Slår inn i ditt boliglån: Full forvirring før rentethriller

Av
DEL

Det hersker full renteforvirring blant ekspertene om Norges Bank setter opp renten denne uken. Men et flertall Nettavisen har spurt tror på økning, skriver Nettavisen.

Setter Norges Bank opp styringsrenten torsdag 19. september fra 1,25 til 1,50 prosent? Blir det en økning, tilsier det i utgangspunktet 2500 kroner i økte renteutgifter før skatt i året for et boliglån på 1 million, 5000 kroner for et lån på 2 millioner.

Økonomene er dypt uenige om hva Norges Bank bør gjøre, men fem av åtte ledende bankøkonomer tror det går mot en oppgang, viser en rundspørring fra Nettavisen Økonomi.

La oss likevel begynne starte med de som tror Norges Bank ikke gjør noe nå. Handelsbankens sjeføkonom Kari Due-Andresen har i lang tid argumentert for hvorfor sentralbanken ikke bør heve renten. Det betyr imidlertid ikke at hun tror renteøkningene er over.

- Jeg tror Norges Bank holder renten uendret, men signaliserer at styringsrenten fortsatt skal opp en til to ganger til, sier Due-Andresen til Nettavisen Økonomi.Gunnar Stavrum: Godt nytt for alle som frykter høyere boliglånsrente

Garantert økning

I Norges Banks renteprognoser fra juni er det 70-80 prosent for en økning i september, men 100 prosent sannsynlighet for en økning i desember. Due-Andresen mener derfor at utviklingen burde ha vært i tråd med, eller sterkere enn sentralbankens forventning, for at renten skal opp denne uken.

- Men internasjonale økonomiske utsikter og renteforventninger er svakere enn hva sentralbanken ventet, og det trekker ned. På den andre siden har globale risikoforhold bidratt til å svekke den norske krona, og det trekker opp, sier sjeføkonomen.

Hun mener disse to forholdene omtrent nøytralisere hverandre for den norske styringsrenten. Den norske økonomien utviklet seg omtrent som ventet, kanskje litt svakere, mens inflasjonen har vært svakere enn det Norges Bank så for seg. Sentralbnaken har som mål at kjerneprisstigningen over tid skal ligge rundt 2 prosent.

Vente og se

- Jeg mener dette i sum taler for at Norges Bank vil vente og se i september, altså holde styringsrenten i ro. Men de vil varsle at renten trolig skal opp enten i desember eller mars, sier Due-Andresen.

Hun peker på at sentralbankens uttalelse i august støtter at det ikke blir en renteheving nå. Da uttalte Norges Bank at «risikobildet internasjonalt gir økt usikkerhet om renteutviklingen fremover»

- Jeg mener denne setningen ble inkludert, nettopp for å indikere at sentralbanken hadde blitt mer usikker på om renten skulle opp allerede i september, sier Handelsbankens sjeføkonom.

Kronesvekkelse

Ser vi på rente- og valutabevegelsene siden forrige renteheving i juni, har følgende skjedd:

3-måneders pengemarkedsrente, som er en viktig signalrente for flytende boliglånsrenter, har steget noe fra 1,55 prosent til 1,67 prosent. Denne renten påvirkes i stor grad av styringsrenten til Norges Bank og forventningene til denne.

Den tiårige norske statsobligasjonsrenten styres primært av utviklingen i de tilsvarende tyske og amerikanske rentene. Tiårig norsk statsrente har bare falt så vidt fra 1,40 prosent til 1,38 prosent, etter en kraftig oppgang de seneste dagene.

Kronen har i perioden mot euro svekket seg fra kurs 9,67 til 9,95 og mot dollar fra 8,55 til 8,96. Kronesvekkelsen taler isolert sett for en ytterligere renteøkning.

Har endret syn

DNB Markets har endret rentesynet gjennom sommeren og nærmet seg Handelsbankens oppfatning. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier at for øyeblikket vokser norsk økonomi godt, og kapasitetsutnyttelsen er noe over det som er normalt.

- Sammen med en svak krone gir det isolert sett rom for å øke renten på dette møtet. På den andre siden er det høy usikkerhet knyttet til de økonomiske utsiktene ute. Handelskrigen mellom USA og Kina har eskalert betydelig i tiden etter at Norges Banks prognoser sist ble lagt fram i juni, sier Haugland.

Og usikkerheten knyttet til den nært forestående Brexit-fristen 31. oktober er høy. Men Haugland mener at selv om nøkkeltallene for norsk økonomi er gode, haster det definitivt ikke med å sette opp renten.

Dabber av

- Vi vet dessuten at oljeboomen som løfter økonomien vår nå, er i ferd med å dabbe markert av. Usikkerheten ute taler derfor for at Norges Bank i sum vil velge å senke tempoet med å heve rentene og heller sikte på et rentehopp i desember, spår Haugland.

Sjeføkonom Jan Andreassen i Eika Gruppen er den av økonomene som sterkest har argumentert for langvarige lave renter ute og hjemme.

- Det blir ingen renteøkning. Vi er nær konjunkturtoppen, med lavere økonomisk vekst, svakt stigende ledighet og gradvis svakere inflasjonsimpulser, sier Andreassen, og viser til den seneste regionale rapporten fra Norges Bank.

To rentekutt

Andreassen var sikker på at den europeiske sentralbanken i forrige uke kuttet innskuddsrenten til -0,1 prosent. Han tror amerikanske sentralbanken følger på med et kutt på 0,25 prosentpoeng onsdag. Denne beslutningen offentliggjøres etter at hovedstyret i Norges Bank formelt har tatt sin beslutning onsdag ettermiddag.

- Her hjemme merker vi de svakere vekstimpulsene først via svakere eksportmarkeder, deretter i form av lavere investeringer i brede lag av næringslivet. Oljeinvesteringene neste år blir ganske flate, men faller markert i 2021.

- Neste renteendring i Norges Bank blir et kutt, trolig mot slutten av neste år. Norges Bank bør ikke vingle. De må ikke sett opp renten nå, for så å måtte snu raskt og mye ned i nær fremtid, advarer Andreassen.

Langt over forventningene

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets venter derimot en økning i neste uke. Han peker på den seneste nettverksrapporten til Norges Bank, der signalene var litt svakere vekstutsikter i 3. kvartal.

Men, vekstforventningene er likevel langt over Norges Banks anslag på veksten i verdiskapningen (bruttonasjonalproduktet) de neste kvartalene. Og dessverre for de som sliter med store lån og anstrengt økonomi:

- Renten er underliggende for lav for husholdningene. Bare harde reguleringer holder så vidt gjelden i sjakk. Gjeldsveksten er fortsatt høyere enn inntektsveksten. Bankene rapporterer ikke om svakere etterspørsel etter kreditt. Boligprisene stiger ikke raskt, men raskt nok, og industrien går bra.

Svakere krone

- Dessuten er kronekursen svak, og svakere enn Norges Bank la til grunn i juni, sier Andreassen

- Hva taler mot en økning?- Arbeidsledigheten har flatet litt ut de siste månedene ut. Prisveksten er litt lavere enn anslått, og oljeinvesteringene topper trolig ut i andre halvår. Vi har ikke nødvendigvis sett effekten av de tre første renteøkningene, men vi har ingen signaler på at etterspørselen etter lån er borte, svarer sjeføkonomen.

- De internasjonale rentene har falt, men Norges Bank skal sette en rente som passer i Norge, ikke for eurosonen eller andre, fortsetter han.

Helt sikker

Nordea Markets har siden juni trodd på en renteøkning i september. De tolker den seneste nettverksrapporten fra Norges Bank helt annerledes enn DNB Markets.

- Norges Bank signaliserte en økning på møtet i august, og etter det har vi fått bra tall for norsk økonomi. Kronen holder seg svak, og oljeprisen holder seg oppe. Usikkerheten knyttet til handelskrig og Brexit har ikke økt, kanskje det motsatte, argumenterer sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea for at det blir en heving.

- Holder de renten uendret, er det fordi de vil se an utviklingen internasjonalt, sier Bruce.

Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB tror også på en heving. Det som taler for en økning til torsdag, er ifølge Dalstø at innenlandske nøkkeltall er sterke og på linje med spådommene til Norges Bank.

Ubalanser

- Selv om inflasjonen har vært litt lavere enn ventet, er kapasitetsutnyttelsen i økonomien økende, og kronen er svakere enn ventet. Et for lavt rentenivå over tid kan øke de finansielle ubalansene via boligprisene og gjeldsvekst, sier hun.

I motsatt retning taler dårligere utsikter for verdensøkonomien, som gjenspeiler seg i lavere internasjonale renter. Den økende usikkerheten ute kan bety en forsiktig vente og se-holdning, samtidig som utsiktene for høyere norsk inflasjon og prisstigning har avtatt.

- Men jeg tror Norges Bank vil bruke muligheten til å levere en siste renteøkning i neste uke og samtidig signalisere uendrede renter fremover og dermed en lavere rentebane, sier sjefstrategen.

Over trend

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank er en av de fem økonomene som venter en renteøkning. Norsk økonomi fortsetter å vokse over den såkalte trendveksten. Dette er den normale årlige veksttakten, som anslås til mellom 1,5 og 2 prosent.

- Dermed øker presset i økonomien, og lønns- og prispresset tiltar til tross for global avmatning. Samtidig er renten sannsynligvis lavere enn normalt. Det som eventuelt taler mot en økning, er høyere global risiko, sier Jullum.

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank peker på at på rentemøtet i august sa sentralbanken at «samlet sett tilsier ny informasjon at renteutsiktene for den nærmeste tiden er lite endret». Knudsen tror derfor på en økning.

- Norske nøkkeltall har vært omtrent som Norges Bank la til grunn. Mot en renteøkning taler usikkerhet knyttet til utviklingen fremover på grunn av Brexit og handelskrig. Det kan innebære at Norges Bank vil vente og se an utviklingen før de endrer renten, sier sjeføkonomen.

Artikkeltags