Resultatet av denne kostbare prosessen kan kort og godt kokes ned til at ledelsen skal flyttes fra Mo i Rana og sykehuset i Mosjøen skal nedlegges

Tidligere sykehusdirektør Jan Erik Furunes skriver i en kronikk i to deler et skråblikk på sykehushistorie og sykehusprosess. Del to publiseres ondag.

Tidligere sykehusdirektør Jan Erik Furunes skriver i en kronikk i to deler et skråblikk på sykehushistorie og sykehusprosess. Del to publiseres ondag. Foto:

DEL

Et skråblikk på sykehushistorie og sykehusprosess

Kronikk Dette er kronikk 1 av 2 med et skråblikk på sykehushistorie og sykehusprosess på Helgeland.

«Helseforetakets hovedkontor og ledelse legges til hovedsykehuset i Sandnessjøen». Slik lød benkeforslaget, etter en mye omtalt«kaffepause», og styrevedtaket i Helse Nord RHF 18.12.19 som omhandlet framtidig sykehusstruktur på Helgeland.

Historien har en egen evne til å gjenta seg – jamfør flertallsvedtaket i fylkestinget i Nordland i 1997.

Senere ble styrevedtaket i Helse Nord RHF bekreftet av helseminister Bent Høie i foretaksmøte 27.01.20.

En todelt løsning i Helgelandssykehuset HF mellom Mo i Rana (26.000 innbyggere) og Sandnessjøen (7.000 innbyggere), herunder avvikling av sykehuset i Mosjøen(13.000 innbyggere). Hovedansvaret for å realisere vedtaket påla helseministeren Helse Nord RHF som hadde konstruert vedtaket.

Eksterne og uavhengige utredninger anbefalte Mo i Rana som hovedsykehus ut fra både rekrutteringsmessige, faglige og økonomiske analyser. Flere titalls millioner kroner ble brukt på disse utredningene fra tunge kompetansemiljø i Norge. Resultatet av denne kostbare prosessen som startet i 2013, kan kort og godt kokes ned til at ledelsen skal flyttes fra Mo i Rana og sykehuset i Mosjøen skal nedlegges.

Vegen videre

Sykehusene i Mo i Rana og Sandnessjøen skal begge være akuttsykehus, slik det er definert i nasjonal helse og sykehusplan. Mo i Rana har i dag det største fagmiljøet og har vært best på økonomistyring. Mo i Rana er alene om å ha fullverdigakuttkirurgisk beredskap i både generell kirurgi og ortopedi. Og døgnberedskap i rus og psykiatri.

I den videre konseptfasen som sannsynligvis vil vare over 2 år, er det fem sentrale områder som vil skape nye utfordringer og ny strid:

  • Fordeling av pasientrettede funksjoner (flytting av tilbud fra Mosjøen og avklaring gastro- og kreftkirurgi etter ekstern evaluering).
  • Fordeling av administrative funksjoner (flytting av ledelse fra Mo i Rana og avklaringstab- og støtteplassering etter ukjente kriterier).
  • Fordeling av investeringsrammer (begrenset egenkapital der investeringsrammen allerede er redusert fra 3,5 til 2,5 mrd. kr.).
  • Manglende økonomisk bærekraft for et nytt sykehus i Sandnessjøen eller «omegn» (og nye lokaliseringsdiskusjoner lengre sør).
  • Manglende pasientgrunnlag i Sandnessjøen blant annet pga. omdømmetap og DMS i Brønnøy (og eventuelt DMS i Vefsn).

Noen av disse temaene vil bli omtalt nærmere senere, men først et kort tilbakeblikk på sykehushistorien og sykehusprosessen.

Et tilbakeblikk

Fram til 2002 var fylkeskommunene sykehuseier da staten overtok sykehusene. I 1997 sto slaget om hovedsykehuset mellom Mo i Rana og Sandnessjøen for første gang. Rana tapte voteringen i fylkestinget, men fikk revansj da Nordland fylkeskommune gravla vedtaket i 2000. Bakgrunnen var blant annet en ny akuttmelding til Stortinget.

I 2000 og 2001 var Rana sykehus blitt landets mest effektive sykehus. Nyoppnevnt helseminister Tore Tønne prioriterte derfor tidlig et besøk i Mo i Rana i 2000 og oppsummerte besøket slik til Rana Blad:

«Rana sykehus bør være et eksempel til etterfølgelse for hele sykehus-Norge. Tore Tønne visste før han ankom at Rana sykehus er et veldrevet sykehus. Det inntrykket har jeg fått forsterket i løpet av dagen».

Dette var noe av bakteppet da staten overtok sykehusene fra 2002. Det nye styret i Helse Nord RHF, med samfunnsmedisiner og professor Olav Helge Førde i spissen, utpekte Mo i Rana som hovedkontor i det nye statlige helseforetaket på Helgeland høsten 2001.

Mosjøen mistet den kirurgiske akuttberedskapen i 2006 etter et omstillingsprosjekt på to år. Sengekapasiteten ble redusert pga. høgt sykehusforbruk, spesielt i Sandnessjøen. Mo i Rana ble utpekt som ett av fem pilotsykehus i Norge med bakgrunn i Helseparkprosjektet.

Helseparkprosjektet resulterte i at daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen besøkte Mo i Rana i 2008 og han sa følgende til NRK:

«Den nye helseministeren tror Helgelandssykehuset kan danne modell for framtidas lokalsykehus. Jeg lar meg veldig inspirere av det som har skjedd på Helgeland. Helseparkprosjektet går rett i hjerterota på meg».

Ny reform

Sykehusreformen i 2001 innebar som nevnt statlig overtakelse. Sykehus ble slått sammen til helseforetak. Helseminister Tore Tønne ville rydde opp i sviktende sykehusøkonomi og uklare ansvarsforhold.

Den økonomiske adferden under fylkeskommunen var et uverdig spill inn mot fylkesting og mellom sykehus for å hente ut mest mulig tilskuddsmidler. «Gratis penger» til bygninger og utstyr med andre ord.

I det øyeblikket helseforetakene ble egne rettssubjekt og regnskapsloven grunnlag for økonomistyringen, ble også dette kostnader i sykehusenes regnskap på lik linje med personalkostnader. Det resulterte i en mer nøktern og likeverdig tilnærming til alle investeringer.

Derfor har mange støttet opp om foretaksmodellen. Etter strukturendringene på Helgeland er det god grunn til å revurdere støtten til denne modellen. Og «profesjonelle» styrer som tar beslutning etter benkeforslag uten utredning og referanse til kunnskapsgrunnlaget.

Økonomisk bærekraft

Samtidig har styreleder i Helse Nord RHF, Renate Larsen, spredt et inntrykk at det finnes økonomi for et nytt stort sykehus i Sandnessjøen eller «omegn». Uten dekning i økonomiske bærekraftanalyser fra blant andre Deloitte, men tåkelagt av «varslingssaker», «bunadsgerilja»,«distriktsopprør», 12 ordførere og mikrofonstativ fra media.

Paradokset er at den sykehusenheten på Helgeland som i foretaksperioden fra 2002 har opparbeidet størst underskudd, tatt store innhogg i egenkapitalen og dermed redusert investeringsmulighetene i helseforetaket, «belønnes» i Helse Nord-systemet uten begrunnelse. Lojalitet,nøkternhet og tilnærmet økonomisk balanse i Mo i Rana «straffes» med tap av hovedkontor til Sandnessjøen.

Hvis god økonomisk styring er eliminert som verdi i styringssystemet for helseforetakene, er det en klar oppfordring til sykehusansatte. Det er bare åbruke opp pengene og helst mer til. Det er denne type økonomisk adferd som nå ser ut til å lønne seg i sykehus-Norge.

Det hører med til historien at Helgeland i mange år måtte kjempe i Helse Nord-systemet for en ny fordelingsmodell mellom sykehusene. En modell basert på objektive kriterier for budsjettfordeling. Og som erstattet ulike historiske rammer fra tre fylkeskommuner i Nord-Norge.

Nasjonal plan

Prosjektet«Helgelandssykehuset 2025» startet i 2013. Ledelsen i helseforetaket lanserte høsten 2014 fellessykehuset som eneste løsning for Helgeland. Rana kommune ba i høringen i 2015 om utredning også av en to-sykehus-løsning. Kommunens begrunnelse var at «regjeringens helse- og sykehusplan kan gi et faglig grunnlag for dette».

Tilbakemeldingen fra styret i Helgelandssykehuset HF var at «to sykehus er en utopi». Et synspunkt som også ble støttet av kommuner sør for Korgfjellet. Det samme HF-styret har også forsøkt å stoppe investeringene i nødstrøm, steril sentral og operasjonsstuer i Mo i Rana.

Snuoperasjonen ble iverksatt ved inngangen til 2016 av Helse Nord RHF. Bakgrunnen varer kjennelsen at den nasjonale planen ga mulighet for en modell med storeakuttsykehus og akuttsykehus. Prosjektet «Helgelandssykehuset 2025» skulle imidlertid ikke vært iverksatt før den nasjonale helse- og sykehusplanen ble behandlet av Stortinget.

Haddehelseforetaket ikke iverksatt prosessen, kunne Mo i Rana blitt utpekt avhelseminister Bent Høie i den nasjonale planen med et stort akuttsykehus. I likhet med f.eks. Harstad og Stokmarknes som kan sammenlignes med Mo i Rana. Stortingsbehandlingen senere modifiserte helseministerens tilrådninger.

Jan Erik Furunes,
Sykehusdirektør 2000-2011

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags