nå hjem for Qasim. Han vil lære mer om den nye kommunen sin. Da mener den 28 år gamle flyktningen fra Irak, det er avgjørende å kjenne til historien på stedet.

– Da jeg gikk rundt i gatene i Rana etter at jeg kom hit, var det ingen som kunne fortelle meg om skulpturene rundt om i byen, sier Qasim.

Derfor ønsker han nå å få produsert en informasjonsfilm om kunst og skulpturer i Rana kommune. Han jobber med å identifisere alle skulpturer i kommunen, gjøre research på historien bak både objekt og kunstner.

For å finne informasjon om byens skulpturer har han vært innom både biblioteket, rådhuset og universitetet, men ingen har kunnet gi han svar.

– Grunnen til at det er så viktig for mange som kommer fra krigsherjet land å vite dette, er at terrorister ofte ødelegger kulturminner. Nettopp derfor har mange flyktninger et sterkere forhold til det som skulpturer og kulturminner representerer, enn det synes som den gjengse nordmann har, sier Farooq Isam Qasim og fortsetter oppgitt:

– ISIS kom og ødela 1000 år gamle skulpturer.

I Rana fikk jeg mange flere venner på ett år, enn i Bodø

Farooq Isam Qasim

Han mener skulpturene fungerer som treffpunkt der folk uansett bakgrunn kan møtes. Han tror kunst har en egen evne til å kommunisere på tvers av identitet, bakgrunn og religion.

Til nå har Qasim identifisert 16 skulpturer i Rana, som han etter planen skal samle i filmen. Ønsket er å inkludere folk fra alle samfunnslag, både kjente og ukjente ansikter.

– Vi vil involvere flyktninger fra ulike land, som både kan jobbe med å sette seg inn i opprinnelsen av skulpturene, og presenter dem. Men for å gjøre det til et godt inkluderingsprosjekt, så vil vi involvere folk fra hele Rana, forteller han.

Etter planen skal filmen være klar i 2018.

Fakkeltog

Like etter at Qasim kom til Oslo møtte han Hege Horsberg, som han etter hvert startet organisasjonen Fakkeltog med.

– Jeg elsker bibliotek, og på biblioteket i Oslo møtte jeg Hege Horsberg, forteller han.

– Det var helt tilfeldig. Min hovedoppdragsgiver er en organisasjon som heter Abloom, som jobber for og med barn med nedsatt funksjon evne, spesielt med minoritets bakgrunn. Jeg så han satt å leste i en bok som handlet om det, forteller Horsberg.

De kom i prat, utvekslet telefonnummer og møttes igjen til en kaffekopp.

Qasim fortalte om sitt arbeid i Irak. Og de bestemte seg for å starte opp en organisasjon.

Frivillig basis

Han har et stort nettverk i Irak, hun i Norge.

Fakkeltog er noe som er drevet i sin helhet på frivillig basis. Til daglig jobber Hege med to andre organisasjoner.

– Tanken er å jobbe med flyktninger, men der de er. Behovene til flyktninger i Norge er helt annerledes, enn i andre land. Her er det helt andre roller vi kan fylle, sier Horsberg, som er daglig leder i organisasjonen.

De vil jobbe med å forberede folk på et liv etter leiren. Gjennom å bidra til bedre bosituasjon, hjelpe folk fort ut i jobb, og gi dem kunnskapene de trenger for å være normalfungerende i det norske samfunnet.

– Det vi har som er unikt er kanskje mest av alt at vi er et menneske som er flyktning selv, og en nordmann, som kjenner normer og regler i det norske samfunnet. Vi vil ikke at de skal legge fra seg sin kultur, men ta vare på den og samtidig tilpasse seg det norske samfunnet, sier Horsberg og Qasim.

Fakkeltog

Fakkeltog er en organisasjon som skal jobbe med flyktninger.

Vil du vite mer om organisasjonen kan du besøke www.fakkeltog.com

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken