Kronikk 2 av 2

I den forrige kronikken om rapporten til Menon Economics, «Ringvirkninger og samfunnseffekter av Freyrs etablering i Mo i Rana», ble verdiskapingen og befolkningsveksten belyst. I denne kronikken vil noen av behovene og nødvendige tiltak bli diskutert.

Kapasitetssituasjonen i Nordland i dag er slik at den arbeidskraften som etterspørres fra Freyr i første omgang må importeres fra andre steder i Norge og fra utlandet. Det er spesielt behovet for fagskole- og yrkesfaglig utdannede som forventes å være stort. Batteriproduksjon er en relativt ny industri og det betyr at det er mye usikkerhet knyttet til akkurat hvilke kompetanser og utdanningsforløp som vil kreves.

Angående rekruttering så er allerede i dag situasjonen utfordrende. Menon har intervjuet flere aktører i offentlig sektor som påpeker at rekruttering er en av de største utfordringene de står overfor for å drifte tjenestilbudet. Det samme viser tall fra privat sektor. Dette er en utfordring som understreker viktigheten av en målrettet jobb med rekruttering. Etter Rana Utvikling sitt skjønn må vi jobbe strategisk og systematisk for å etablere en tydelig profilering og promotering av mulighetene som finnes i Mo i Rana, herunder ta tak i omdømme og attraksjonsarbeid. Det arbeidet som gjøres for å synliggjøre arbeidsmulighetene til FREYR kan også brukes i rekrutteringen av blant annet helsepersonell og pedagoger.

En mulig økning på 5000 innbyggere i løpet av fem år vil naturligvis ha en effekt på boligmarkedet. Det å sørge for nok boliger til de som skal flytte hit anses som en stor utfordring. Siden 2007 har det blitt bygget 1150 nye boliger, men de neste fem årene vil vi trenge minst 1800 flere boliger. En takt på 82 nye boliger (de siste 14 årene) må økes til i snitt 360 nye boliger per år i perioden 2022 til 2027. Dvs. mer enn en firedobling av antall boliger per år. Det sier seg selv at boligbyggingen må akselereres betydelig. Uten attraktive og ulike typer boliger, vil vi ikke få tilflytting.

Behovet for flere boliger reiser mange spørsmål. Hvor skal boligene bygges, hvordan skal de bygges, hva skal være i nabolaget, hvilke kvaliteter må være på plass, hva kan man kompromisse på og hva er attraktivt for tilflytting? Det mest hensiktsmessige og arealeffektive alternativet kan være å bygge høyt og sentralt. Er vi beredt til det? Eller skal vi heller bygge utenfor byen, med de utfordringer det medfører for trafikk, kø og nye klimautslipp? Heldigvis leser vi i nesten ukentlig i avisen at mange av byens eiendomsutviklere er i ferd med å realisere flere nye store prosjekter. Dette er veldig positivt.

Boligtypen det vil være mest behov for på kort sikt er leiligheter til leie. I Norge har vi lange tradisjoner på å eie våre boliger. Det er et særegent fenomen sammenlignet med andre europeiske land. Det vil gjøre at mange av de internasjonale tilflytterne vil ønske å leie, fremfor å eie boligen. Spørsmål som reiser seg er, hvem skal eie boligene som de nye tilflytterne skal leie? Hvem skal finansiere byggingen?

Fram til boligutbyggingen tar til med ønsket fart er det et stort behov for utleieenheter fra dagens boligmasse. I Rana i dag er det 1 (!) enhet til leie på Finn.no. I Bodø er det 60, i Narvik 18 og i Harstad 23. Hvorfor er det slik her hos oss? Hvorfor er det så få som ser verdien av å ha en leieboer (som finansierer deler av huslånet)?

Rapporten stiller spørsmål om alle krav til boliger er hensiktsmessige, spesielt kravene om parkeringsplasser og uteareal. Hvis man velger å endre kravene ved boligbygging må en gjøre det på en fremtidsrettet måte. Det er ingen som ønsker å bo i utrivelige nabolag, og det er ingen som ønsker utrivelige nabolag som naboer. God og helhetlig planlegging krever kompetanse og bruk av moderne løsninger. Hva med å etablere felles parkfond og bildelingsløsninger? Vi bør se til hvordan andre byer har håndtert spørsmålene om krav til boliger for inspirasjon, men også lærdom. Menon oppfordrer oss sterkt til å lære av erfaringene fra Skellefteå som ligger foran oss i løypa, og som har store utfordringer med å håndtere boligsituasjonen.

Økningen i antall barnefamilier og internasjonale tilflyttere, som nevnt i forrige kronikk, vil være positivt for Mo i Rana, men det krever også at vi står klar med et attraktivt offentlige tjenestetilbudet til de som flytter. Dette er spesielt viktig innen barnehage og grunnskole. Det er nødvendig å sikre at tilflyttede barnefamilier får tildelt barnehageplass etter kort tid, men også at informasjon om tilbudet er god og tilgjengelig på engelsk.

Internasjonal undervisning i grunnskolen er av betydning for vår attraktivitet. Mange potensielle ansatte for Freyr og deres leverandører vil vurdere skoletilbudet i Rana og spørsmål om hvorvidt deres barn kan få undervisning på engelsk vil være del av deres vurdering på hvorvidt de skal flytte til Mo i Rana eller ikke.

Som alle bedrifter vil FREYR i det lengre løp være avhengig av tilgangen på lokal kompetanse. FREYRs avtale med fylkeskommunen i 2019 om å være læreplassgaranti for 200 lærlinger er et eksempel på dette. Det viser et økt behov for lokal batterirelevant yrkesfaglig utdanning innen blant annet elektro, maskin og produksjonsteknikk. Her forventes det at fylkeskommunen tar avtalen om læreplassgaranti og det fremtidige behovet til etterretning i sitt arbeid med linjetilbudene.

Samtidig vil det være behov for kompetanse fra høyere utdanning. Opprettelsen av batterirelevante utdanningsmuligheter i Mo i Rana er nødvendig for å sikre kompetent arbeidskraft i et langsiktig perspektiv. Hvilken utdanningsinstitusjon som tilbyr studieprogrammet er av liten betydning. Det viktigste er at det opprettes raskest mulig og både Nord universitet, Universitet i Tromsø og NTNU har gode forutsetninger for å levere attraktive studietilbud på Campus Helgeland.

Et område som opptar flere er samferdsel og her må vi også forberede oss på endringer. Det er nemlig ingen overraskelse at en økning på 5000 innbyggere i Mo i Rana vil ha en effekt på trafikkbildet. Det er anslått at trafikkmengden vil øke med 20 prosent, og særlig E6 sør for Ranaelva og Fv. 810 vil merke økningen. Dette er samtidig strekninger som har kapasitetsutfordringer allerede i dag. For å unngå et varslet kaos bør det iverksettes tiltak på disse strekningene før Gigafabrikk 2 står ferdig i 2023.

Menon påpeker også at kollektivtransporten er lite benyttet og har et uutnyttet potensial. Flere avganger vil ikke bare være bra for miljøet og redusere biltrafikken, men kan også gjøre det enklere for ungdom å besøke hverandre.

Tilgangen på kraft er et viktig spørsmål som må adresseres. Freyrs batterifabrikker, deres leverandører og andre store industriprosjekter i regionen vil alle ha behov for kraft. Menon gir flere anbefalinger som kan løse kraftufordringene, deriblant økt produksjonen av fornybar energi. Kraftprisen den siste uken viser med all tydelighet at også vår region påvirkes av kaldt klima og at vi har behov for import av kraft. Akkurat nå rammes vi av at svenskene produserer lite vann og vindkraft. Elefanten i rommet her hjemme heter vindkraft.

Medvirkning og gode debatter er konstruktivt for enhver samfunnsutvikling. I sommer kunne man besøke Medvirkningsstua på Nytorget for å gi innspill i til Rana kommune sin nye kommunedelplan byutvikling. Resultatene fra dette arbeidet er i ferd med og ferdigstilles og vil bli offentlig tilgjengelig innen kort tid.

Vi står overfor noen paralleller til da jernverket ble vedtatt bygget i Mo i Rana. Det skulle skje raskt, og det skulle bli stort. Historien gjentar seg. Vi har bare tiden av veien, men vi må samtidig ta debatten om hva vi ønsker oss.

Skal vi bygge mer i høyden eller i urørt natur? Skal vi satse mer på kollektiv eller fortsette å være en bilby? Hvordan får vi utenlandske tilflyttere med i det lokaleidrettslaget? Hvordan blir vi god på integrering? Det er ikke alltid noen enten eller, men avgjørelser må tas på løpende bånd. Rapporten til Menon bør bli startskuddet på en stor offentlig diskusjon om hvordan vi ønsker nye Mo i Rana skal se ut. Jeg ser fram til engasjement gjennom avisinnlegg, seminarer, møter og ikke minst realisering av mange store og små prosjekter i både offentlig og privat sektor.

Ole M. Kolstad

Administrerende direktør, Rana Utvikling