Det var lillejulaften 2015. Trine Mari Aavitsland sto midt mellom putereolene på Jysk, sammen med døtrene på 19 og 13, da telefonen ringte, Trine Mari svarer og får beskjeden; «du har brystkreft».
Arvelig brystkreft
Hvert år får mer enn 3.300 kvinner og et lite antall menn i Norge, brystkreft. I noen familier er det mange som rammes, og da er det mulig at sykdommen er arvelig. Om noen har høyere risiko for kreft på grunn av arv, kan det avdekkes gjennom genetisk veiledning og gentest på sykehus.
I år arrangerer Brystkreftforeningen og Kreftforeningen Rosa sløyfe-aksjonen for 18. gang, og for første gang rettes oppmerksomheten mot arvelig brystkreft.
– Jeg har to døtre. Da jeg som 41-åring fikk diagnosen brystkreft og samtidig tilbud om å la meg genteste, var jeg aldri i tvil om å ta blodprøven som skal til. Lettelsen da brevet kom om at jeg ikke har det arvelige genet, var fantastisk. Jeg kunne forsikre jentene mine om at de ikke har større sjanse enn andre til å få brystkreft enn andre, selv om moren deres fikk sykdommen, sier Trine Mari Aavitsland før hun legger til:
– Ikke alle tenker som meg, men jeg ville vite, for kunnskap ville enten hjelpe døtrene mine til å ta valg, eller til å føle seg trygg.
Arvelige genfeil er skyld i nærmere 150 brystkrefttilfeller hvert år.
– Vårt håp er at flere som er bærere av slike genfeil skal få vite det, og få hjelp. Det vil redde flere liv. Aktiv overvåking eller forebyggende operasjon før man blir syk, reduserer risikoen for kreft og forbedrer prognosene dersom kreften rammer, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.
Trine Mari Aavitsland oppdaget kulen på oversida av brystet, litt tilfeldig. Først tenkte hun det var en hoven kjertel, men den gikk ikke bort. Da hun innviet mannen sin i funnet, var det ikke lenger snakk om å «se det an».
– Jeg fikk klar beskjed om å komme meg til legen. Fire dager senere var jeg i Bodø til mammografi, biopsi og ultralyd. Det var ei uke før julaften, og jeg ble spurt om jeg ville ha svaret på prøvene med en gang de kom, eller vente til etter jul, forteller Trine Mari og fortsetter: – Du vil ikke gå og vente på en sånn beskjed.
Derfor sto hun mellom putereolene på Jysk lillejulaften da telefonen ringte.
– Jeg så hvem det var, så jeg gikk litt unna ungene før jeg svarte. Jentene mine visste hva det dreide seg om, og de så at noe ikke stemte. Det falt vel noen tårer, men jeg har verdens beste unger; «dette går bra, mamma», sa de. Før vi dro hjem tente vi lys på grava til faren min før vi dro hjem. Han døde av kreft da jeg var 17, sier Trine Mari og legger stille til:
– Vi tenner lys på grava hver lillejulaften. Det ble litt spesielt denne gangen.
Trine Mari Aavitsland legger ikke skjul på at det har vært tunge stunder.
Aggressiv type
– De første dagene sjekket jeg livsforsikringer og alt jeg trodde jeg burde ha orden på hvis det skulle gå som verst. Akkurat da så jeg ikke for meg at det kunne gå bra. 90 prosent overlever brystkreft, men jeg tenkte på de ti prosentene som ikke klarer seg, sier Trine Mari.
Som ganske raskt tok en ny manøver og bestemte seg for å bruke humor til å holde motet oppe hos seg selv så vel som hos familie og venner. 41-åringen skrev blogg gjennom sykdomsforløpet og hun har vært svært åpen om situasjonen sin.
– Overlegen på Brystdiagnostisk senter så alvorlig på meg da hun forklarte «det er ikke den snilleste typen brystkreft du har». Jeg bet meg merke i det, men hadde ikke tanke for å spørre hva, hvem, hvor. Men jeg fikk med meg epikrisen hjem og begynte å google, søke og lese meg opp. Jeg måtte vite alt, sier Trine Mari Aavitsland.
Den mest aggressive formen for brystkreft defineres som trippel-negativ Den står for 15 til 20 prosent av all brystkreft. Det var denne typen Trine Mari hadde. Hun har gjennomgått brystbevarende operasjon, cellegiftkur og stråling. Hormon- og antistoffbehandling har derimot liten eller ingen effekt på denne typen kreft.
– Jeg skulle ønske Rosa Sløyfeaksjonen ville rette søkelyset trippelnegativ kreft neste år. Det er så lite informasjon å finne om den, sier Trine Mari Aavitsland.
Håret har begynt å vokse ut igjen, denne gangen med krøller. 16. september hadde hun siste stråling.
– Det nytter lite å trekke kreftkortet nå for å oppnå fordeler. Det står ikke til troende når håret vokser igjen, ler 41-åringen, som har tenkt å gi seg selv den tida det tar å komme helt tilbake etter kreftsykdommen.
– Om noe, så har dette lært meg at livet; det er nå. Vil du noe, så gjør det – gjør det nå!
Viktig å vite om
Arvelige genfeil er skyld i cirka 150 tilfeller av brystkreft hvert år. Kunnskap om dette kan redde liv
– Håpet er at flere som er bærere av slike genfeil skal få vite det, og få hjelp, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.
Det antas at mellom 15.000 og 20.000 norske kvinner og menn er bærere av genfeil som øker risikoen for bryst- og eggstokkreft med mellom 60 og 90 prosent. Hittil har 5.000 fått påvist genfeil, og mange har tatt valg for framtida.
– Første steg er kjennskap til krefttilfellene i slekta di, sier styreleder i Bryskreftforeningen, Ester-Johanne Sande.
Rosa sløyfe markeres over hele verden i oktober hvert år.
Mandag 10. oktober kan du møte Rosa Sløyfes informasjonsbil i Mo i Rana sentrum.