Gå til sidens hovedinnhold

Yazdan drømmer om å gå på skole, jobbe og betale skatt. Nå må 17-åringen reise fra skolen og vennene i Rana

Artikkelen er over 3 år gammel

17-åringen må flytte til det åttende asylmottaket på to år.

UDI har avgjort at mottaket skal legges ned. Onsdag klokka ni går bussen fra Skillevollen Mottak for Enslige Mindreårige. Ombord sitter ti gutter som flyttes til Sjøvegan i Salangen kommune, i Troms.

– Det blir mitt åttende mottak siden jeg kom til Norge i oktober 2015, sier Yazdan.

Han er trist, lei og deprimert. Nå må han pakke sakene sine igjen. Han kjenner seg forferdelig dårlig.

– Jeg har et hjerte, det er ikke av stein. Det gjør vondt når jeg mister venner. Jeg har mange norske familier rundt meg her i Rana. Det er veldig trist for meg nå, sier Yazdan.

Rømmer fra Norge

Men skikkelig redd; det blir han av å tenke på vennene sine som har rømt fra Norge før de fylte 18 år, for ikke å bli sendt tilbake til hjemlandet.

– «Alle» afghanere får negativt svar om opphold fra UDI. «Alle» rømmer de til andre land i Europa, også de som har bodd her på Skillevollen har gjort det. De vil heller bo under ei bru, i en park, på gata enn å dra tilbake til Afghanistan, sier Yazdan.

Daglig leder ved Skillevollen Mottak for Enslige Mindreårige, Lars Petter Falch Larsen skjønner fortvilelsen og frustrasjonen til Yazdan og de andre afghanske guttene.

Jeg har et hjerte, det er ikke av stein. Det gjør vondt når jeg mister venner

Yazdan, enslig mindreårig flyktning

 

– Å bli flyttet flere ganger er ikke heldig, men det er lite vi på mottaket kan gjøre med det. Vi må følge det arbeidsgiver UDI bestemmer, sier Falch Larsen.

Han forholder seg på den ene sida til det UDI på bakgrunn av undersøkelser sier om situasjonen til de unge enslige flyktningene. På den andre sida, hevder beboerne at det ikke stemmer. De forteller en annen historie.

– Nylig hadde VG en reportasje om afghansk ungdom som har rømt til Paris for ikke å bli sendt tilbake til Afghanistan. Det til tross for at UDI tilbyr 42.000 kroner i støtte til dem som drar tilbake, sier Lars Petter Falch Larsen, og legger til:

– I stedet velger de å bo og sove på gata i Paris, med rotter pilende i rennesteinen. Fem av guttene i reportasjen har bodd her, på Skillevollen. Det gjør vondt å se.

Yazdan brukte fem-seks måneder på fluktruta til Norge.

– Jeg var så glad da jeg kom til Europa og Norge. Her har mennesker verdi og rettigheter. Jeg fikk beskyttelse og hjelp. I Afghanistan betyr jeg ingenting, mennesker har ikke verdi, sier Yazdan.

På pc-en, som han nå har levert tilbake til skolen, skriver han ned tankene sine.

– Når hodet blir fylt må jeg skrive for å få det ut.

Yazdan skriver på norsk.

– Jeg vil hjelpe folk til å forstå, sier han.

Flyktning på vent

«Hvem er jeg? Noen kaller meg flyktning. Har du prøvd å krysse havet? Å se noen du elsker drukne? Ta en liten gutt på ryggen og svømme en time i bølger for å nå land? Bortskjemt? Kjenner du stemmen til kuler og bomber? (...) UDI sier saken din står i kø, snart får du svar – «vi ser ikke at saken din er spesiell». Jeg er blitt et nummer på et papir, skriver Yazdan.

Akkurat nå kjenner han seg som en tung pakke, som blir sendt rundt, uten adresse. I Rana hadde han begynt å føle seg som «noen». Han var en elev i videregående skole. Han var en venn og del av et nettverk. Her finnes folk som liker ham, som han trives sammen med og som trives sammen med ham.

– Det er ikke så lett å holde på håpet nå, sier han.

I høst fyller 130 enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold 18 år. Da har UDI vedtatt at de må ut av Norge. De kalles oktoberbarna.

Med det kommer stadig nye «oktoberbarn». For Yazdan er det mai som gjelder.

– Hva skjer da?

– Mine venner har rømt til andre land. Jeg kan gjøre som dem. Jeg vil jo ikke dø. Det er ikke så lett for en fyr på 17 år å leve i usikkerhet. Jeg vil bare leve et liv, få utdanning, jobbe, betale skatt. Her i Rana hadde jeg noen, men nå er jeg alene. Igjen. Det er ikke så lett å holde på håpet da. Men jeg kan ikke gi opp heller. Jeg vil jo leve, sier Yazdan.

Fakta

443 av 913 asylbarn som har fått midlertidig opphold, har forsvunnet siden ordningen med midlertidighet ble innført i 2009. ifølge tall NOAS og Redd Barna har hentet ut fra UDI.

47 prosent av asylbarna har i 2017 fått beskjed om at de må ut når de fyller 18 år

 

Kommentarer til denne saken