Tre og en halv måned har gått siden jeg flyttet fra Bodø til Mo i Rana. Opprinnelig er jeg fra Sørlandsperlen Risør, men jeg kan likevel skryte på meg at jeg er kvart nordlending. Bestefar Ivan var nemlig fra Kvaløya. Så kanskje det er det som gir kallet om å holde seg nordpå, selv om kontrastene er store fra bibelbeltet i sør. Hvilke kontraster, spør du?

En spøk jeg alltid bruker for å få de nordnorske til å le er å fortelle dem at det som er så fint med dere er at en trenger aldri å lure på hva en nordlending tenker, for de forteller det til deg uansett. Slik er det ikke på Sørlandet, men det er ikke den kontrasten jeg skal ta opp her i dag. Det er nemlig det fargerike språket deres. Spesielt i Rana og spesielt for en tilflytter.

For noen måneder siden var jeg og en kollega ute på oppdrag. I forbifarten presterte han å kalle en annen fører for «en snøtt». Hva betyr så dette, tenkte jeg. Til min fortvilelse ville ikke kollegaen fortelle hva dette søte ordet betydde. Etter mye om og men ble jeg fortalt ordets betydning, som fikk meg til å innse at det var kanskje ikke så søtt likevel. Det fikk meg også til å innse hvor ofte jeg sier «hæ» eller «hva mente du nå» på intervjuer. Derfor har jeg brukt hele sommeren på å lage en liten ordbok, enten for deg har glemt de gamle perlene eller for de som ikke skjønner bæret av hva ranværingene sier til deg.

Ranas ordbok for tilflyttere:

  • Abala: Sliten, trøtt (noe samtlige ranværinger var søndag morgen etter Verketfestivalen)
  • Ajysar: Raring, skøyerfant (muligens en som leker ding-dong-stikk)
  • Asarva: Utslitt, utbrukt
  • Aspektar: Artig fyr, en som skiller seg ut
  • Blautsjeta: Løs mage (ett ord kan si mer enn tusen forklaringer)
  • Fur: Ake, skli
  • Det er ulekt: Gruer meg
  • Fesja: Jente, ung pike
  • Får eg smøret: Kan du vennligst sende smøret (hvis en ranværing sier dette så er det faktisk for å spørre)
  • Gosjæke, gode: Klem (kanskje det eneste søte ordet du finner i denne ordboka)
  • Grubenramp: Gutter oppvokst på Gruben mellom 1970 og 1980. Dette skal visstnok være høyt stigmatisert.
  • Han/hun: Noe ranværinger liker å bruke foran et navn, men som ikke skal mistolkes som et fornavn (Eks.: Han-Ola er han Ola)
  • Jabbadya: Gjørme (altså, ikke hva Fred Flintstone sier før han skal på tur)
  • Karev: Bryfjes (en måte å si at vedkommende ikke bryr seg, ikke fotballspilleren)
  • Kelles: Hvordan (istedenfor å bare si hvordan, kan du bruke dette ordet for å framstå som en skikkelig ranværing)
  • Klar: Sliten (motsatt betydning av hva alle andre bruker ordet til)
  • Kronisk: Artig (ranværinger er så glad i å bruke ordet artig, at de har funnet på et til ord for det)
  • Kørv: Gutt (ikke svensk pølse, altså)
  • Mauken: Glidelås på buksa (ja, det kan høres ut som en fugl, men ikke rop dette ut i jaktsesongen)
  • Mellabar: Området som ikke er dekt under jakka og over buksa (ikke energibaren «mellombar»)
  • Mig: Tisse (ikke til å misforstås med det svenske ordet for «meg»)
  • Petæ: Å pirke (i samtale kan det bli sagt «ho for no å petæ på mæ»)
  • Rallemaks: Kjempegreier, utrolig kult
  • Rataskank: Ertekrok (en ranværing vil forklare at det betyr trollunger)
  • Rævakjos: Epleslang (kan tolkes som rævkjørt, men det er betydelig mer uskyldig)
  • Ser du lekt: Er det greit? (du skal ikke se noe, du spør faktisk om noe)
  • Skjegger: Skjelver
  • Slappsnøtt: Gamling (les lenger ned for forklaring på snøtten)
  • Slappsnøtt-benken: Gammelmannsbenk
  • Sleift: Glatt (skal ikke misforstås med sleipt, men noe muligens veien er under vinterstid)
  • Snytan/snyttj: Beruset
  • Snøtten: Det mannlige kjønnsorgan (skal ikke forveksles med hva du gjør når du pusser nesa)
  • Spilljerny: Helt ny
  • Svang: Sulten
  • Sveittpeis: En urenslig person (viktig å bemerke seg at dette er et skjellsord)
  • Tykje: Satan (ofte formuleres som han tykje, også et skjellsord)
  • Tykjebrainn: Ufin person (her kommer skjellsordene på rad og rekke)
  • Tøtta: Kvinnfolk
  • Utana: Utenfra (noe vi tilflyttere er her i Rana)

  • Ånnere: Ski

  • Åvindssjuk: Sjalu

Ord du bør vike fra: Mosjøen, Drevjamoen, Sandnessjøen, den nye flyplassen, vefsning.

For å teste ordboken i praksis – noen av ordene er veldig selvforklarende når du først vet hva det betyr, men enkelte ord kan sørge for uheldige situasjoner. Du skal ikke være redd for å ta i bruk dette fargerike språket, men det kan være lurt å vite i hvilke situasjoner de kan brukes i. Hvis du som tilflytter er ute på date med en ranværing, kan det love godt å si at du har det rallemaks med vedkommende. Om ei tøtta forteller deg at hun har blautsjeta kan det være lurt å utsette måltidet, selv om du er svang. En annen historie jeg ble fortalt var en ranværing som var sørpå, hvor det ble klar tale fra søringene om at å si «får eg smøret» er veldig direkte, kunne tolkes som kommanderende og du høres nærmest forbanna ut. På spørsmål om hva ranværingen egentlig burde si, ble vedkommende fortalt å si «kan du vennligst sende smøret». Så til oss som bor i Rana: du må for all del ikke si det vi sier sørpå, for å si vennligst til en nordlending vil det være du som fremstår forbanna. Muligens bli stemplet som en tykjebrainn, men mest sannsynlig ikke.

Det kan godt være at du, som meg, skjegger av feilene som kan oppstå på tvers av ordforrådet, men fortvil ikke. Etter disse månedene jeg har bodd her i Rana, så har jeg skjønt at ranværinger er som amerikanerne. De tar deg imot med åpne armer, de vil mer enn gjerne lære deg hva disse ordene betyr og du skal ikke se bort ifra at du blir invitert på en dram eller to. For ranværinger syns det er kronisk å være snyttj sammen med en utana.

Kanskje du har blitt litt klokere på vokabularet her på Mo, men du må ikke finne på å tro at selv om mauken er nede, snøtten er ute og du spør om «det er lekt», så er ikke ranværingen med på leken om de svarer «Eg e klar».

Om du ser at det er ord som mangler i ordboken for oss tilflyttere, vær vennlig å send det inn snarest. Vi kan ikke lenger leve i uvissheten.