Gå til sidens hovedinnhold

Russen stiller opp for Krafttak mot kreft: – Det kan skje deg eller noen som står deg nær

Artikkelen er over 3 år gammel

– Den ene dagen skal du bli pappa og den neste er du kreftsyk. Du vet aldri når denne sykdommen slår til, sier Patrick Bakksjø og fortsetter:

– Det kan skje deg eller noen som står deg nær. Derfor er det så viktig å stille opp når bøssebærerne banker på døra 8. mars. Hver krone går til forskning, til å gjøre livet bedre for noen som får diagnosen kreft.

Han snakker av egen erfaring og det er også bakgrunnen for at han engasjerer seg som frivillig i den lokale aksjonskomiteen for Krafttak mot Kreft, der Line Sakariassen er leder. Også hun meldte seg til tjeneste som følge av at noen som sto henne nær, fikk kreft.

I årets Krafttak mot kreftaksjon samles det inn penger til forskning for at færre skal få senskader og at flere skal få et godt liv etter kreftsykdommen.

– Å overleve kreft betyr ikke alltid at livet blir som før. Mange opplever senskader, men det vises ikke utenpå. Noen opplever utmattelse, at de ikke har energi som før. Dette vil Kreftforeninga forske på, for å finne ut hvorfor noen utvikler senskader og andre ikke. Kan noe gjøres for å forebygge, eller finnes det virkemidler som gjør livet lettere å leve etterpå, sier Line Sakariassen.

Russepresident Adina Thomassen ved Polarsirkelen videregående skole avdeling Mjølan og aksjonsleder Eline Sætran fra samme skole, er klare til å sende medelever ut for å banke på dører.

Å overleve kreft betyr ikke alltid at livet blir som før. Mange opplever senskader, men det vises ikke utenpå

 

– Vi vil gjøre noe positivt for andre, og Krafttak mot kreft er blitt et engasjement som hører russetida til. Mange stiller opp og gjør en skikkelig god innsats, en frivillig jobb som betyr noe, sier Adina Thomassen.

– Det er artig å hjelpe til og vite at tida vi bruker på å samle inn penger betyr utrolig mye for dem som får rammes av kreftsykdom, sier Eline Sætran.

Les også

Patrick og russen har en oppfordring til ranværingene: – Ta ut kontanter og gi slik at det monner

Les også

– Jeg tror ikke jeg følte det var så alvorlig, men jeg fortalte likevel åpent til folk at jeg hadde en alvorlig sykdom og at jeg kom til å dø en dag

I fjor var det 162 bøssebærere fra videregående skole, i år har 180 sagt at de vil stille.

I tillegg til russen, stiller også folk fra fotballmiljøet i Rana opp.

– Frivillige fra Mo IL, Stålkameratene og Silkefot har sagt at de vil stille i år. Totalt tror jeg de utgjør 30 personer. Andre frivillige stiller også opp, slik at flest mulig får besøk på døra denne ettermiddagen og kvelden, sier Patrick Bakksjø.

Hvert år får nesten 33.000 kreft i Norge. Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang, men behandlingen medfører risiko for å utvikle senskader.

Minst en av tre kreftpasienter får senskader. Dette er helseproblemer som oppstår eller varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå flere år etter. Vanlige skader er kronisk utmattelse og nerveskader, men mange får også hjerteproblemer og store hevelser i armene. Noen har senskader i en periode, mens andre må leve med det resten av livet, går det fram av ei pressemelding fra Kreftforeningen.

– Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten de er fra familie, venner og ikke minst, arbeidsgivere, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen i pressemeldinga.

Hvorfor får noen senskader av en type behandling og andre ikke? Hvordan påvirker senskader familieliv og arbeidsliv? Hvorfor utvikler noen pasienter fatigue (kronisk tretthet), andre ikke?

– Spørsmålene er mange, og vi skal forsøke å finne noen av svarene gjennom midler fra årets aksjon, sier Anne Lise Ryel tydelig på:

– Over en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft, men å overleve er ikke det samme som å leve. Minst en av tre lever med senskader av varierende grad. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av behandlingen. Derfor er årets aksjon og formål så viktig.

Fjorårets russ gjorde en hederlig innsats i fjorårets aksjon, og markerte seg godt i Nordland.

– Målet må være å gjøre det like godt, men helst enda bedre i år, sier årets russ Adina Thomassen og Eline Sætran.

De ser gjerne at du husker å ta med kontanter hjem til å putte i bøssene, men det er også mulig å vippse penger til en lokalt nummer slik at det teller med i den lokale sluttsummen.

Les også

Russen i Rana best i hele Nordland: – Jeg er så stolt over alle sammen

Hvert år får flere enn 32.800 nordmenn kreft. Mer enn en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft. Minst en av tre lever med senskader av varierende grad. Senskader er helseproblemer som varer i mer enn ett år etter avsluttet behandling, eller som opptrer ett år eller mer etter avsluttet behandling.

 

Kommentarer til denne saken