Helsesøster Hanne om nettvett blant barn i Rana: – Vi har saker på vårt bord som en slett ikke skulle hatt på en barneskole

 Skal man mobbing og netthets mellom barn til livs må foreldrene engasjere seg i barnas bruk av sosiale medier. En må stå opp og veilede barn, selv om det er tøft, sier SLT-koordinator Ronny Arras, politioverbetjent Tom Håvar Bogen, som er politikontakt og leder for forebyggende gruppe ved Driftsenhet Rana og fagkoordinator Hanne Kristin Kristoffersen ved skolehelsetjenesten i Rana.

Skal man mobbing og netthets mellom barn til livs må foreldrene engasjere seg i barnas bruk av sosiale medier. En må stå opp og veilede barn, selv om det er tøft, sier SLT-koordinator Ronny Arras, politioverbetjent Tom Håvar Bogen, som er politikontakt og leder for forebyggende gruppe ved Driftsenhet Rana og fagkoordinator Hanne Kristin Kristoffersen ved skolehelsetjenesten i Rana. Foto:

DEL

Nettvett blant barn er en utfordring for skolehelsetjenesten i Rana.

– Ukentlig må en av oss helsesøstre håndtere situasjoner med netthets og mobbing. Noen av tilfellene er grove, forteller fagkoordinator Hanne Kristin Kristoffersen ved skolehelsetjenesten i Rana, som selv er helsesøster ved Lyngheim barneskole.

Hun er derfor ikke overrasket over at det oppstår alvorlige saker mellom grupper av barn, sånn som voldsepisoden i Mo sentrum sist lørdag, hvor de involverte var 11 til 12 år.

– Det skjer nok også hendelser vi ikke kjenner til, sier Kristoffersen.

Ulovlig garderobefilming

De sakene helsesøsteren forteller om løses i de fleste tilfellene via deres kontaktnett på skolen og sammen med de aktuelles foresatte. Hendelsene inntreffer på sosiale medier, som blant annet snapchat og andre ulike bildedelingstjenester.

– Vi har saker på vårt bord, som en slett ikke skulle hatt på en barneskole, sier Kristoffersen.

Hun forteller at det tidvis dukker opp mobbing mellom elever på skolens egen meldingstjeneste «It's learning».

– Fellesnevneren for sakene er ting folk skriver eller gjør, som man i nuet synes er morsomt, men som slett ikke oppfattes like hyggelig av andre. Det er ikke kjekt å motta en melding med beskjeden om at du ikke skulle ha levd eller at det deles bilder og videoer filmet i garderoben. Barn blir redde for å dusje på grunn av fare for filming, sier hun.

Etterlyser foreldrene

– Det er en umulighet for oss i politiet å være over alt. Her må foreldrene på banen. Det er viktig at foresatte vet hvilke apper barna har og hva de gjør på sosiale medier, sier politioverbetjent Tom Håvar Bogen, som er politikontakt og leder for forebyggende gruppe ved Driftsenhet Rana.

– Det må bli like naturlig at foresatte spør sine barn om hva de gjør på nettet, som hva de gjør på skolen, sier SLT-koordinator Ronny Arras i Rana.

For å illustrere utfordringene innen bruk av internett for et barn, ber han folk tenke på internett som en 20 felts bred motorvei, hvor det hele tiden kjører fullasta trailere i høy hastighet.

Vi har saker på vårt bord, som en slett ikke skulle hatt på en barneskole

Hanne Kristin Kristoffersen, fagkoordinator ved skolehelsetjenesten i Rana og helsesøster

– Det finnes noen trygge måter å ta seg over denne motorveien. Her kan foreldre bidra til å følge sine barn trygt over eller ikke. At noen lar barn ferdes over på egen hånd, uten veiledning, går sjelden bra, sier Arras.

Rent konkret angående de avtalte treffene med vold sist helg, poengterer han at ting fort kan utarte til en hendelse med stor skade på noen av de involverte.

Politioverbetjent Bogen ber foreldre sette seg inn i hvordan de ulike appene fungerer, som brukes mest flittig av barna.

Lages falske profiler

Helsesøster Kristoffersen forteller det er barn helt ned i andre klasse som har tilgang til konto på snapchat.

– Dette er en tjeneste med anbefalt aldersgrense 13 år. For å opprette kontoer, må de ljuge på alderen. Mange får hjelp av foreldre til å opprette disse kontoene, sier Kristoffersen.

Hvis yngre barn har kontoer på sosiale medier, mener helsesøsteren at foreldre må man ta ansvar å følge dem opp og hjelpe dem til å bruke kontoen.

– Det er ikke sånn at barn i dag er mer modne enn tidligere, selv det kan virke som noen har en oppfatning av at det er sånn, sier hun.

SLT-koordinator Arras mener det klassevis kan være lurt at det lages foreldrenettverk rundt hva som er akseptabel tidsbruk på nett og spill eller når barn skal ha mobiltelefon.

– Voksne må bistå og veilede barn. Det er lov til å bry seg om en ser uønska adferd. Også om andre enn sine egne barn, sier hun.

Noe få lager trøbbel

Helsesøstertjenesten, politiet og SLT-koordinatoren understreker at det er noen få prosent av ungene i Rana som ikke følge spillereglene.

– De aller fleste barn og unge makter dette helt fint. Samtidig må alle foreldre være innforstått med at dette kan skje med deres sønn eller datter. En kan ikke stikke hodet i sanden som en struts og tro at nettmobbing forsvinner, sier Arras.

Episoden med barneslåssing i byen gjør mange foreldre engstelige.

– Denne saken gjør at fokuset på fornuftig nettbruk skjerpes, sier Arras.

Artikkeltags