Landbruks- og matdepartementet tilbyr jordbruksorganisasjonene 10,15 milliarder kroner i årets oppgjør.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte 27. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte 27. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen. Differansen mellom regjeringens tilbud og bøndenes krav er dermed på 1,35 milliarder kroner.

Staten tilbyr bøndene 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2022. Det er det samme som bondeorganisasjonene krevde.

– Dette vil kompensere for svikten i inntektsveksten i forhold til hva Stortinget forutsatte i fjor, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Tilbudet fra staten legger opp til utbetaling av kompensasjon for økte kostnader, samt å løfte inntektsnivået i næringen ytterligere allerede i år, skriver departementet videre.

Det skal derfor komme en tilleggsbevilgning på 1,8 milliarder, samt økninger i målprisene for melk, korn, poteter og grønt.

Årets oppgjør omhandler i realiteten to år, og det har gjort det ekstra krevende å sette opp et tradisjonelt tilbud denne gangen, skriver Landbruks- og matdepartementet i sin pressemelding.

I forkant av fjorårets oppgjør ble det protestert kraft, blant annet i Hemnes kommune, hvor bønder satte opp hvite trekors.

Bøndene i Hemnes protesterer mot statens tilbud i landbruksoppgjøret. Robin Sjøgård er leder i Hemnes Bondelag.

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret møter jordbrukets krav et godt stykke på kostnadskompensasjon, men ikke på inntektsløft, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

– For at bonden skal fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier Gimming.